«For jeg skammer meg ikke ved evangeliet; for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først –.» Rom. 1, 16.
Hvor mange er det ikke som elsker dette bibelordet – men som ikke har festet seg ved dette med jøden. Det er ikke bare slik at evangeliet er beregnet på at jødene skal få høre det og ta imot det til frelse – men jødene har førsteretten til det, sier apostelen. Evangeliet er en Guds kraft til frelse for jøde først –. Har du tenkt på det? Og handlet etter det?
Paulus taler om den gjelden han står i til hedningene. Jeg står i gjeld til greker og barbarer, sier han. Den samme gjeld står også vi i til hedningeverden, evangeliets gjeld. Men er dette sant, så er det ikke mindre sant at vi står i en tredobbelt gjeld til jødene!
Først står vi i den samme evangeliets gjeld til dem – som til andre. «Gå til de fortapte får av Israels hus», sa Jesus. Israel er det eneste folk som Herren uttrykkelig nevner ved navn i forbindelse med misjonsvirksomhet.
Dernest står vi i takknemlighetens gjeld til jødene. Den åndelige rikdom vi har er – menneskelig talt – en arv fra Israel. Det var gjennom jøder vi fikk Guds ord og åpenbaring.
Til sist: Alt det onde som fra den «kristne verden» har gått over jødene, forfølgelser, massehenrettelser, tvangsdåp – alt dette har økt vår gjeld til Israel. Gjeld ble lagt til gjeld ned gjennom århundrene.
Har du gjort noe alvorlig for å avbetale på din gjeld til Israel, Guds øyestein? Du vil da vel ikke møte Jesus uten å ha gjort noe for det folket som han elsket så høyt?
Kommentarer
Legg inn en kommentar