Langfredag – Jesu Kristi dag – og vår dag - det er fullbragt


Luk 23,33-46

Da de var kommet til det stedet som kalles Golgata, korsfestet de Ham der. Forbryterne ble også korsfestet, den ene på Hans høyre side og den andre på Hans venstre side. Men Jesus sa: «Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.» De delte klærne Hans mellom seg og kastet lodd om dem. Folket stod og så på. Men også rådsherrene som var sammen med dem, spottet og sa: «Han har frelst andre. La Ham nå frelse Seg Selv hvis Han er Kristus, Guds utvalgte.» Også soldatene spottet Ham, og de kom og tilbød Ham sur vin og sa: «Hvis Du er jødenes Konge, så frels Deg Selv.» Over Ham var det også laget en innskrift med greske, latinske og hebraiske bokstaver: DETTE ER JØDENES KONGE. En av forbryterne som hang der, spottet Jesus og sa: «Hvis Du er Kristus, så frels Deg Selv og oss.» Men den andre tok til motmæle, refset ham og sa: «Frykter du ikke engang Gud, når du ser at du er under den samme dom? Vi er det med rette, for vi får den lønn vi fortjener for våre gjerninger. Men Denne har ikke gjort noe galt.» Så sa han til Jesus: «Herre, husk på meg når Du kommer i Ditt rike!» Jesus sa til ham: «Sannelig sier Jeg deg: I dag skal du være med Meg i Paradis.» Det var omkring den sjette time, og det ble mørke over hele jorden til den niende time. Da ble solen formørket, og forhenget i templet revnet på midten. Etter at Jesus hadde ropt ut med høy røst, sa Han: «Far, i Dine hender overgir Jeg Min ånd.» Da Han hadde sagt dette, utåndet Han.


Dette er dagen da vår frelse skulle fullbyrdes. Dagen da hele frelsesverket skulle avsluttes.

To ting her:

Stans nå riktig lenge for dette, at Jesus har stundet etter den dagen, da din frelse skulle fullbyrdes – til tross for den uendelige lidelse det måtte koste Ham.

Gå ikke så snart forbi dette, for da går du glipp av noe vesentlig.

For dette dreier seg ikke om, å tilegne seg en boklig lærdom, og få den på plass, på papiret, og i hodet, men virkeligheten i, at Gud elsker deg så høyt, at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at du ved troen på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Han tenkte på deg, og Han tenker på deg. Det er nemlig Han som kommer/taler til deg, i det budskap du leser nettopp nå.

Den andre ting er – at nå, på denne bestemte dag i historien, så er det ikke bare avsluttet for Jesus selv, men også for oss – det er vår frelse som her fullbyrdes. Her er ikke bare porten til hvilen, men her er hvilen selv!

Ikke så underlig da – sett på denne bakgrunn – at denne dag i de engelskspråklige land, kalles «good friday.»

La oss prøve med et enkelt menneskelig bilde: En herre har dekket et stort bord, fullt av velsmakende retter, for fattigfolk, – men hva hjelper det deg, om du velger å sette deg i en krok, langt fra bordet? Bordet var dekket for alle, men ble bare til nytte for de mange, som satte seg der.

Langfredagsbudskapet handler virkelig om deg, – det er din frelse som tilveiebringes her – derfor må du gi akt på det som sådant også, – det er nemlig idet dette begynner å gå opp for ditt hjerte, at du trekkes til, – og faktisk setter deg, – ved «bordet.» Det er budskapet selv som virker dette, – det er altså, dypest sett, Herren selv som plasserer oss der.

Det er derfor kun én eneste ting, som kan stenge et menneske ute fra frelsen, – og det er ikke de groveste og mest avskyelige synder, – men vantro overfor ordet!

Det som da virker, at du går over fra å være blant de «alle,» til de «mange,» er altså budskapet selv, der hvor det får gjøre, og utføre, sin gjerning. Budskapet om Ham, som, ikke minst, på langfredagen, åpenbarer seg for deg, som din sanne frelser!

Dersom Gud lar deg få levedager, så vil du igjen få oppleve langfredag, og kan hende mange ganger ennå, – men spørsmålet til deg til slutt, får være: Er det blitt for deg, «Good Friday?»

Kommentarer