Kronikk av WiWala
Der pågår for tiden en 2.generasjons orgelrevolusjon i kirkene verden over. Det skjer også denne gangen til de ortodokse organistenes fortvilelse og protester, og til de mer åpne og nysgjerrige er det i stor grad blitt en glede.
Når jeg skriver "igjen" og "denne gangen" vil vel de fleste forstå at noe lignende har skjedd også tidligere. De første kommersielle elektriske orglene kom allerede før 1920 (store eksperimentmodeller ble bygd allerede i 1890-årene, men det er en lang historie!) Pipeorgler krever etter 30-40 år omfattende service i form av oppgraderinger av mange slag, og det kan ofte på store orgler dreie seg om millionbeløp. Det var derfor en fantastisk løsning for disse kirkene når de første elektriske orglene kom i 1920-årene. De mest kjente var Wave Organ, Canada, og noen eksperiment-modeller fra Vierling i Tyskland. I 1930-årene kom så Everett Orgatron,- et elektrifisert harmonium produsert av pianofabrikken Everett i USA. Både Wave Organ og Everett Orgatron fikk et visst innpass i kirker.
Men de eksisterende orgeltypene på markedet måtte etter hvert gi opp når Laurens Hammond i Chicago lanserte sitt nye elektromagnetiske orgel - Hammond-orglet. Bare første året 1934-35 ble ca. 3000 orgler solgt til kirker. I Norge kom det første Hammond-orglet til Majorstuen kirke som da hette Prestenes kirke. Siden fulgte bl.a. Elverum kirke, og en lang rekke andre. Også NRK anskaffet 2 Hammond-orgler.
Daværende domkantor i Oslo, Arild Sandvold lovpriste det nye orglet, og holdt konsert på et i Universitets-aulaen i Oslo. Han ble kort etter nærmest verbalt lynsjet av Organistforbundet, som kalte det nye orglet et "elektrium" som angivelig var en falsum som ikke kom til å vare lenger enn vanlige husholdninsmaskiner. Men Hammond-orglet endte opp med over 70.000 kirke-installasjoner verden over - fra kapeller til katedraler. I år fyller hammond-orglet 80 år, og titusener av førkrigsmodellene - og frem til 1970-årene, er fortsatt i daglig bruk. Mange nyere pipeorgler har nok utåndet i mellomtiden! Hammond-orglet var praktisk talt vedlikeholdsfritt, kunne ikke bli ustemt, og tok minimal plass.
Rundt 1930 kom hva man kalte fotoelektriske orgler. De var basert på visuelle tone-strimler som var overført fra pipeorgler, som ved hjelp av fotoceller ble overført og forsterket til lyd. Man spilte altså på et fotoelektrisk orgel, men hørte klangen fra et pipeorgel!
Fra 1946 kom flere amerikanske orgler til, og ble konkurrenter til Hammond-orglet også til kirkebruk. Kort kan nevnes kjente navn som Conn, Baldwin og Wurlitzer.
Der kom flere tekniske generasjoner,- fra vacuumrør-baserte toner (radiorør) via transistorer fra rundt 1957 - til de første orglene med integrerte kretser fra slutten av 1960-årene.
Så kom den andre revolusjonen i 1970, da Allen Organ Company i USA lanserte verdens første digitale kirkeorgel. Tankegangen bak var i prinsippet lik de gamle fotoelektriske orglene,- d.v.s. klanger som var overført fra pipeorgler (samplet klang). Dette gjøres i dag etter langt mer moderne prinsipper som vi ikke skal komme nærmere inn på i dag, men digitale kirkeorgler (og kino/teater-orgler) har en forbløffende klang. Der er vel neppe noen i dag som hører forskjell på et pipeorgel og et digitalt orgel - hvor man jo følgelig hører klangen fra et pipeorgel. I dag kan altså en kirke (eller hvem som helst) anskaffe et temmelig stort digitalt orgel til fra 1: 10 del til 1:20 del av prisen for et tilsvarende pipeorgel! Og fabrikantene av digitale kirkeorgler finnes i dag både i USA og Europa - i alt over 20 fabrikanter. De gjør i dag svært god forretning, og kjøperne synes å være like godt fornøyd med disse nyvinningene.
Men de elektroniske hjemme-orglene, de såkalte spinett-orglene ser dessverre ut til å ha gått inn i historien - dessverre.
WiWala
Når jeg skriver "igjen" og "denne gangen" vil vel de fleste forstå at noe lignende har skjedd også tidligere. De første kommersielle elektriske orglene kom allerede før 1920 (store eksperimentmodeller ble bygd allerede i 1890-årene, men det er en lang historie!) Pipeorgler krever etter 30-40 år omfattende service i form av oppgraderinger av mange slag, og det kan ofte på store orgler dreie seg om millionbeløp. Det var derfor en fantastisk løsning for disse kirkene når de første elektriske orglene kom i 1920-årene. De mest kjente var Wave Organ, Canada, og noen eksperiment-modeller fra Vierling i Tyskland. I 1930-årene kom så Everett Orgatron,- et elektrifisert harmonium produsert av pianofabrikken Everett i USA. Både Wave Organ og Everett Orgatron fikk et visst innpass i kirker.
Men de eksisterende orgeltypene på markedet måtte etter hvert gi opp når Laurens Hammond i Chicago lanserte sitt nye elektromagnetiske orgel - Hammond-orglet. Bare første året 1934-35 ble ca. 3000 orgler solgt til kirker. I Norge kom det første Hammond-orglet til Majorstuen kirke som da hette Prestenes kirke. Siden fulgte bl.a. Elverum kirke, og en lang rekke andre. Også NRK anskaffet 2 Hammond-orgler.
Daværende domkantor i Oslo, Arild Sandvold lovpriste det nye orglet, og holdt konsert på et i Universitets-aulaen i Oslo. Han ble kort etter nærmest verbalt lynsjet av Organistforbundet, som kalte det nye orglet et "elektrium" som angivelig var en falsum som ikke kom til å vare lenger enn vanlige husholdninsmaskiner. Men Hammond-orglet endte opp med over 70.000 kirke-installasjoner verden over - fra kapeller til katedraler. I år fyller hammond-orglet 80 år, og titusener av førkrigsmodellene - og frem til 1970-årene, er fortsatt i daglig bruk. Mange nyere pipeorgler har nok utåndet i mellomtiden! Hammond-orglet var praktisk talt vedlikeholdsfritt, kunne ikke bli ustemt, og tok minimal plass.
Rundt 1930 kom hva man kalte fotoelektriske orgler. De var basert på visuelle tone-strimler som var overført fra pipeorgler, som ved hjelp av fotoceller ble overført og forsterket til lyd. Man spilte altså på et fotoelektrisk orgel, men hørte klangen fra et pipeorgel!
Fra 1946 kom flere amerikanske orgler til, og ble konkurrenter til Hammond-orglet også til kirkebruk. Kort kan nevnes kjente navn som Conn, Baldwin og Wurlitzer.
Der kom flere tekniske generasjoner,- fra vacuumrør-baserte toner (radiorør) via transistorer fra rundt 1957 - til de første orglene med integrerte kretser fra slutten av 1960-årene.
Så kom den andre revolusjonen i 1970, da Allen Organ Company i USA lanserte verdens første digitale kirkeorgel. Tankegangen bak var i prinsippet lik de gamle fotoelektriske orglene,- d.v.s. klanger som var overført fra pipeorgler (samplet klang). Dette gjøres i dag etter langt mer moderne prinsipper som vi ikke skal komme nærmere inn på i dag, men digitale kirkeorgler (og kino/teater-orgler) har en forbløffende klang. Der er vel neppe noen i dag som hører forskjell på et pipeorgel og et digitalt orgel - hvor man jo følgelig hører klangen fra et pipeorgel. I dag kan altså en kirke (eller hvem som helst) anskaffe et temmelig stort digitalt orgel til fra 1: 10 del til 1:20 del av prisen for et tilsvarende pipeorgel! Og fabrikantene av digitale kirkeorgler finnes i dag både i USA og Europa - i alt over 20 fabrikanter. De gjør i dag svært god forretning, og kjøperne synes å være like godt fornøyd med disse nyvinningene.
Men de elektroniske hjemme-orglene, de såkalte spinett-orglene ser dessverre ut til å ha gått inn i historien - dessverre.
WiWala
Kommentarer
Legg inn en kommentar