VG
Kronikk av Hadia Tajik
Det jeg frykter mest, er ikke meningene til Peder Nøstvold Jensen alias Fjordman. Det er vår egen utilstrekkelighet til å imøtegå dem. Derfor støtter jeg Fritt Ords pengestøtte til bloggeren.
Fritt Ord understreker selv at viktige hensyn taler for å være forsiktig med en slik tildeling. De har under stor tvil likevel valgt å gi Nøstvold Jensen økonomisk støtte, med vekt på at han har et særskilt behov for å ytre seg etter å ha blitt koblet så sterkt til terrorangrepene 22. juli 2011. Jeg kan forstå at de har tvilt seg frem til denne konklusjonen.
Høyreekstrem
Nøstvold Jensen har høyreekstreme synspunkter. Terroristen selv utpekte ham som en viktig ideolog. Allerede har bloggeren en plattform i norsk offentlighet: Han har skrevet enkelte avisinnlegg og har diskutert direkte med samfunnsdebattanter på sosiale medier som Twitter.
I seg selv er ikke hans uttalelser et bidrag til et meningsfylt, demokratisk ordskifte, der han skriver om behovet for borgerkrig og deportasjon av muslimer. Men det han sier gir gjenklang hos enkelte: De dukker opp i kommentarfelt, i hatefulle skjermbrev og i bloggsfæren. Han er derfor viktig ikke bare som en inspirasjonskilde for terroristen Anders Behring Breivik, men også fordi han helt åpent står for synspunkter som de fleste andre med samme syn fremfører anonymt.
Hva forandrer pengestøtten fra Fritt Ord? Dels gir det ham muligens ytterligere anledning til å ytre seg, nå i bokform, fordi han får økt økonomisk handlingsrom til det. Det har han, som Fritt Ord påpeker, et særskilt behov for.
Dels ser enkelte ut til å mene at Fritt Ord gjennom sin pengestøtte til en viss grad legitimerer Nøstvold Jensens synspunkter. De skjenker ham ikke bare pengestøtte, men også sitt gode navn og rykte.
Ingen legitimering
Jeg deler ikke den vurderingen. Fritt Ord har ikke legitimert Nøstvold Jensens meninger. De har gjort det lettere for ham å gi ut en bok, å publisere meningene sine i en lengre, sammenhengende tekst. Det vil være vondt å lese. Men det vil samtidig gi oss muligheten til å imøtegå ham, grundig, til å vise hva demokratiet vårt er laget av.
Uavhengig av pengestøtten ville Nøstvold Jensen hatt sin ytringsfrihet. Pengene gjør det antakelig bare lettere å slippe til i bokform, slik at det ikke bare blir enkeltinnlegg i aviser eller i bloggsfæren.
Debatten som har fulgt viser at vi gjerne diskuterer ekstreme synspunkter, analyserer dem, avviser dem. Men først og fremst med hverandre, ikke med de som har slike synspunkter.
Det er dette Fritt Ords tildeling er med på å endre. De tvinger oss til å se en ekstremist i øynene, og diskutere med ham.
Å ville gå i rette med Nøstvold Jensens meninger handler ikke om å håpe at han da innser at han har tatt feil. Det gjør han nok ikke.
Det handler om å gi andre som kan la seg påvirke av ideene hans, større motstandskraft. Og det dreier seg om å vise alle som blir rammet av hans ønsker om etnisk rensing eller deportasjon, at de ikke står aleine mot slike som ham.
Det handler, til syvende og sist, om å forsvare vårt demokrati mot aggressive verbale angrep.
Ikke bare ved at vi, det gode selskap, får skjerpet argumentasjonen vår. Men også ved at ekstremister får oppleve å bli korrigert - direkte og som individer, ikke bare indirekte som gruppe. Og at denne korreksjonen finner sted ute i den store offentligheten. Når de stort sett bare snakker med hverandre, opplever de ikke direkte motstand. Når de bare blir omtalt og utskjelt som gruppe, øker det bare deres interne samhørighet og hat mot samfunnet utenfor dem selv. Når vi bringer dem ut i lyset, kan de få reell motstand. Og denne motstanden kan kanskje bevege meninger, om ikke Fjordmans, så kanskje andres.
Ikke i godt selskap
Antakelig handler reaksjonene i kjølvannet av tildelingen også mest om dette ubehaget. Hva gjør han her, Fjordman, plutselig midt i blant oss? Svaret på det er at det har han vært hele tiden, men vi har ikke sett ham eller hans like, eller tatt konsekvensene av ytringene hans alvorlig nok til å gå tilstrekkelig i rette med dem.
Slik jeg ser det løfter ikke Fritt Ord Nøstevold Jensen inn i det gode selskap. De inviterer oss, det gode selskap, til å skjerpe argumentasjonen mot ekstremisme og hatretorikk. Den invitasjonen bør vi ta. Evnen til å gå i rette med anti-demokrater er vårt demokratis beredskap.
Kronikk av Hadia Tajik
Fritt Ord understreker selv at viktige hensyn taler for å være forsiktig med en slik tildeling. De har under stor tvil likevel valgt å gi Nøstvold Jensen økonomisk støtte, med vekt på at han har et særskilt behov for å ytre seg etter å ha blitt koblet så sterkt til terrorangrepene 22. juli 2011. Jeg kan forstå at de har tvilt seg frem til denne konklusjonen.
Høyreekstrem
Nøstvold Jensen har høyreekstreme synspunkter. Terroristen selv utpekte ham som en viktig ideolog. Allerede har bloggeren en plattform i norsk offentlighet: Han har skrevet enkelte avisinnlegg og har diskutert direkte med samfunnsdebattanter på sosiale medier som Twitter.
I seg selv er ikke hans uttalelser et bidrag til et meningsfylt, demokratisk ordskifte, der han skriver om behovet for borgerkrig og deportasjon av muslimer. Men det han sier gir gjenklang hos enkelte: De dukker opp i kommentarfelt, i hatefulle skjermbrev og i bloggsfæren. Han er derfor viktig ikke bare som en inspirasjonskilde for terroristen Anders Behring Breivik, men også fordi han helt åpent står for synspunkter som de fleste andre med samme syn fremfører anonymt.
Hva forandrer pengestøtten fra Fritt Ord? Dels gir det ham muligens ytterligere anledning til å ytre seg, nå i bokform, fordi han får økt økonomisk handlingsrom til det. Det har han, som Fritt Ord påpeker, et særskilt behov for.
Dels ser enkelte ut til å mene at Fritt Ord gjennom sin pengestøtte til en viss grad legitimerer Nøstvold Jensens synspunkter. De skjenker ham ikke bare pengestøtte, men også sitt gode navn og rykte.
Ingen legitimering
Jeg deler ikke den vurderingen. Fritt Ord har ikke legitimert Nøstvold Jensens meninger. De har gjort det lettere for ham å gi ut en bok, å publisere meningene sine i en lengre, sammenhengende tekst. Det vil være vondt å lese. Men det vil samtidig gi oss muligheten til å imøtegå ham, grundig, til å vise hva demokratiet vårt er laget av.
Uavhengig av pengestøtten ville Nøstvold Jensen hatt sin ytringsfrihet. Pengene gjør det antakelig bare lettere å slippe til i bokform, slik at det ikke bare blir enkeltinnlegg i aviser eller i bloggsfæren.
Debatten som har fulgt viser at vi gjerne diskuterer ekstreme synspunkter, analyserer dem, avviser dem. Men først og fremst med hverandre, ikke med de som har slike synspunkter.
Det er dette Fritt Ords tildeling er med på å endre. De tvinger oss til å se en ekstremist i øynene, og diskutere med ham.
Å ville gå i rette med Nøstvold Jensens meninger handler ikke om å håpe at han da innser at han har tatt feil. Det gjør han nok ikke.
Det handler om å gi andre som kan la seg påvirke av ideene hans, større motstandskraft. Og det dreier seg om å vise alle som blir rammet av hans ønsker om etnisk rensing eller deportasjon, at de ikke står aleine mot slike som ham.
Det handler, til syvende og sist, om å forsvare vårt demokrati mot aggressive verbale angrep.
Ikke bare ved at vi, det gode selskap, får skjerpet argumentasjonen vår. Men også ved at ekstremister får oppleve å bli korrigert - direkte og som individer, ikke bare indirekte som gruppe. Og at denne korreksjonen finner sted ute i den store offentligheten. Når de stort sett bare snakker med hverandre, opplever de ikke direkte motstand. Når de bare blir omtalt og utskjelt som gruppe, øker det bare deres interne samhørighet og hat mot samfunnet utenfor dem selv. Når vi bringer dem ut i lyset, kan de få reell motstand. Og denne motstanden kan kanskje bevege meninger, om ikke Fjordmans, så kanskje andres.
Ikke i godt selskap
Antakelig handler reaksjonene i kjølvannet av tildelingen også mest om dette ubehaget. Hva gjør han her, Fjordman, plutselig midt i blant oss? Svaret på det er at det har han vært hele tiden, men vi har ikke sett ham eller hans like, eller tatt konsekvensene av ytringene hans alvorlig nok til å gå tilstrekkelig i rette med dem.
Slik jeg ser det løfter ikke Fritt Ord Nøstevold Jensen inn i det gode selskap. De inviterer oss, det gode selskap, til å skjerpe argumentasjonen mot ekstremisme og hatretorikk. Den invitasjonen bør vi ta. Evnen til å gå i rette med anti-demokrater er vårt demokratis beredskap.
Kommentarer
Legg inn en kommentar