«Hans oppgang er så viss som morgenrøden,» Hos. 6,3.
Gud strekker til for alle. Han er dagens Gud, og han er nattens. Han er deres Gud som kan kalle seg dagens barn, og han er deres Gud som famler i mørket. Han har ingen spesielle favoritter. Vi er alle hans favoritter.
Profeten Hoseas oppfordrer til at vi med iver skal lære Herren å kjenne, og det er i den forbindelsen han sier at hans oppgang er så viss som morgenrøden. Det er som om han vil si at du alltid kan regne med Gud. Han er uforanderlig, alltid den samme. Slik hver dag kommer til oss, slik kommer Gud. Du som nå opplever mørke og natt, kan i morgen få se hans herlighet. Like sikkert som du kan regne med at det vil gry en ny dag over denne vår jord, like sikkert kan du regne med Gud. Han kommer oss i møte med sin miskunnhet.
Nå vil ikke dette si at Gud bare er til stede når vi ser ham i morgenrødens herlighet. Han er like mye til stede i midnattens mørke. Moses gikk inn i mørket der Gud var, og disiplene så Jesus komme gående på sjøen i den fjerde nattevakt. Paulus og Silas ble fylt av hans kraft i natten, og de hellige har til alle tider regnet med at han alltid er den samme. Det regnestykket er rett. Og for dem som har funnet fram til det, går rettferdighetens sol opp med legedom under sine vinger. De møter morgenrødens Gud og ser den nye dagen bryte fram. Som Jakob så solen rinne da han haltet fra Jabboks vadested etter sitt møte med Gud, går de en ny dag i møte. En dag med sol og skyer, med regn og vind, men en dag der han som åpenbarte seg i det tidlige morgengry, går med. Han har sagt at han hele dagen strekker ut hendene til sitt folk.
Kommentarer
Legg inn en kommentar