Den dype mening

Av Ola Rise

Men Han er ikke de dødes Gud, men de levendes. For de lever alle for Ham. Luk. 20,38.

Hvis meningen med livet vårt var at vi skulle leve her et kort øyeblikk og så forsvinne, hvis graven var livets mål, ville alt være meningsløst. Nei, graven er ikke et punktum – et bunnløst mørke. Det kommer en oppstandelse – et evig liv. Og det gir livet den dype mening.

For det andre legger oppstandelsen det store ansvar inn over livet. Først ansvaret for meg selv, for min sjel. For slik som mitt liv er, slik vil min død bli, og slik vil det bestemme min tilværelse bak graven. Lever jeg med Kristus her, skal jeg i evighet få leve med ham der. Men lever jeg med ryggen mot Kristus, vender jeg meg bort fra Ham, vender Han seg en dag bort fra meg, med sitt alvorlige ord: Gå bort fra meg, jeg kjenner deg ikke! For et dystert alvor!

Og vi har ansvar for de andre, for våre kjære og dem vi omgåes. De er meg ikke uvedkommende. Jeg skal hjelpe dem, og det må jeg gjøre her.

Vi vet at en Paulus kunne avslutte livet slik: Jeg har stridt den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Så ligger da rettferdighetens krans rede for meg. – Men så var også hans livs motto dette: For meg er livet Kristus, og døden en vinning!