Av CecilieJeg vil fortelle en liten selvopplevd historie, ikke noen stor sak men likevel noe som gjør meg veldig betenkt. I 1978 viste NRK for første gang den franske tegnefilmserien "Det var en gang et menneske" (Il était une fois l'homme). Jeg var ikke født ennå da, men jeg er sikker på at mange av dere som er noen år eldre enn meg kanskje husker denne serien godt. Serien viser menneskets historie fra steinalderen og frem til våre dager, og også inn i fremtiden slik serieskaperne forestilte seg den. Hver episode tok for seg historiske hendelser og personer, som f.eks. Romerriket, Marco Polo, Peter den Store osv., presentert på en enkel og lett forståelig måte for barn. Jeg var som sagt ikke født ennå da serien gikk på norsk TV første gang, men jeg fikk som barn med meg noen episoder da serien gikk i reprise på 90-tallet. Jeg syntes de episodene jeg så var både spennende og lærerike og det var nesten så jeg følte at jeg var en del av historien bare ved å se på. Dessuten var jeg glad i tegnefilmer så serien passet meg perfekt. Men etter hvert gikk serien i glemmeboken, som så mye annet man ser på TV. Helt til 2008 eller 2009 da jeg ved en tilfeldighet ble oppmerksom på at serien var gitt ut på DVD allerede i 2006, komplett med de originale norske stemmene. Denne bestemte jeg meg for å kjøpe! Endelig skulle jeg få oppleve hele serien som jeg som barn bare hadde sett enkelte episoder av. DVD-boksen ble innkjøpt og plassert i hylla, og der ble den stående i nesten ett år før jeg endelig fikk somlet meg til å begynne å se på den. Jeg bestemte meg for å se bare en episode pr. dag, slik at jeg virkelig kunne kose meg med de 26 episodene i flere uker. Som sagt, så gjort. Og alt var bare fryd og gammen. Men... Så kom jeg til episode 8, som hadde tittelen "Islams erobringer" (Les Conquêtes de l'Islam). Jeg hadde som vanlig laget meg en kopp deilig te og krøllet meg sammen i godstolen for å se på. Og plutselig... ...var episoden slutt! Men...men...tenkte jeg, det kan da umulig stemme? Den episoden var da uvanlig kort i forhold til de andre jeg hadde sett. Jeg sjekket på nytt de 7 første episodene og de hadde alle en spilletid på ca. 26 minutter. Deretter så jeg episode 8, om Islam, på nytt. Og det jeg fryktet stemte. Den hadde en spilletid på ca. 13 minutter. I løpet av de neste par dagene så jeg ferdig serien og merket meg spilletiden på alle episodene, og det viste seg at ALLE episodene varte ca. 26 minutter bortsett fra episode 8. Da bestemte jeg meg for å bli kriminell! Jeg lette opp to torrent-filer. Den ene med alle episodene fra den svenske DVD-utgivelsen av serien, den andre med de originale franske episodene (altså med fransk lyd). Fra begge disse to torrentene lastet jeg ned den gjeldende episode 8. Og hva tror dere jeg oppdaget? Jo, selvfølgelig...i både den svenske og franske versjonen hadde episode 8 full spilletid: ca. 26 minutter. Og der ender min lille historie. Som sagt, ingen stor sak, men jeg sitter igjen med noen tanker om dette. Er vi her i Norge blitt så politisk korrekte at til og med historiske fakta som ikke "passer inn" i dagens samfunn skal underslås og skjules? Er det på grunn av den økende muslimske befolkning i Norge at slik sensur utføres? Tåler ikke muslimer å høre fakta om sin egen voldelige historie? Eller er det rett og slett den vanlige frykten for at "noen" kan bli krenket og støtt? Jeg tenker nå mitt, men jeg har ingen endelige svar... PS: den DVD-boksen jeg skriver om her er en 6-disc boks som kom ut i 2006. Denne boksen er så vidt jeg vet ikke så lett å få tak i lenger. Jeg ser at en ny 4-disc utgave skal komme ut i juni i år. Jeg blir nok sannsynligvis å kjøpe denne også for å se om sensuren er beholdt, eller om man endelig kan få se også "Islams erobringer" i sin helhet på norsk. Jeg er ikke særlig optimistisk. Cecilie
Kommentarer
Legg inn en kommentar