Det er ellers riktig at FN la frem et delingsforslag i 1947, men som ikke bærer juridisk relevans fordi det ikke førte frem, og heller ikke er nevnt i grunnlagsdokumentet ved statsdannelsen av Israel. Israel ble tvertimot opprettet før Mandatet løp ut, som Deklarasjonen av den 14 mai 1948 og hviler på.
Ellers er vi blitt tutet ørene fulle om okkupasjon siden Israel gjenvant Judea, Samaria og Øst Jerusalem i 1967 pga. armè skillelinjene fra 1948 til okkupasjons-mantraet har brent seg på netthinnen. Men hvordan havnet vi egentlig i situasjonen, hvor det eneste landet i regionen som deler våre verdier fordømmes uten at vår rettsfølelse ble rokket ved?
Den canadiske eksperten på internasjonal rett Dr.Jaques Gauthier har levert sine teser til EU parlamentet, som har brukt 25 år på å forfatte boken "Who Owns Jerusalem", og kan anses som den tyngste eksperten på området. Gauthier har utfordret hvem det skal være til utfordre ham juridisk, men uten at noen har meldt seg.
Men så er spørsmålet; hvordan er det egentlig mulig å bli hørt når bunnlinjen i verdens fora Haag, FN, EU påviselig er antisemittisk? Eller er den kanskje ikke det når araberne er representert ved PLO/Fatah-Hamas, som har sine forbilder hos nazismens despoter, hvor den "moderate" Machmoud Abbas står frem som beundrer av stormufti Hussayni, en av Hitlers allierte som pådriver for Holocaust og mobile gassvogner til Midtøsten, uten at det reageres?
Men likevel; hvordan forholder det seg egentlig med Israels juridiske stilling? Kan det med rette hevdes at det pågår en okkupasjon, som gir enda mer næring til antisemittisme og jødehat? Eller er kanskje ikke dette en tilsnikelse fordi ingen vil forholde seg til Israels legale basis i nasjonens egen Deklarasjon, som ble opprettet i henhold til internasjonal rett i Mandatet og anerkjent fortløpende av USA, USSR og andre land.
Som forsøk på svar kan vi for enkelthets skyld se nærmere på noen utvalgte formuleringer i Palestinamandatet, som ble til etter årelange prosesser, hvor også arabiske og jødiske representanter dro den lange veien til fredskonferansen i Paris 1919. De ble hørt. Balfour dokumentet av 1917 ble antatt under San Remo konferansen i 1920 m.v til Palestina-mandatet ved Nasjonenes Forbund med 51 land i ryggen trådte i kraft endelig sept 1923 etter at alle involverte parter hadde signert, også tyrkerne som var tidligere landeier.
Derfor kan det være vel verd å se nærmere på de utvalgte juridiske implkasjonene, slik de endelig ble formulert;
- "Whereas recognition has thereby been given to the historical connection of the Jewish people with Palestine and to the grounds for reconstituting their national home in that country;"
Oversatt til norsk:
"ANERKJENNELSE har herved blitt gitt til den HISTORISKE FORBINDELSEN til det jødiske folk og GRUNNLAGET (BASIS) for RE-KONSTIUERINGEN av deres NASJONALE HJEM i LANDET."
- "The Mandatory shall be responsible for placing the country under such political, administrative and economic conditions as will secure the establishment of the Jewish national home, as laid down in the preamble, and the development of self-governing institutions, and also for safeguarding the civil and religious rights of all the inhabitants of Palestine, irrespective of race and religion."
Oversatt til norsk:
"MANDATET skal være ansvarlig for å stille landet inn under slike POLITISKE, ADMINISTRATIVE og ØKONOMISKE FORHOLD (BETINGELSER) som vil SIKRE ETABLERINGEN av det jødiske NASJONALE HJEM, som ligger forutsatt."
Så får det være opp til oss å bedømme, - noe vi ellers ofte gjør, men vær ellers beredt på at det kun vil være pro-jødiske israelske blogger og aviser som vil stå til disposisjon for å støtte Israels helt legale sak. Faktisk finnes det intet annet land i verden som hadde så mange juridiske betenkninger og land bak seg ved sin opprettelse.
I tillegg til smakebiten med Gauthier kan nevnes "The Legal Case for Israel" m/flere.
Who Owns Jerusalem - Part 1
Who Owns Jerusalem - Part 2
Bjørn Weld og Spikeren
Kommentarer
Legg inn en kommentar