«Så grublet jeg for å skjønne dette. Det var pinefullt for meg – til jeg gikk inn i Guds helligdom, da skjønte jeg. – Du leder meg ved ditt råd, og siden tar du meg opp i herlighet.»
Sal 73, 16–17 og 24
Livets gåter er mangfoldige, og de er plagsomme når vi grubler for å skjønne medgang og motgang og skjebnen i det hele. Vi forstår så godt den filosofen som sa at alle filosofer er triste. Vi har fått tanke og forstand for å bruke dem, men de rekker ikke til å løse livets gåter. Forsøker vi det, går det slik det gikk Asaf: Det var pinefullt for meg.
Asaf kjente en annen løsning og brukte den. Det pinefulle ved hans mange hvorfor Gud tillot så mange prøvelser for en Guds mann mens mange ugudelige syntes å gå fri, det forsvant da han gikk inn i Guds helligdom og så det hele i evighetens lys: «Da skjønte jeg,» sier han.
I Guds ords helligdom fikk Asaf lys ovenfra, fikk se at Gud ledet ham også i prøvelser ved sitt råd og ledet ham til herlighet. Slik blir den troende ledet til å se at Guds veier og tanker er høyere enn våre veier og tanker, slik himmelen er høyere enn jorden.
Gud kaller sine barn til daglig omvendelse fra spekulasjon til tro, og til den samme ydmyke erkjennelse av sin egen fornufts avmakt, slik Herren alltid kaller den urettferdige til å forlate sine tanker og omvende seg til Herren.
Det er hvile for både hjerte og tanke å gjøre slik Luther anbefaler: Det må ikke gå etter din forstand, men over din forstand. Senk deg ned i uforstand. – Din forstand gjør deg uforstandig. Dette likner Luther med at Abraham gikk ut fra sitt fedreland og ikke visste hvor han gikk hen. Han overgav seg til Guds viten og lot sin egen viten fare. Og han kom den rette vei, til det rette mål. – Gud leder oss ved sitt råd til sin herlighet, sier Asaf når hans tanker er blitt omvendt til Guds tanker.
Kommentarer
Legg inn en kommentar