Aftenposten
Av Stine Holberg Dahl
En ny studie viser at mange menn utsetter å få barn så lenge at det aldri blir noe av.
- Resultatet som overrasket oss mest var at hele utvalget uttrykte et ønske om å få barn, sier An-Magritt Jensen, professor i sosiologi ved NTNU, til forskning.no.
Sammen med forskerkollegene Anne Lise Ellingsæter og Merete Lie har hun intervjuet 90 kvinner og menn om barn og barnløshet.
Selv om alle svarte at de ønsket seg barn, viser tall at det er en kraftig nedgang i antall menn som blir foreldre.
Forskerne mener en viktig grunn er utsettelser. Årsaken til at mennene venter med å få barn, kan være kravet om å lykkes både på hjemmearenaen og i yrkeslivet.
- For 40 år siden var det ikke noe problem for yrkesaktive menn å få barn i Norge. Det var jo kvinnene som tok seg av barna og hjemmet. I dag forventes det at menn skal mestre arbeidslivet i tillegg til at de skal bidra hjemme og involvere seg i barna. Dette kan være en grunn til at færre menn får barn i dag, sier Jensen.
Flere mødre, færre fedre
Mens tall viser at antall fødsler faktisk har økt i Norge siden midten av 1980-tallet, er det likevel færre menn som blir fedre. Og barnløsheten er størst blant menn med arbeiderklassebakgrunn.
Tidligere er det lansert to teorier om hvorfor det er slik: Høyt utdannede menn får flere kull barn, mens lavt utdannede menn velges bort av kvinnene.
Den andre teorien er at menn selv velger bort å få barn.
Den nye studien peker på en tredje forklaring: Mange menn venter noen år med å få barn for å lykkes både hjemme og i yrkeslivet.
– Men for en del menn fører utsettelsen til at planen om å få barn aldri blir realisert. Livet går sin gang og blir som det blir, sier Jensen.
Det var først og fremst menn i øvre middelklasse som argumenterte om at tidspunktet ikke var riktig. Blant arbeiderklassen var mønsteret annerledes.
– Mange av de barnløse arbeideklassemennene som deltok i studien var enslige. De begrunnet barnløshet først og fremst med at de ikke hadde funnet en partner, sier Jensen.
Forskjell på teori og praksis
Margunn Bjørnholt er seniorforsker og daglig leder for det uavhengige forskningsinstituttet Policy and social research.
Hun tror at menn sier at de ønsker seg barn fordi det er forventet av dem.
- Det er uakseptabelt å være mann i dag og si rett ut at du ikke har lyst på barn. Idealet er ikke bare at du skal være far, men du skal være det på en bestemt måte; aktiv, nærværende og likestilt, sier Bjørnholt til oss.
Hun tror noe av forklaringen på at menn sier at de i teorien vil ha barn, men i praksis ender opp barnløse, er at de ikke vil gi slipp på sitt gamle liv.
- I dag byr livet på mange muligheter for selvrealisering. Du kan ha det veldig gøy veldig lenge, og så viser det seg at når hjertet bestemmer, prioriterer noen menn friheten foran barn, sier Bjørnholt.
Av Stine Holberg Dahl
En ny studie viser at mange menn utsetter å få barn så lenge at det aldri blir noe av.
- Resultatet som overrasket oss mest var at hele utvalget uttrykte et ønske om å få barn, sier An-Magritt Jensen, professor i sosiologi ved NTNU, til forskning.no.
Sammen med forskerkollegene Anne Lise Ellingsæter og Merete Lie har hun intervjuet 90 kvinner og menn om barn og barnløshet.
Selv om alle svarte at de ønsket seg barn, viser tall at det er en kraftig nedgang i antall menn som blir foreldre.
Forskerne mener en viktig grunn er utsettelser. Årsaken til at mennene venter med å få barn, kan være kravet om å lykkes både på hjemmearenaen og i yrkeslivet.
- For 40 år siden var det ikke noe problem for yrkesaktive menn å få barn i Norge. Det var jo kvinnene som tok seg av barna og hjemmet. I dag forventes det at menn skal mestre arbeidslivet i tillegg til at de skal bidra hjemme og involvere seg i barna. Dette kan være en grunn til at færre menn får barn i dag, sier Jensen.
Flere mødre, færre fedre
Mens tall viser at antall fødsler faktisk har økt i Norge siden midten av 1980-tallet, er det likevel færre menn som blir fedre. Og barnløsheten er størst blant menn med arbeiderklassebakgrunn.
Tidligere er det lansert to teorier om hvorfor det er slik: Høyt utdannede menn får flere kull barn, mens lavt utdannede menn velges bort av kvinnene.
Den andre teorien er at menn selv velger bort å få barn.
Den nye studien peker på en tredje forklaring: Mange menn venter noen år med å få barn for å lykkes både hjemme og i yrkeslivet.
– Men for en del menn fører utsettelsen til at planen om å få barn aldri blir realisert. Livet går sin gang og blir som det blir, sier Jensen.
Det var først og fremst menn i øvre middelklasse som argumenterte om at tidspunktet ikke var riktig. Blant arbeiderklassen var mønsteret annerledes.
– Mange av de barnløse arbeideklassemennene som deltok i studien var enslige. De begrunnet barnløshet først og fremst med at de ikke hadde funnet en partner, sier Jensen.
Forskjell på teori og praksis
Margunn Bjørnholt er seniorforsker og daglig leder for det uavhengige forskningsinstituttet Policy and social research.
Hun tror at menn sier at de ønsker seg barn fordi det er forventet av dem.
- Det er uakseptabelt å være mann i dag og si rett ut at du ikke har lyst på barn. Idealet er ikke bare at du skal være far, men du skal være det på en bestemt måte; aktiv, nærværende og likestilt, sier Bjørnholt til oss.
Hun tror noe av forklaringen på at menn sier at de i teorien vil ha barn, men i praksis ender opp barnløse, er at de ikke vil gi slipp på sitt gamle liv.
- I dag byr livet på mange muligheter for selvrealisering. Du kan ha det veldig gøy veldig lenge, og så viser det seg at når hjertet bestemmer, prioriterer noen menn friheten foran barn, sier Bjørnholt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar