Hevn eder ikke selv, mine elskede, men gi vreden rom! for det er skrevet: Meg hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, sier Herren. Rom. 12,19.
Å gi vreden rom er det positive uttrykk for ikke å hevne seg, en positiv reaksjon når andre får oss sinte. Ergrelse og sinne kan slå inn, og da blir det til hevntanker. Men da har mennesker som gjorde oss ondt, også fått gjøre oss onde, og det er verre. Derfor skal vi gi vreden rom i en positiv utløsning og overlate til Herren å ordne opp.
Abraham Lincoln lærte sin sekretær en praktisk måte til å gi vreden rom. Sekretæren kjente seg dypt fornærmet av en person og sa: «Jeg må straks skrive til den mannen og la ham vite hva jeg tenker om ham.» – «Ja, gjør det,» sa presidenten rolig, «skriv straks og si Deres tanker rett ut.» Så skrev den unge sekretæren et brev og sparte ikke på uttrykkene. «Det er godt,» sa Lincoln leende da sekretæren leste brevet for ham. – «Skal jeg så sende det?» spurte sekretæren. «Sende det!» utbrøt presidenten, «nei, det er nettopp det De ikke skal gjøre. Nå er det bare å rive det i stykker. De har lettet Deres sinn, og det er alt som trenges.»
Guds ord viser oss en ventil som gir vreden rom, og det er å tale ut med Gud om saken i bønn. Slik bønn er ikke bare forbønn for fiendens skyld, men like meget bønn for vår egen skyld. For vårt gudsliv er i fare når vreden får makt i oss. I bønnen overlater vi vår sak helt til Gud, og i bønnen slipper vi Guds Ånd til og Jesu Kristi sinn. Frukten er saktmodighets ånd i seier over oss selv.
Kommentarer
Legg inn en kommentar