Trønder Avisa
Av
Teolog Idar Kjølsvik vil ha moské, synagoge og tempel på Stiklestad til 2030-jubileet. Et Stiklestad for muslimer, jøder og alle kristne.
– Vi må våge tenke radikalt annerledes og framtidsrettet rundt Olavsarven. Vi må ha en visjon som har i seg at den er inkluderende og at den skal prege hele samfunnet, ikke bare noen utvalgte trøndere med røtter til Olav sjøl, sier Kjølsvik, som legger fram sine visjoner i den nye boka « Stiklestad mot 2030».
Han mener Stiklestad 2030 må være noe helt annet enn det var under feiringen i 1930.
– Jubileet i 1930 samlet den største folkemengden i Norge noensinne. Alle biskoper, alle prester og 2 prosent av Norges befolkning var der. Jubileet var også høydepunktet og avslutning i oppbyggingen av Norge som nasjon, sier Kjølsvik.
– Eller det var avslutningen på den gode nasjonsoppbyggingen, den som hadde pågått gjennom hele 1800-tallet, mener han.
Fra da av kom det inn noe brunt og vondt. Dette har slått inn med varierende styrke. Quisling brukte Stiklestad som talerstol. I 2011 kjempet aksjonister med samme ideologi mot dialog troende imellom. Striden om det nasjonale og det flerkulturelle har ulmet siden 1930-tallet.
– Nasjonsfølelsen gled over i noe negativt, sier Kjølsvik.
Les mer i Trønder Avisa
Av
Teolog Idar Kjølsvik vil ha moské, synagoge og tempel på Stiklestad til 2030-jubileet. Et Stiklestad for muslimer, jøder og alle kristne.
– Vi må våge tenke radikalt annerledes og framtidsrettet rundt Olavsarven. Vi må ha en visjon som har i seg at den er inkluderende og at den skal prege hele samfunnet, ikke bare noen utvalgte trøndere med røtter til Olav sjøl, sier Kjølsvik, som legger fram sine visjoner i den nye boka « Stiklestad mot 2030».
Han mener Stiklestad 2030 må være noe helt annet enn det var under feiringen i 1930.
– Jubileet i 1930 samlet den største folkemengden i Norge noensinne. Alle biskoper, alle prester og 2 prosent av Norges befolkning var der. Jubileet var også høydepunktet og avslutning i oppbyggingen av Norge som nasjon, sier Kjølsvik.
– Eller det var avslutningen på den gode nasjonsoppbyggingen, den som hadde pågått gjennom hele 1800-tallet, mener han.
Fra da av kom det inn noe brunt og vondt. Dette har slått inn med varierende styrke. Quisling brukte Stiklestad som talerstol. I 2011 kjempet aksjonister med samme ideologi mot dialog troende imellom. Striden om det nasjonale og det flerkulturelle har ulmet siden 1930-tallet.
– Nasjonsfølelsen gled over i noe negativt, sier Kjølsvik.
Les mer i Trønder Avisa
Kommentarer
Legg inn en kommentar