Himmelske skatter (V)

Av Edin Holme

«Hvem har jeg ellers i himmelen?» Salm. 73, 25.

Når vi taler om våre himmelske skatter, så må vi også tenke på at vi har en krone i himmelen.

Når de hellige forfattere taler om den himmelske salighet, så bruker de forskjellige betegnelser på den. Peter kaller den arven, den uforgjengelige og uvisnelige, den ubesmittede arv som er bevart i himlene. Johannes taler om at vi skal bli den Herre Jesus lik og se ham som han er – men når Paulus skal forestille seg herligheten, så former det seg for hans syn og tanke som en krone.

Alt dette er bilder. Men bak bildet lyser den evige herlighet.

Jeg liker godt Paulus' tanke om kronen. Her nede er vi i strid og kamp mot alt ondt. Her synker så ofte vårt hode i mismot, her bøyes vi så ofte under de tunge byrder. Men slik skal det ikke være bestandig. Det kommer en dag da vi skal krones. Da all vanære og skjensel er tatt bort, da alle fiender er overvunnet og vi er fri.

Det er godt å minnes dette.

Det skal oppildne oss i kampen. Det skal lyse for oss i natt og mørke – det skal hjelpe oss til å løpe på banen og til å holde ut til siste dag.

Snart er vi hjemme og står for tronen,
hva gjør det da om solen har oss brent?

Når hytten faller, så får vi kronen,
og dermed er jo alt elende endt.