Boken «Norsk Jihad — muslimske ekstremister blant oss»

Sakset fra Dagbladet


ANMELDELSE: I sommer publiserte journalist og eks-radikaler Lars Akerhaug et bekjennelsesskrift på minervanett.no der han forklarte at han var gått fra å være venstreradikal — «et politisk syn uten rom for tvil» — til å bli tolerant liberaler.

Han hadde vært aktiv i rest-AKP og anti-globaliseringen, og omvendelsen følger kjente spor: Plutselig skjønte han at livet er mangfoldig.




Det er vel ikke verdens største aha-opplevelse, men hos Akerhaug gir den et fortrinn til å forstå ungdom som søker mot en intolerant verdensanskuelse i forsteinet forståelse av islam.

Såkalt vanlig norsk ungdom går inn i grupper som vil ha steining av utro kvinner, offentlig pisking og kapping av tyvers hender.

De fabler om «kalifatets» gjenopprettelse, legalt flerkoneri og ubegrenset tilgang på jomfruer i paradiset.  


Arabiske navn i morgengave

Boka «Norsk jihad» portretterer skikkelser i det ekstrem-muslimske miljøet, med intervjuer, reportasjer og kildestudier. Vi møter Arfan Bhatti, Mohyeldeen Mohammad, noen etnisk norske konvertitter (som har fått arabiske navn i konverteringsgave) og en del anonyme kilder som enten ikke tør stå fram eller som har bestemt seg for ikke å ville delta i boka likevel. Akerhaug gjør godt rede for dette. Ofte har personene tre identiteter. Et register ville hjulpet oss å finne fram i skogen av stereotype navn.  

Teksten virker veldokumentert og gir, til tross for sin klare avstandstagen, god framstilling av logikken i ekstremistenes resonnementer. Overgangen fra lokale konflikter til verdensomspennende jihad, med antisemittiske konspirasjoner som sentral ingrediens, kunne likevel med fordel vært ytterligere belyst.

Forfatteren spør seg hvorfor det har vært så lite fokus på algeriske ekstremister, når mange fra Algerie jo er sentrale i de internasjonale kampene.

Ja, det er pussig, men kan ha sammenheng med at ledende krefter i Vesten aldri har ønsket å ta inn over seg kompleksiteten i den algeriske tragedien. Og Algerie er et slående argumentet for den som prøver å rekruttere rotløs ungdom til kamp mot demokratiet.


Olje, gass, vin og geiter

I Algerie-konflikten finner du alt — olje og gass, fruktbart jordbruksland som brukes til å dyrke fransk vin mens geiter gresser i karrig ørkenlandskap, et demokratisk valg som ble torpedert fordi folket valgte «feil», og påfølgende bestialsk konflikt der Frankrike har støttet det korrupte diktaturet.

Er dette demokratiets tilbud? Ja, dessverre kan det se slik ut.

Men derfra til å drømme om en evig Guds lov som en gang i middelalderen ble åpenbart i en arabisk ørkenhule, med krav om lemlestelse av vantro og tildekning av jenter, er underlig. Bør ikke mennesker heller gå videre enn tilbake?  


Mye ugagn

Akerhaug er arabiskkyndig og har kommet seg inn i Facebook-grupper og andre fora. Han er en djerv journalist og skriver levende og nyansert. Han forteller at de som har vervet seg til hellig krig de siste ti årene er ca 500, fra hele Europa.

Det totale antall muslimske ekstremister i Norge skal være mellom 50 og 100.

Kanskje ikke mange, men også få mennesker kan stelle til stor ugagn. Og det vet Akerhaug fra sin tid på det han engang trodde var venstresiden.

Boken anbefales, og kan bestilles på Mifftorget HER