Aftenposten
Kronikk av Bjørn Stærk
Vestens store fantasi er at samfunnsmodellen vår er naturlig og attraktiv, og at alle andre enten er som oss, er i ferd med å bli det, skulle ønske at de var det, eller kan forstås i lys av oss.
I den britiske dokumentarfilmen Ageless Iraq fra 1954 møter vi et land som er i ferd med å tre ut av «fortidens skygger» og inn i den moderne og vestlige verden. Et land av stål, betong, olje, utdannelse, liberale ideer og «komfortable klær». Dagens irakiske ungdommer, sier fortelleren, vet at deres liv kommer til å bli bedre – mye bedre – enn de var for deres foreldre.
Landet fra 1001 natt skal nå endelig bli moderne – «se bare på disse selvsikre jentene i sine vestlige klær». Her er det ingen nasjonalister og fundamentalister, bare kongeparader og eksotiske bønnerop.
De irakiske ungdommene fikk ikke den fremtiden dokumentaren spådde. I stedet fikk de militærkupp, stormaktsspill, Ba’ath-partiet, Saddam Hussein, folkemord, krig med Iran og USA, borgerkrig og islamisme. Det fantes en sekulær arabisk drøm, men filmen forstår ingenting av den. Den ser bare et slags Lille-Britannia på vei ut av imperiets rede.
Filmen ble sponset av britisk oljeindustri. Men mest av alt er den et innblikk i fantasilivet til den vestlige verden i andre halvdel av 1900-tallet.
En fantasi hvor den vestlige samfunnsmodellen er den mest attraktive og naturlige av alle samfunnsmodeller, og vestlige stormakter leder de mindre utviklete landene inn i fremtiden med en vennlig, men myndig hånd.
Les mer i Aftenposten
Kronikk av Bjørn Stærk
Vestens store fantasi er at samfunnsmodellen vår er naturlig og attraktiv, og at alle andre enten er som oss, er i ferd med å bli det, skulle ønske at de var det, eller kan forstås i lys av oss.I den britiske dokumentarfilmen Ageless Iraq fra 1954 møter vi et land som er i ferd med å tre ut av «fortidens skygger» og inn i den moderne og vestlige verden. Et land av stål, betong, olje, utdannelse, liberale ideer og «komfortable klær». Dagens irakiske ungdommer, sier fortelleren, vet at deres liv kommer til å bli bedre – mye bedre – enn de var for deres foreldre.
Landet fra 1001 natt skal nå endelig bli moderne – «se bare på disse selvsikre jentene i sine vestlige klær». Her er det ingen nasjonalister og fundamentalister, bare kongeparader og eksotiske bønnerop.
De irakiske ungdommene fikk ikke den fremtiden dokumentaren spådde. I stedet fikk de militærkupp, stormaktsspill, Ba’ath-partiet, Saddam Hussein, folkemord, krig med Iran og USA, borgerkrig og islamisme. Det fantes en sekulær arabisk drøm, men filmen forstår ingenting av den. Den ser bare et slags Lille-Britannia på vei ut av imperiets rede.
Filmen ble sponset av britisk oljeindustri. Men mest av alt er den et innblikk i fantasilivet til den vestlige verden i andre halvdel av 1900-tallet.
En fantasi hvor den vestlige samfunnsmodellen er den mest attraktive og naturlige av alle samfunnsmodeller, og vestlige stormakter leder de mindre utviklete landene inn i fremtiden med en vennlig, men myndig hånd.
Les mer i Aftenposten
Kommentarer
Legg inn en kommentar