Politiet advarer mot «parallelle samfunn»

Aftenposten

Av Frode Sætran, Arild M. Jonassen

Politirapporten Oslo 2022 tegner et bilde av fremtidige utfordringer for storbysamfunnet i Oslo, der såkalte parallelle samfunn anses som en reell trussel mot demokratiet.

Politiet forbereder seg på store utfordringer hvis parallelle samfunn får utvikle seg i Oslo. Den interne rapporten fra Oslo-politiet, som Aftenposten har fått tilgang til, viser til Sverige og andre land for å illustrere noe av det vi kan vente oss.

Rapporten advarer mot grupper som søker sammen for å endre dagens demokratiske spilleregler. Det påpekes hvor viktig det er at slike parallelle samfunn ikke får utvikle egne regler og kodekser som bryter med norsk lov. En slik utvikling vil ifølge rapporten undergrave folks tillit til fellesskapet og gi grobunn for korrupsjon og undergraving av rettsstaten.

«Voldelige politiserte og religiøse ekstreme miljøer utgjør en reell trussel mot samfunnet. Hendelser og uroligheter på ulike steder i verden kan raskt ende opp i en voldelig konflikt i Oslo», heter det.

Nettverk på tvers av nasjonalgrenser blir opprettet raskt.

Personer oppsøker likesinnede hvor det er pågående konflikter og kamphandlinger.

Dette er noe politimester Hans Sverre Sjøvold tar på det største alvor. Han viser til at det i Paris er områder politiet ikke går inn i, og at politiet i Stockholm ble lokket i bakhold under de nylige opptøyene der.

- Det er ille hvis vi får en utvikling der hele grupper av befolkningen står på utsiden av samfunnets normer og regler, sier Sjøvold.

«Visse ekstreme personer og miljøer er villige til å begå vold og drap for sin sak. Politiet må være oppmerksomme på en slik utvikling», advares det i rapporten.

Det vises til reaksjonene etter Muhammed-karikaturene og angrepene på det jødiske samfunnet i Norge, og til tilfeller der politiske flyktninger blir overvåket av spioner fra regimet de flyktet fra. Rapporten nevner et konkret eksempel fra Dale asylmottak, der en konflikt mellom tsjetsjenere og kurdere endte i et drap, som i dag har eskalert til en voldelig konflikt mellom det kurdiske og det tsjetsjenske og kurdiske miljøet både i Norge og i utlandet.

Rapporten knytter usikkerhet til generasjonen med unge menn med krigserfaring fra internasjonale militæroperasjoner. De fleste klarer seg bra, mens andre får store psykiske plager. Én utfordring er at de kan skade seg selv og andre. En annen er dem som senere søker seg sammen i negative, lukkede fellesskap, slike Hells Angels oppsto etter anen verdenskrig. Disse mennene har opparbeidet seg kunnskaper som er attraktive for kriminelle miljøer og som kan gi politiet store utfordringer.

Særlig et skrantende arbeidsmarked trekkes frem som en potensiell årsak til sosial uro, men også boligmangel, klimautfordringer, helse- og omsorgsutfordringer, brudd på demokratiske rettigheter og pandemier.

«Den store samfunnsendringen i vår region har medført store utfordringer for ulike grupper mennesker. Et spørsmål er om disse, isolert eller samlet vil utløse sosial uro grunnet sterk misnøye mot et offentlig system som både er urettferdig og som ikke klarer å dekke grunnleggende behov og goder», heter det i rapporten.

Kommentarer