Legedom:
Av Svein-Magne Pedersen
Miraklet er mer enn et isolert, guddommelig inngrep i vår hverdag. Miraklet setter oss på valg og får oss til å tenke. Fruktene av et mirakel er mange. Bibelen er full av beretninger om mirakler som forandret menneskers tro, liv og tenkemåte. Miraklet har forandret kongers hjerter og et lands lover og forordninger. Når Gud vil ha raske forandringer i et folk, sender han mirakler eller dom. Bibelen har mange beretninger om store omveltninger i et folks liv som bare skylder miraklet. Her er noen tanker som beskriver vår situasjon i dag. – En Jesus etter folks ønsker – eller Bibelens Jesus, og de utfordringer som miraklet kan skape:
Gi oss oppbyggelige, småpene prekener, slike som gjør at vi kan gå uanfektet hjem fra møtet. – Bare ikke miraklet, for her kommer Gud faretruende nær. Det skjer guddommelige ting i vår nærhet. Det gjør oss usikre.
Gi oss teologiske høyskoler som fyller intellektets behov. Gi oss muligheter for master- og doktorgrad på våre teologiske høgskoler. Det gjør oss stolte av egen innsats og fortreffelighet, og vår dyktighet blir større. – Bare ikke miraklet, for det er Gud alene om, og vi får ingen ære av det. Her blir vi tilskuere til Guds storhet og makt, og vi forstår lite av det, mens mastergrad og doktorgrad ikke har noe med miraklet å gjøre.
Gi oss en tannløs kristendom uten krav om fornyelse og moralske forbedringer. – Bare ikke miraklet, for det bringer Gud faretruende nær. Vi får ikke lenger leve i fred i vår bekvemmelighet.
Gi oss tradisjonell kristendom med tradisjonelle møter med en kirkesamfunns-teologi som passer som hånd i hanske til vårt menneskelige tenkesett. Her er ofte miraklet fjernt eller på trygg avstand. – Bare ikke miraklet, for det bryter i stykker trygge møteformer, og utfordrer troen.
Gi oss forutsigbare møter, slike som vi kan takle med vår fornuft og forstand og som bevarer roen i møtet. – Bare ikke miraklet, for det krever sin plass, og det spør ikke etter bekvemmelighet.
Gi oss prekener som ikke utfordrer for mye. – Bare ikke miraklet, for det utfordrer sløvheten og likegyldigheten og arresterer vantroen. Gi oss en litt liberal teologi som ikke tar Guds ord bokstavelig. – Bare ikke miraklet, for det stadfester at Guds ord er sant.
Gi oss en liten, ufarlig Jesus, en som vi kan takle i vårt samfunn uten å få motstand fra verden. For vi vil at alle skal trekkes til vår kirke. – Bare ikke miraklet, for det er med på å stadfeste at Jesus er Guds Sønn.
Gi oss rolige, sterile og strømlinjeformede møter uten rop og skrik og skrål. For de kan skremme bort folk fra møtene våre og gi rykter om usunne tilstander i vår kirke. – Bare ikke miraklet, for det bringer brå forandringer i menneskers liv som ofte slår ut i spontan, hørbar takk og pris. Noen ganger noe så ufordragelig som hopp og sprett og jubel. Det skader verdigheten i vår kirke, og kan gi oss dårlig rykte i byen. For her er vi kjente for å være sunne og oppegående. Folk skal føle seg trygge på våre møter og ikke bli skremt av utagerende, sjelelige opplevelser fra ustabile mennesker. For husk: Slike ting er ikke fra Gud, for Gud ga oss sindighets ånd.
Gi oss ledere som kan beskytte vår kirke mot karismatisk infiltrasjon, som kan hegne rundt vår kirkes identitet og holde helbredelsespredikanter langt borte fra våre kirkedører. – Bare ikke miraklet – for det skaper uro og splittelse. Fru Hansen vil ikke komme til vår kirke igjen etter at en helbredelsespredikant var her. For hun ble ikke helbredet. Hun bør heller fortsette å gå til dr. Olsen, som hun har gjort i mange år (uten å bli helbredet).
Gi oss heller sangere og musikere som kan trekke til seg det brede lag av folket. Slike som bygger opp vår felles norske kultur. Det er ikke så farlig om den kjente sangeren ikke tror så veldig mye på Gud eller lever et moralsk liv. Hvem gjør vel det? Vi må ha takhøyde i vår kirke. – Bare ikke miraklet og helbredelsespredikanter, for tenk hvor skuffet de kan bli som ikke blir helbredet. Dessuten vil presten eller pastoren få så mange i sjelesorg i etterkant av slike møter med mange skuffede mennesker. I tillegg varer møtene til langt på natt. Det kan være skadelig. Da er det bedre å gå til dr. Olsen når vi er syke, på tross av at hos dr. Olsen er det mange skuffede sjeler som ikke blir helbredet, og noe kriseteam for dem fins det knapt. Og noen venter i minst ett år for å få en operasjon, ikke bare noen timer. Andre dør i ventekø.
Gi oss flotte kirkebygg med sangere og musikere av beste klasse, som kan gi oss religiøs stemning og stor underholdning – for underholdningens skyld. – Bare ikke miraklet, for det mangler flyt og estetikk, glans og farge. Det er for rått og uten plan, forvirrende og sekterisk for moderne mennesker.
Og i dag – midt i alskens kirkelige tradisjoner har man glemt at Jesus først og fremst var helbredelsespredikant. Han kom for å helbrede! Og som sådan – hvor mange kirker ville ha tatt imot ham i dag hvis han hadde banket på vår kirkedør?
Summa summarum: Mange vil ha en Jesus som passer deres kirkelige tradisjon og religiøse erfaring best, og ikke alene slik Bibelen skildrer ham. Grunnen er klar: Det skaper for mange utfordringer. Slik blir mange kirker en borg for en falsk, fordreid og avstumpet Kristus. Kristus i vårt bilde. Kristus anno 2013. Det har skjedd før:
«Han kom til sine egne, og hans egne tok ikke imot ham.»
Av Svein-Magne Pedersen
Miraklet er mer enn et isolert, guddommelig inngrep i vår hverdag. Miraklet setter oss på valg og får oss til å tenke. Fruktene av et mirakel er mange. Bibelen er full av beretninger om mirakler som forandret menneskers tro, liv og tenkemåte. Miraklet har forandret kongers hjerter og et lands lover og forordninger. Når Gud vil ha raske forandringer i et folk, sender han mirakler eller dom. Bibelen har mange beretninger om store omveltninger i et folks liv som bare skylder miraklet. Her er noen tanker som beskriver vår situasjon i dag. – En Jesus etter folks ønsker – eller Bibelens Jesus, og de utfordringer som miraklet kan skape:
Gi oss oppbyggelige, småpene prekener, slike som gjør at vi kan gå uanfektet hjem fra møtet. – Bare ikke miraklet, for her kommer Gud faretruende nær. Det skjer guddommelige ting i vår nærhet. Det gjør oss usikre.
Gi oss teologiske høyskoler som fyller intellektets behov. Gi oss muligheter for master- og doktorgrad på våre teologiske høgskoler. Det gjør oss stolte av egen innsats og fortreffelighet, og vår dyktighet blir større. – Bare ikke miraklet, for det er Gud alene om, og vi får ingen ære av det. Her blir vi tilskuere til Guds storhet og makt, og vi forstår lite av det, mens mastergrad og doktorgrad ikke har noe med miraklet å gjøre.
Gi oss en tannløs kristendom uten krav om fornyelse og moralske forbedringer. – Bare ikke miraklet, for det bringer Gud faretruende nær. Vi får ikke lenger leve i fred i vår bekvemmelighet.
Gi oss tradisjonell kristendom med tradisjonelle møter med en kirkesamfunns-teologi som passer som hånd i hanske til vårt menneskelige tenkesett. Her er ofte miraklet fjernt eller på trygg avstand. – Bare ikke miraklet, for det bryter i stykker trygge møteformer, og utfordrer troen.
Gi oss forutsigbare møter, slike som vi kan takle med vår fornuft og forstand og som bevarer roen i møtet. – Bare ikke miraklet, for det krever sin plass, og det spør ikke etter bekvemmelighet.
Gi oss prekener som ikke utfordrer for mye. – Bare ikke miraklet, for det utfordrer sløvheten og likegyldigheten og arresterer vantroen. Gi oss en litt liberal teologi som ikke tar Guds ord bokstavelig. – Bare ikke miraklet, for det stadfester at Guds ord er sant.
Gi oss en liten, ufarlig Jesus, en som vi kan takle i vårt samfunn uten å få motstand fra verden. For vi vil at alle skal trekkes til vår kirke. – Bare ikke miraklet, for det er med på å stadfeste at Jesus er Guds Sønn.
Gi oss rolige, sterile og strømlinjeformede møter uten rop og skrik og skrål. For de kan skremme bort folk fra møtene våre og gi rykter om usunne tilstander i vår kirke. – Bare ikke miraklet, for det bringer brå forandringer i menneskers liv som ofte slår ut i spontan, hørbar takk og pris. Noen ganger noe så ufordragelig som hopp og sprett og jubel. Det skader verdigheten i vår kirke, og kan gi oss dårlig rykte i byen. For her er vi kjente for å være sunne og oppegående. Folk skal føle seg trygge på våre møter og ikke bli skremt av utagerende, sjelelige opplevelser fra ustabile mennesker. For husk: Slike ting er ikke fra Gud, for Gud ga oss sindighets ånd.
Gi oss ledere som kan beskytte vår kirke mot karismatisk infiltrasjon, som kan hegne rundt vår kirkes identitet og holde helbredelsespredikanter langt borte fra våre kirkedører. – Bare ikke miraklet – for det skaper uro og splittelse. Fru Hansen vil ikke komme til vår kirke igjen etter at en helbredelsespredikant var her. For hun ble ikke helbredet. Hun bør heller fortsette å gå til dr. Olsen, som hun har gjort i mange år (uten å bli helbredet).
Gi oss heller sangere og musikere som kan trekke til seg det brede lag av folket. Slike som bygger opp vår felles norske kultur. Det er ikke så farlig om den kjente sangeren ikke tror så veldig mye på Gud eller lever et moralsk liv. Hvem gjør vel det? Vi må ha takhøyde i vår kirke. – Bare ikke miraklet og helbredelsespredikanter, for tenk hvor skuffet de kan bli som ikke blir helbredet. Dessuten vil presten eller pastoren få så mange i sjelesorg i etterkant av slike møter med mange skuffede mennesker. I tillegg varer møtene til langt på natt. Det kan være skadelig. Da er det bedre å gå til dr. Olsen når vi er syke, på tross av at hos dr. Olsen er det mange skuffede sjeler som ikke blir helbredet, og noe kriseteam for dem fins det knapt. Og noen venter i minst ett år for å få en operasjon, ikke bare noen timer. Andre dør i ventekø.
Gi oss flotte kirkebygg med sangere og musikere av beste klasse, som kan gi oss religiøs stemning og stor underholdning – for underholdningens skyld. – Bare ikke miraklet, for det mangler flyt og estetikk, glans og farge. Det er for rått og uten plan, forvirrende og sekterisk for moderne mennesker.
Og i dag – midt i alskens kirkelige tradisjoner har man glemt at Jesus først og fremst var helbredelsespredikant. Han kom for å helbrede! Og som sådan – hvor mange kirker ville ha tatt imot ham i dag hvis han hadde banket på vår kirkedør?
Summa summarum: Mange vil ha en Jesus som passer deres kirkelige tradisjon og religiøse erfaring best, og ikke alene slik Bibelen skildrer ham. Grunnen er klar: Det skaper for mange utfordringer. Slik blir mange kirker en borg for en falsk, fordreid og avstumpet Kristus. Kristus i vårt bilde. Kristus anno 2013. Det har skjedd før:
«Han kom til sine egne, og hans egne tok ikke imot ham.»
Kommentarer
Legg inn en kommentar