VG
Av Stian Eisenträger
Tallet på væpnede konflikter i verden har gått kraftig ned, men samtidig blir flere drept. Fredsforsker Håvard Strand er fremtidsoptimist.
32 aktive væpnede konflikter ble registrert i 2012, noe som er fem færre enn året før, skriver forskere ved konfliktdataprogrammet ved universitetet i Uppsala.
Tallene publiseres i en artikkel i den kommende utgaven av Journal of Peace Research.
Dermed er vi omtrent tilbake på nivået fra 2010, etter en betydelig oppgang i konflikter som følge av den arabiske våren. Forskerne var spente på om dette var en dump i veien mot en stadig mer fredelig verden, eller om økningen mellom 2010 og 2011 var et brudd denne trenden.
- Årets konflikttall gir svar: vi ser ikke noen langvarig forverring, men tvert i mot en retur til den positive utviklingen som har preget de siste 20 årene. At den arabiske våren skulle være et brudd med trenden viser seg å være ubegrunnet, sier Håvard Strand, som er seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap (UiO).
Kraftig nedgang
- Like etter den kalde krigens slutt var det over 50 væpnede konflikter i verden. Med unntak av et par år på 2000-tallet må man helt tilbake til midten av 1970-tallet for å finne færre konflikter, sier Strand.
- Er verden blitt et mer fredelig sted?
- Min påstand er definitivt at verden blir mer og mer fredelig, sier Strand til VG.
Over tid har det vært en kraftig nedgang i de mest alvorlige konfliktene med mer enn 1000 drepte, men i fjor gikk antall drepte i verdens konflikter. Dette skyldes dette først og fremst borgerkrigen i Syria, som er den blodigste krigen på over ti år.
- Vi har ikke sett en så blodig konflikt siden krigen mellom Eritrea og Etiopia fra 1991 til 2001 tok slutt, sier prosjektleder Lotta Themnér ved universitetet i Uppsala.
Utviklingen i enkelte andre større konflikter, som i Somalia og Jemen, bidro likevel til at så mange som 60.260 mennesker kan ha blitt drept i kamp i løpet av fjoråret.
Demokrati og fattigdomsreduksjon
- Under den kalde krigen ble mange kriger ført av blokkene via tredjepartsaktører. Etter den kalde krigen ble det slutt på dette. Væpnet konflikt ble anerkjent som et onde man skulle bekjempe, og den generelle støtten ble borte. I stedet har verden tatt aktivt grep for å få slutt på konflikter, blant annet gjennom fredsprosesser og fredsbevarende styrker. Å holde en konflikt gående er i tillegg veldig dyrt og krever store ressurser.
- Man har også en del strukturelle årsaker, som at verden er blitt rikere. Jeg skal ikke være kategorisk, men fattigdomsreduksjon er et fredstiltak, sier Strand og fortsetter:
- Det har også skjedd en demokratisering siden tidlig 1970-tall. Demokrati i seg selv er ikke fredsskapende, og et stabilt diktatur kan gjerne være mer fredelig enn et ustabilt kvasidemokrati. Det er for eksempel mye feil med Nord-Korea og Saudi-Arabia, men det er fredelig der. En del land som hverken er autokratiske eller demokratiske er ikke fredelige. På kort sikt kan demokrati være konfliktskapende, men på lang sikt fredsskapende, mener PRIO-forskeren.
Les mer HER...
Av Stian Eisenträger
Tallet på væpnede konflikter i verden har gått kraftig ned, men samtidig blir flere drept. Fredsforsker Håvard Strand er fremtidsoptimist.
32 aktive væpnede konflikter ble registrert i 2012, noe som er fem færre enn året før, skriver forskere ved konfliktdataprogrammet ved universitetet i Uppsala.
Tallene publiseres i en artikkel i den kommende utgaven av Journal of Peace Research.
Dermed er vi omtrent tilbake på nivået fra 2010, etter en betydelig oppgang i konflikter som følge av den arabiske våren. Forskerne var spente på om dette var en dump i veien mot en stadig mer fredelig verden, eller om økningen mellom 2010 og 2011 var et brudd denne trenden.
- Årets konflikttall gir svar: vi ser ikke noen langvarig forverring, men tvert i mot en retur til den positive utviklingen som har preget de siste 20 årene. At den arabiske våren skulle være et brudd med trenden viser seg å være ubegrunnet, sier Håvard Strand, som er seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap (UiO).
Kraftig nedgang
- Like etter den kalde krigens slutt var det over 50 væpnede konflikter i verden. Med unntak av et par år på 2000-tallet må man helt tilbake til midten av 1970-tallet for å finne færre konflikter, sier Strand.
- Er verden blitt et mer fredelig sted?
- Min påstand er definitivt at verden blir mer og mer fredelig, sier Strand til VG.
Over tid har det vært en kraftig nedgang i de mest alvorlige konfliktene med mer enn 1000 drepte, men i fjor gikk antall drepte i verdens konflikter. Dette skyldes dette først og fremst borgerkrigen i Syria, som er den blodigste krigen på over ti år.
- Vi har ikke sett en så blodig konflikt siden krigen mellom Eritrea og Etiopia fra 1991 til 2001 tok slutt, sier prosjektleder Lotta Themnér ved universitetet i Uppsala.
Utviklingen i enkelte andre større konflikter, som i Somalia og Jemen, bidro likevel til at så mange som 60.260 mennesker kan ha blitt drept i kamp i løpet av fjoråret.
Demokrati og fattigdomsreduksjon
- Under den kalde krigen ble mange kriger ført av blokkene via tredjepartsaktører. Etter den kalde krigen ble det slutt på dette. Væpnet konflikt ble anerkjent som et onde man skulle bekjempe, og den generelle støtten ble borte. I stedet har verden tatt aktivt grep for å få slutt på konflikter, blant annet gjennom fredsprosesser og fredsbevarende styrker. Å holde en konflikt gående er i tillegg veldig dyrt og krever store ressurser.
- Man har også en del strukturelle årsaker, som at verden er blitt rikere. Jeg skal ikke være kategorisk, men fattigdomsreduksjon er et fredstiltak, sier Strand og fortsetter:
- Det har også skjedd en demokratisering siden tidlig 1970-tall. Demokrati i seg selv er ikke fredsskapende, og et stabilt diktatur kan gjerne være mer fredelig enn et ustabilt kvasidemokrati. Det er for eksempel mye feil med Nord-Korea og Saudi-Arabia, men det er fredelig der. En del land som hverken er autokratiske eller demokratiske er ikke fredelige. På kort sikt kan demokrati være konfliktskapende, men på lang sikt fredsskapende, mener PRIO-forskeren.
Les mer HER...
Kommentarer
Legg inn en kommentar