I forlengelse av debatten om homo-ekteskap blir det ofte fremført, at det ikke finnes noe vitenskapelig fundament for at homoseksuelle skulle være dårligere i stand til å føre en fullstendig normal tilværelse med familiemønstre, som på ingen måte forfordeler dem selv eller deres nærmeste, herunder eventuelle adoptivbarn.
Men nå har et grundig vitenskapelig studie påvist, at barn oppvokst hos homoseksuelle, hva enten det er deres adoptivbarn eller barn fra rugemødre, klarer sig markant dårligere senere i livet. Dette både hva angår forhold som trivsel, suksess eller økonomisk uavhengighet i tilværelsen.
En amerikansk professor i sosiologi Mark Regnerus undersøkte 3.000 voksne mellom 18 og 39, som vokste opp i flere forskjellige familiemønstre, herunder homofile par, lesbiske par, samt normale familier med biologisk far og mor.
Regnerus? undersøkelse viste helt klart at barn oppvokst hos biologiske, heteroseksuelle foreldre i gjennomsnitt hadde hatt de beste betingelsene for en optimal start på livet:
- De var i gjennomsnitt bedre utdannet som voksne.
- De var friskere fysisk og psykisk.
- De var mindre tilbøyelige til å bli stoffmisbrukere eller kriminelle.
Alt i alt utviste barn i alminnelige kjernefamilier med mor og far høyest grad av tilfredshet, og led også mindre av depresjon enn barn fra homoseksuelle miljøer.
Det mest påfallende kanskje er at undersøkelsen påviste, at barn oppvokst hos lesbiske var de som klarte seg aller dårligst senere i livet. Blant voksne personer som var oppvokst hos lesbiske foreldre hadde således 23 % vært utsatt for seksuelt misbruk i barndommen. Tilsvarende tall for barn fra heteroseksuelle familier med mor og far var 2 %. Disse hadde dessuten en markant høyere tilbøyelighet til å bli misbrukere eller kriminelle som voksne. 69 % av alle barn som var oppdratt av lesbiske, var på én eller annen form for offentlig støtte. Hos barn fra tradisjonelle mor/far-familier var tilsvarende prosentsats 17 % til sammenligning.
- Studien viser at homofile rettigheter går ut over barn.
Denne nye vitenskapelige undersøkelsen sår alvorlig tvil om en annen eldre undersøkelse fra 2005, utarbeidet av American Psychological Association (APA), som angivelig skulle ha påvist, at det ikke var nevneverdig forskjell mellom barn av homoseksuelle sammenlignet med barn fra den tradisjonelle familiestrukturer. Denne undersøkelsen er i mellomtiden dratt frem ved forskjellige saker i forbindelse med rettslige avgjørelser om homo-ekteskapenes juridiske gyldighet, samt retten for homoseksuelle til å adoptere barn. APA?s undersøkelse var og blitt brukt i den europeiske domstol for menneskerettigheter. Det var forøvrig typisk å vekte homo-rettigheter høyere end barns trivsel som tilsynelatende har færre rettigheter enn de homofile.
Også et annet vitenskapelig studie av professor Loren Marks sett fra barnets perspektiv, inneholder alvorlige feil og mangler, og har ikke tatt hensyn til en hele rekke betydelige problemstillinger under undersøkelsene. Regnerus? studie hadde, i motsetning til tidligere studier, utelukkende tatt utgangspunkt i barns situasjon som voksne ved å spørre direkte, og ikke gjennom utsagn fra foreldrene om hvordan barna hadde klart sig.
Men nå har et grundig vitenskapelig studie påvist, at barn oppvokst hos homoseksuelle, hva enten det er deres adoptivbarn eller barn fra rugemødre, klarer sig markant dårligere senere i livet. Dette både hva angår forhold som trivsel, suksess eller økonomisk uavhengighet i tilværelsen.
En amerikansk professor i sosiologi Mark Regnerus undersøkte 3.000 voksne mellom 18 og 39, som vokste opp i flere forskjellige familiemønstre, herunder homofile par, lesbiske par, samt normale familier med biologisk far og mor.
Regnerus? undersøkelse viste helt klart at barn oppvokst hos biologiske, heteroseksuelle foreldre i gjennomsnitt hadde hatt de beste betingelsene for en optimal start på livet:
- De var i gjennomsnitt bedre utdannet som voksne.
- De var friskere fysisk og psykisk.
- De var mindre tilbøyelige til å bli stoffmisbrukere eller kriminelle.
Alt i alt utviste barn i alminnelige kjernefamilier med mor og far høyest grad av tilfredshet, og led også mindre av depresjon enn barn fra homoseksuelle miljøer.
Det mest påfallende kanskje er at undersøkelsen påviste, at barn oppvokst hos lesbiske var de som klarte seg aller dårligst senere i livet. Blant voksne personer som var oppvokst hos lesbiske foreldre hadde således 23 % vært utsatt for seksuelt misbruk i barndommen. Tilsvarende tall for barn fra heteroseksuelle familier med mor og far var 2 %. Disse hadde dessuten en markant høyere tilbøyelighet til å bli misbrukere eller kriminelle som voksne. 69 % av alle barn som var oppdratt av lesbiske, var på én eller annen form for offentlig støtte. Hos barn fra tradisjonelle mor/far-familier var tilsvarende prosentsats 17 % til sammenligning.
- Studien viser at homofile rettigheter går ut over barn.
Denne nye vitenskapelige undersøkelsen sår alvorlig tvil om en annen eldre undersøkelse fra 2005, utarbeidet av American Psychological Association (APA), som angivelig skulle ha påvist, at det ikke var nevneverdig forskjell mellom barn av homoseksuelle sammenlignet med barn fra den tradisjonelle familiestrukturer. Denne undersøkelsen er i mellomtiden dratt frem ved forskjellige saker i forbindelse med rettslige avgjørelser om homo-ekteskapenes juridiske gyldighet, samt retten for homoseksuelle til å adoptere barn. APA?s undersøkelse var og blitt brukt i den europeiske domstol for menneskerettigheter. Det var forøvrig typisk å vekte homo-rettigheter høyere end barns trivsel som tilsynelatende har færre rettigheter enn de homofile.
Også et annet vitenskapelig studie av professor Loren Marks sett fra barnets perspektiv, inneholder alvorlige feil og mangler, og har ikke tatt hensyn til en hele rekke betydelige problemstillinger under undersøkelsene. Regnerus? studie hadde, i motsetning til tidligere studier, utelukkende tatt utgangspunkt i barns situasjon som voksne ved å spørre direkte, og ikke gjennom utsagn fra foreldrene om hvordan barna hadde klart sig.
Kommentarer
Legg inn en kommentar