Aftenposten:
Den ble bygget som kirke, omgjort til moské og gjenåpnet som museum. Nå har en gruppe muslimske tyrkere startet en kampanje for nok en gang å få be i Hagia Sofia
Hagia Sofia ble bygget i 537 og var verdens største gudshus inntil katedralen i Sevilla sto ferdig i 1520.
Da osmanerne under Mehmet II erobret Konstantinopel i 1453, ble kirken omgjort til moské.
Det fortsatte den å være inntil 1931 da Tyrkias sekulære landsfader Mustafa Kemal Atatürk stengte moskeen. Fire år senere åpnet Hagia Sofia som museum.
Ber om å endre status
Nå skal imidlertid en parlamentarisk komité vurdere hvorvidt Hagia Sofia skal få tilbake statusen som moské, skriver Hurryiet Daily News.
Bakgrunnen er en anmodning fra tre innbyggere i den nordvestlige provinsen Kocaeli. De tre innbyggerne la også ved en spørreundersøkelse gjennomført blant 401 personer der hele 97 prosent ønsket å gjøre om bygningen til moské og deretter åpne den for bønn. Det er ikke kjent hvorvidt undersøkelsen hadde vitenskapelig grunnlag.
Yndet turistmål
I tillegg har de folkevalgte mottatt 15 separate eposter fra innbyggere som ber om at Hagia Sofia blir åpnet for bønn.
Parlamentskomiteen skal nå sende saken ut på en slags høring der berørte parter og eksperter får uttale seg.
Hagia Sofia er blant de mest besøkte turistmålene i Istanbul og er spesielt kjent for sin massive kuppel. Kirken ble ferdigstilt i det bysantinske rikets storhetstid og regnes for å ha forandret arkitekturhistorien.
Bygget var blant kandidatene i avstemningen om verdens sju nye underverker i 2007, men nådde ikke opp i kampen mot Petra-ruinene i Jordan, Colosseum i Roma, Taj Mahal i India, Machu Picchu i Peru, mayaruinene Chichén Itzá i Mexico og Kristusstatuen i Rio de Janeiro.
Osmanere og Atatürk
De siste ukenes demonstrasjoner i Tyrkia har til dels vært rettet mot det mange sekulære tyrkere mener er en klar, islamistisk dreining hos regjeringen til statsminister Recep Tayyip Erdogan.
Erdogans parti AK er også blitt beskyldt for stadig å trekke frem arven fra Det osmanske riket i stedet for å holde seg til de strengt sekulære prinsippene til det moderne Tyrkias grunnlegger, Mustafa Kemal Atatürk.
Atatürk brøt båndene til den osmanske fortiden da han opprettet Tyrkia etter osmanernes nederlag i første verdenskrig.
Erdogan som har visjoner om å gjennopprette det Ottomanske Riket kaller Byzantium "Det mørkeste kapittelet i historien":
"The prime minister of Turkey Recep Tayyip Erdogan has called the time of Christian emperors in Byzantium “a dark chapter” in history. In Erdogan’s view, in the fifteenth century, after invasion of Constantinople by Muslims, began “the time of enlightenment,” reports Kath.net.
The speech of the conservative Turkish prime minister was made during the laying of the foundation of the new road bridge over the Bosphorus in Istanbul that took place on May 29–the anniversary of Ottoman invasion of the Byzantine empire 1453.
“We are continuing to write the history today,” said Erdogan during the ceremony.
The Turkish authorities have celebrated the anniversary of the victory over Byzantium by a series of festivities."
Med denne innstillingen er det ikke usansynlig å se for seg at Erdogan vil stille seg positiv til Islamsk bønn i Hagia Sophia.
Video fra Hagia Sophia som viser den vakre innsiden skjendet av sorte Islamske plaketter som symboliserer islamsk seier over Kristendommen.
Jeg har vært i Hagia Sophia og sett med egne øyne, en utrolig vakker Bysantisk Katerdral -KuffarVS.
Hagia Sofia ble bygget i 537 og var verdens største gudshus inntil katedralen i Sevilla sto ferdig i 1520.
Da osmanerne under Mehmet II erobret Konstantinopel i 1453, ble kirken omgjort til moské.
Det fortsatte den å være inntil 1931 da Tyrkias sekulære landsfader Mustafa Kemal Atatürk stengte moskeen. Fire år senere åpnet Hagia Sofia som museum.
Ber om å endre statusNå skal imidlertid en parlamentarisk komité vurdere hvorvidt Hagia Sofia skal få tilbake statusen som moské, skriver Hurryiet Daily News.
Bakgrunnen er en anmodning fra tre innbyggere i den nordvestlige provinsen Kocaeli. De tre innbyggerne la også ved en spørreundersøkelse gjennomført blant 401 personer der hele 97 prosent ønsket å gjøre om bygningen til moské og deretter åpne den for bønn. Det er ikke kjent hvorvidt undersøkelsen hadde vitenskapelig grunnlag.
Yndet turistmål
I tillegg har de folkevalgte mottatt 15 separate eposter fra innbyggere som ber om at Hagia Sofia blir åpnet for bønn.
Parlamentskomiteen skal nå sende saken ut på en slags høring der berørte parter og eksperter får uttale seg.
Hagia Sofia er blant de mest besøkte turistmålene i Istanbul og er spesielt kjent for sin massive kuppel. Kirken ble ferdigstilt i det bysantinske rikets storhetstid og regnes for å ha forandret arkitekturhistorien.
Bygget var blant kandidatene i avstemningen om verdens sju nye underverker i 2007, men nådde ikke opp i kampen mot Petra-ruinene i Jordan, Colosseum i Roma, Taj Mahal i India, Machu Picchu i Peru, mayaruinene Chichén Itzá i Mexico og Kristusstatuen i Rio de Janeiro.
Osmanere og Atatürk
De siste ukenes demonstrasjoner i Tyrkia har til dels vært rettet mot det mange sekulære tyrkere mener er en klar, islamistisk dreining hos regjeringen til statsminister Recep Tayyip Erdogan.
Erdogans parti AK er også blitt beskyldt for stadig å trekke frem arven fra Det osmanske riket i stedet for å holde seg til de strengt sekulære prinsippene til det moderne Tyrkias grunnlegger, Mustafa Kemal Atatürk.
Atatürk brøt båndene til den osmanske fortiden da han opprettet Tyrkia etter osmanernes nederlag i første verdenskrig.
Erdogan som har visjoner om å gjennopprette det Ottomanske Riket kaller Byzantium "Det mørkeste kapittelet i historien":
"The prime minister of Turkey Recep Tayyip Erdogan has called the time of Christian emperors in Byzantium “a dark chapter” in history. In Erdogan’s view, in the fifteenth century, after invasion of Constantinople by Muslims, began “the time of enlightenment,” reports Kath.net.
The speech of the conservative Turkish prime minister was made during the laying of the foundation of the new road bridge over the Bosphorus in Istanbul that took place on May 29–the anniversary of Ottoman invasion of the Byzantine empire 1453.
“We are continuing to write the history today,” said Erdogan during the ceremony.
The Turkish authorities have celebrated the anniversary of the victory over Byzantium by a series of festivities."
Med denne innstillingen er det ikke usansynlig å se for seg at Erdogan vil stille seg positiv til Islamsk bønn i Hagia Sophia.
 |
| Jesusmosaikk Hagia Sophia |
Jeg har vært i Hagia Sophia og sett med egne øyne, en utrolig vakker Bysantisk Katerdral -KuffarVS.
Kommentarer
Legg inn en kommentar