«Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret.» Es. 53, 4.
Disse ord som profeten Esaias har fått å skrive av Gud er ikke så påaktet av oss kristne i dag som de burde være, særlig av oss Lutheranere. Også i mitt liv var disse ord lenge ukjent. Jeg var mest opptatt av det Jesus hadde gjort for å forløse mitt liv fra Djevelens garn, og med det satt min sjel i frihet. Det er jo også det vesentligste og det største.
Men vi skal forkynne hele Guds råd! Da kan vi ikke la dette bli liggende uberørt – dette med helbredelse ved bønn i Jesu navn. For bare hør: Jesus gikk også inn under våre kår på den måten at han prøvde sykdom og lidelse. (Hebr. 4, 15) Han er prøvd i alt i likhet med oss. Så fullkomment menneske var Jesus. Men tenk for en guddommelig nåde – at som Jesus gikk helt inn for å ta bort våre synder ved sitt offer, så tok han også våre sykdommer på seg. Priset være Jesu navn! Han er mektig til å helbrede.
Du som leser disse linjer i dag og som kanskje er blitt prøvd i denne skole, har du talt ut med skolens mester – den store lege – om denne din svakhet og lidelse. Gud har i Jesus bedt oss om å gå til ham med våre sykdommer. Tusener er blitt hjulpet – også du har samme rett! Så vil vi som Jesus ba, da han kjempet i Getsemane, føye til i vår bønn: Skje din vilje. La oss bruke de midler Gud har stilt til vår rådighet. (Les Jakobs brev 5, 14–16) Så vær frimodig, handle etter Guds hellige ord. Den som tar sin tilflukt til ham, skal ikke bli skuffet.
Kommentarer
Legg inn en kommentar