Aftenkampen:
STIKLESTAD: Et nedgravd NS-monument ligger sentralt i striden om hva Norges mest symboltunge sted skal bety.
Olsokdagen 1944: I en storstilt seremoni reiser Nasjonal Samling (NS) en ni meter høy bauta et steinkast fra stedet der helgenkongen Olav den Hellige skal ha falt samme dato i 1030. Dekorert med solkors og scener fra Stiklestad-slaget, var monumentet et forsøk på å bruke stedets symbolverdi til å fremme NS’ politiske formål. Et knapt år senere lå den under bakken, revet av motstandsfolk og dekket av jord.
- Da bautaen ble revet, tenkte man at: «ser vi den ikke, finnes den ikke». Men den kommer stadig tilbake i offentlig debatt. Den gir ikke slipp, sier førsteamanuensis på Institutt for historie ved NTNU, Tor Einar Fagerland.
Han er blant dem som har tatt til orde for å grave frem steinen. Som medlem av et utvalg Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) nedsatte i 2006, mente han at en delvis avdekking vil skape ny debatt om denne delen av vår historie.
Ulmende strid
- Norsk nasjonalisme fremstilles ofte som positiv og inkluderende. NS' og Vigrids, Behring Breiviks og Varg Vikernes' ulike varianter av rasistisk nasjonalisme viser at ekstrem nasjonalisme også finnes i vårt samfunn. En delvis avdekking av bautaen vil medføre en synliggjøring av at politisk ekstremisme er noe som også finnes her, og ikke bare der, hos de andre, sier han.
Fagerland er ikke den første som har tatt til orde for å eksponere monumentet. Allerede i 1995 gikk fylkesmannen i Nord-Trøndelag inn for å avdekke monumentet, og i 2007 gjorde SNKs bautautvalg det samme. Men grunneier Fortidsminneforeningen sa nei.
- Bautaen sto der i ett år. En avdekking vil fremstå sensasjonspreget og løsrevet uten en grundig presentasjon av hele den politiske historien til stedet, forklarer leder i Nord-Trøndelag fortidsminneforening, Kolbein Dahle, og legger til:
- Men det er ikke sagt at beslutningen vil bli stående i all fremtid. Mange av skeptikerne, som hadde personlig kontakt med krigstiden, begynner å bli gamle.
Mer enn steinen
Men handler det bare om steinen? Ifølge konservator Per Steinar Raaen, som ledet SNKs bautautvalg, må debatten om NS-monumentet ses som én del av en større strid om Stiklestad.
- Dette er et av landets mest symboltunge steder, og det har foregått en kontinuerlig kamp om stedets betydning, sier han.
Fra høydedraget Olavsstøtten er plassert, skuer han utover åstedet for en av norgeshistoriens mest sentrale begivenheter. Her måtte Olav Haraldsson gi tapt for bondehæren 29. juli 1030. Kongens menn vant til slutt freden og Norge ble kristnet og samlet som nasjon.
- 1882 holdt Bjørnstjerne Bjørnson sin tale om «Selvstendighetens Æresfølelse» her, og i 1930 kom det 40 000 mennesker, inkludert kongen, dronningen og hele det offisielle Norge for å markere 900-årsjubileet for slaget, forteller konservatoren.
At Stiklestad var viktig for nordmenn, var det ikke tvil om. Det var også grunnen til at NS la beslag på stedet og fremstilte Vidkun Quislings nasjonsbyggingsprosjekt som en videreførings av Olav den Helliges.
Vil ikke assossieres med bautaen
Senere har ulike grupper og institusjoner kranglet om hvordan stedet skal utvikles og brukes. Da Biskop emeritus Gunnar Stålsett foreslo å etablere et multireligiøst senter her i 2011, var det mange som reagerte. Blant andre holdt «Stiklestadaksjonen» en markering. Gruppen har delt ut flyveblader, skrevet blogger og demonstrert.
- Vi ønsket å bevare Stiklestad som det er. Stiklestad er så sterkt forankret i den delen av kulturhistorien som knyttes til kristendommen, at stedet bør behandles på samme måte som steder med tilsvarende symbolverdi i andre kulturer og religioner. Man må gjerne ha interreligiøs dialog, men ikke her, sier Stiklestadaksjonens leder Eivind Lundager, som oppfatter senteret som ett av mange forsøk på å utvanne Stiklestads betydning som minnesmerke.
I en lignende markering i fjor foreslo flere aksjonister at stedet skulle omdøpes til «Mullah Krekars plass». Historiker Roy Vega, som deltok i markeringen, mener at diskusjonen om NS-bautaen har gjort det vanskeligere å føre en saklig debatt om Stiklestads rolle og betydning.
De som vil bevare stedet som et kulturhistorisk fotavtrykk, har blitt forsøkt assosiert med Quislings nærvær i 1944. Med slik spekulativ teknikk forsøker noen å kneble og avspore debatten, sier han.
For Per Steinar Raaen er Stiklestad et sted hvor meninger skal brytes. Han tror - og håper - at debatten om bauta og Stiklestads fremtid vil bli heftigere frem mot tusenårsjubileet i 2030.
- Det er viktig at ulike meninger kommer frem her, enten man liker dem eller ikke. Når det gjelder NS-bautaen er mitt prinsipielle syn at den bør avdekkes delvis, for å vise alle lag av historien på Stiklestad, sier han.
STIKLESTAD: Et nedgravd NS-monument ligger sentralt i striden om hva Norges mest symboltunge sted skal bety.
- Da bautaen ble revet, tenkte man at: «ser vi den ikke, finnes den ikke». Men den kommer stadig tilbake i offentlig debatt. Den gir ikke slipp, sier førsteamanuensis på Institutt for historie ved NTNU, Tor Einar Fagerland.
Han er blant dem som har tatt til orde for å grave frem steinen. Som medlem av et utvalg Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) nedsatte i 2006, mente han at en delvis avdekking vil skape ny debatt om denne delen av vår historie.
Ulmende strid
- Norsk nasjonalisme fremstilles ofte som positiv og inkluderende. NS' og Vigrids, Behring Breiviks og Varg Vikernes' ulike varianter av rasistisk nasjonalisme viser at ekstrem nasjonalisme også finnes i vårt samfunn. En delvis avdekking av bautaen vil medføre en synliggjøring av at politisk ekstremisme er noe som også finnes her, og ikke bare der, hos de andre, sier han.
Fagerland er ikke den første som har tatt til orde for å eksponere monumentet. Allerede i 1995 gikk fylkesmannen i Nord-Trøndelag inn for å avdekke monumentet, og i 2007 gjorde SNKs bautautvalg det samme. Men grunneier Fortidsminneforeningen sa nei.
- Bautaen sto der i ett år. En avdekking vil fremstå sensasjonspreget og løsrevet uten en grundig presentasjon av hele den politiske historien til stedet, forklarer leder i Nord-Trøndelag fortidsminneforening, Kolbein Dahle, og legger til:
- Men det er ikke sagt at beslutningen vil bli stående i all fremtid. Mange av skeptikerne, som hadde personlig kontakt med krigstiden, begynner å bli gamle.
Mer enn steinen
Men handler det bare om steinen? Ifølge konservator Per Steinar Raaen, som ledet SNKs bautautvalg, må debatten om NS-monumentet ses som én del av en større strid om Stiklestad.
- Dette er et av landets mest symboltunge steder, og det har foregått en kontinuerlig kamp om stedets betydning, sier han.
Fra høydedraget Olavsstøtten er plassert, skuer han utover åstedet for en av norgeshistoriens mest sentrale begivenheter. Her måtte Olav Haraldsson gi tapt for bondehæren 29. juli 1030. Kongens menn vant til slutt freden og Norge ble kristnet og samlet som nasjon.
- 1882 holdt Bjørnstjerne Bjørnson sin tale om «Selvstendighetens Æresfølelse» her, og i 1930 kom det 40 000 mennesker, inkludert kongen, dronningen og hele det offisielle Norge for å markere 900-årsjubileet for slaget, forteller konservatoren.
At Stiklestad var viktig for nordmenn, var det ikke tvil om. Det var også grunnen til at NS la beslag på stedet og fremstilte Vidkun Quislings nasjonsbyggingsprosjekt som en videreførings av Olav den Helliges.
Vil ikke assossieres med bautaen
Senere har ulike grupper og institusjoner kranglet om hvordan stedet skal utvikles og brukes. Da Biskop emeritus Gunnar Stålsett foreslo å etablere et multireligiøst senter her i 2011, var det mange som reagerte. Blant andre holdt «Stiklestadaksjonen» en markering. Gruppen har delt ut flyveblader, skrevet blogger og demonstrert.
- Vi ønsket å bevare Stiklestad som det er. Stiklestad er så sterkt forankret i den delen av kulturhistorien som knyttes til kristendommen, at stedet bør behandles på samme måte som steder med tilsvarende symbolverdi i andre kulturer og religioner. Man må gjerne ha interreligiøs dialog, men ikke her, sier Stiklestadaksjonens leder Eivind Lundager, som oppfatter senteret som ett av mange forsøk på å utvanne Stiklestads betydning som minnesmerke.
I en lignende markering i fjor foreslo flere aksjonister at stedet skulle omdøpes til «Mullah Krekars plass». Historiker Roy Vega, som deltok i markeringen, mener at diskusjonen om NS-bautaen har gjort det vanskeligere å føre en saklig debatt om Stiklestads rolle og betydning.
De som vil bevare stedet som et kulturhistorisk fotavtrykk, har blitt forsøkt assosiert med Quislings nærvær i 1944. Med slik spekulativ teknikk forsøker noen å kneble og avspore debatten, sier han.
For Per Steinar Raaen er Stiklestad et sted hvor meninger skal brytes. Han tror - og håper - at debatten om bauta og Stiklestads fremtid vil bli heftigere frem mot tusenårsjubileet i 2030.
- Det er viktig at ulike meninger kommer frem her, enten man liker dem eller ikke. Når det gjelder NS-bautaen er mitt prinsipielle syn at den bør avdekkes delvis, for å vise alle lag av historien på Stiklestad, sier han.
Kommentarer
Legg inn en kommentar