Kronikk av "Pluto", fra Document.no
Takk Hans Rustad, for ditt innlegg her om fenomenet Jonas Gahr Støre. Michael Tetzschner overrasker positivt! - Og la meg også samtidig få påpeke som en honnør til Rustad, at når det gjelder norske samfunnspolitiske forhold, så er Documents Redaktør noe av det beste som finnes innenfor den samfunnskritiske journalistikk her i landet. Intet merkelig er det derfor, at Document.no øker hva gjelder lesere fra det ganske land, hvor stadig flere også aktivt engasjerer seg (de annen post her på Document). Vel fortjent, og må det fortsette, slik at vi kan frigjøre oss fra dagens politiske dilettantisme, klovneri og politisk korrekt sjarlatanisme! -
«Brød og sirkus»; hvor folket holdes for narr gjennom løgn og demagogisk bedrag: For det ER alvorlig når Arbeiderpartiets nye leder allerede nå har meldt seg ut av virkeligheten ved å konstruere «årsakssammenhenger» i beste «Pravda-stil». Men la oss slå fast det åpenbare: Jonas Gahr Støre er en pratmaker i ordets rette forstand, hvor substans og rasjonale er fraværende slik at den ideologiske ønsketenkningen kan tilpasses maktens behov for en imaginær underskog av «folkefiender» som lurer bak ethvert AP-hjørne. Ingen slår hans ordrike «forklaringer» og - bortforklaringer, hvor sjongleringskunsten naturligvis visker ut skillet mellom det realpolitisk virkelige og det eventyrlige fantasteri. Støre er jo den fødte dialog-diplomat hvor intet er umulig for denne solvente mann. Det var ikke for ingenting at Gro Harlem Brundtland plukket opp denne høyre-skikkelse og fikk ham vel plassert hos «Dr. WHO» som ordets tryllekunstner for all verdens global-initierte elendighet.
Både Jonas Gahr Støre og Raymond Johansen bruker «Breivik-kortet» flittig. De misbruker altså en tragisk hendelse, hvor de mange som falt for morderhånd, samt de som ble skadd og kvestet for livet, blir brukt i et politisk spill som rett og slett er motbydelig, ja, rent ut sagt; utilbørlig! - Anders Behring Breivik kom fra et sosialdemokratisk hjem. Begge hans foreldre tilhørte Arbeiderpartiet, men det betyr ikke på noen måte at foreldrene kan lastes for hva deres sønn gjorde. Eller andre, som kjente ham, eller atter andre, som ABB selv oppsøkte og/eller manisk studerte for at kunne få utløp for sine ekstreme fantasier fra en verden som gikk ham imot. Det Jonas Gahr Støre og andre livsfjerne/multikulturalister ikke forstår er at når ABB satte i gang massemordet på Utøya, så bokstavelig talt skjøt han seg ut av enhver normal relasjon til sine medmennesker, så også i en politisk kontekst. - Dette vet Støre og Johansen meget vel, som alle vi andre med normale sjelsevner vet det. Når Arbeiderpartiets ledelse må bruke Breivik-saken for å promotere sin anti-norske politikk, så har de ikke mye at fare med, hvilket de jo faktisk ei heller har når man tar i betraktning nasjonens status av i dag.
Hvem har skapt det mere og mere skakkjørte samfunnet vi har i dag, med alle de problemer vi i dag opplever grunnet en fullstendig forfeilet politikk gjennom de siste 40 år? Jo, Arbeiderpartiet, som satte malen gjennom Gro Harlem Brundtlands reformering av sosialdemokratiet til et markedsliberalt globalt orientert partivesen hvor alle land skulle integreres med hverandre. Nasjonen var noe gammeldags, som gradvis skulle «demonteres». At de såkalte borgerlige partiene også lot seg besmitte av sosialdemokratiets multikulturelle, liberal-marxistiske, kulturrelativistiske føringer viser bare hvor sterk denne påvirkning har vært som en form for «endelig sannhet – historiens ideologiske endepunkt»; hvor man ikke skulle sette spørsmålstegn ved «det grenseløse samfunn», OM man ville «det ultimate gode» (les; frelse verden gjennom det globale likhets-fellesskap).
Om man følger ABB sitt liv, så ser man ganske klart at han var (og er) et produkt av dette samfunnets (fragmenterte) tilstandsutvikling; det sosialdemokratiske samfunnet, hvor «alle skal med» uansett problemer dèt førte med seg. Og ABB var med, for så at ikke være med, og utviklet et abnormt patologisk hat mot AP som fikk utløp gjennom et massedrap som ikke noe annet kan sammenlignes med her i vårt land. ABB var og er noe for seg selv; en sinnsforvirret mann uten noe som helst ærefrykt for livets verdi i seg selv. – Derfor kan vi slå fast at Jonas Gahr Støre er en frekk og freidig overklassegutt som tror at han er noe gudbenådet, hvor han ut i fra sin noe narsissistiske personlighet tror at han kan pidestalls-moraliserende rette en pekefinger mot store deler av sitt eget folk. Men i virkeligheten, så er han en sleiphetens mester med talegaver for det sirkel-argumenterende «innholdsløse budskap» i en pseudo-filosofisk forpakning.
Jonas Gahr Støre er kun en farlig mann hvis man lar seg forføre av hans frasebefengte retorikk. For hans multikulturelle fanatisme, hans nese-gruse EU-beundring og global-entusiastiske livsanskuelse er vel kjent. Arbeiderpartiet kan kun fortsette med at opprettholde sin maktbase ved at fremmed-innvandringen fortsetter, samt parallelt at stats- og kommune-byråkratiet fortsetter at ese ut over alle grenser. Begge deler kjører naturligvis landet i grøften med tiden, så jeg er glad for at Støre fortsatt kun kan sjonglerer her og der, mens vi ennu har tid før valget om tre år, hvor vi trenger et nytt parti som avløser konsensus-veldet vi har i dag. For Jonas Gahr Støre er en leder vi faktisk ikke behøver her i landet, OM vi da ikke vil oss selv forferdelig vondt. -
***
For fire år siden, så skrev jeg følgende kommentar på Document i anledning signaturens Demosthenes fornøyelige post vedrørende riks-diplomaten Jonas Gahr Støres «Réndevouz»;
- «Og Jonas Gahr Støre stakkars - denne tidligere så oppadgående politiske ”wonderboy” - som nu også leker med personlige politiske ambisjoner for framtiden, flater ut. For karrieristen og diplomaten Støre hater av natur konflikter, som ikke kan løses med de evige kompromissers dialog og diplomatiske finesser for mellommenneskelige løsninger. Støre sitt «problem» er, at han hadde passet som teknokrat, byråkrat, diplomat eller utenriksminister hvor som helst innen tid og rom; Regimets politikk kan forklares og bortforklares uansett oppdragsgiveres politiske eller religiøse farge. - Det er denne «kunsten» det harseleres med i den eminente engelske komiserien ‘Yes – Minister’…
Så slike dyktige og intelligente menn som lyder ordre, trengs alltid for den byråkratiske stat – og er der alltid, uansett et regimets form og farge. Og nu for tiden er den norske stat styrt av det noe fallerte statsbærende enhetsparti AP – som et regjerende maktorgan for de selvbevisste av de siste dagers hellige; «vi alene vite». Tilfeldighetene gjør, at Støre nu er der... - men han kunne egentlig ha vært hvor som helst på den politiske stjernehimmel, og svaret ville alltid være det teknokratiske og monotont aksepterende til det øverste ledd; 'Javel - Statsminister'!
Din levende beskrivelse av champagnediplomatiet og pragmatikerens evige dilemma - er glimrende fremført, Demosthenes. – Så Takk!» -
# Demosthenes humørfylte innlevelse av en «historie» om system-superopportunisten i Støres skikkelse; som et talende eksempel på «den tidløse maktens trofaste tjener», kan leses her.
***
Snipp, snapp snute..: Jonas Gahr Støre vrir seg unna de folkelige sirkler; her tåles ingen nærkontakt med de sannhetssøkende frimodige skarer, men det er også andre som gjør dette av brød-politisk opportunisme, hvor man tekkes det mediale konsortium for at bli stjerneglanset (og mindre kritisert) mens man ignorer folkets røst og nasjonens basale problemer. Politisk leveregel for folk flest: En politiker som ikke rakrygget og forpliktet kjemper for sitt land og folk men heller vil favne all verden utenfor, skal man aldri stole på. For hva gagner det vel at vinne en hel verden, om man selv taper din sjel!
Pluto
«Brød og sirkus»; hvor folket holdes for narr gjennom løgn og demagogisk bedrag: For det ER alvorlig når Arbeiderpartiets nye leder allerede nå har meldt seg ut av virkeligheten ved å konstruere «årsakssammenhenger» i beste «Pravda-stil». Men la oss slå fast det åpenbare: Jonas Gahr Støre er en pratmaker i ordets rette forstand, hvor substans og rasjonale er fraværende slik at den ideologiske ønsketenkningen kan tilpasses maktens behov for en imaginær underskog av «folkefiender» som lurer bak ethvert AP-hjørne. Ingen slår hans ordrike «forklaringer» og - bortforklaringer, hvor sjongleringskunsten naturligvis visker ut skillet mellom det realpolitisk virkelige og det eventyrlige fantasteri. Støre er jo den fødte dialog-diplomat hvor intet er umulig for denne solvente mann. Det var ikke for ingenting at Gro Harlem Brundtland plukket opp denne høyre-skikkelse og fikk ham vel plassert hos «Dr. WHO» som ordets tryllekunstner for all verdens global-initierte elendighet.
Både Jonas Gahr Støre og Raymond Johansen bruker «Breivik-kortet» flittig. De misbruker altså en tragisk hendelse, hvor de mange som falt for morderhånd, samt de som ble skadd og kvestet for livet, blir brukt i et politisk spill som rett og slett er motbydelig, ja, rent ut sagt; utilbørlig! - Anders Behring Breivik kom fra et sosialdemokratisk hjem. Begge hans foreldre tilhørte Arbeiderpartiet, men det betyr ikke på noen måte at foreldrene kan lastes for hva deres sønn gjorde. Eller andre, som kjente ham, eller atter andre, som ABB selv oppsøkte og/eller manisk studerte for at kunne få utløp for sine ekstreme fantasier fra en verden som gikk ham imot. Det Jonas Gahr Støre og andre livsfjerne/multikulturalister ikke forstår er at når ABB satte i gang massemordet på Utøya, så bokstavelig talt skjøt han seg ut av enhver normal relasjon til sine medmennesker, så også i en politisk kontekst. - Dette vet Støre og Johansen meget vel, som alle vi andre med normale sjelsevner vet det. Når Arbeiderpartiets ledelse må bruke Breivik-saken for å promotere sin anti-norske politikk, så har de ikke mye at fare med, hvilket de jo faktisk ei heller har når man tar i betraktning nasjonens status av i dag.
Hvem har skapt det mere og mere skakkjørte samfunnet vi har i dag, med alle de problemer vi i dag opplever grunnet en fullstendig forfeilet politikk gjennom de siste 40 år? Jo, Arbeiderpartiet, som satte malen gjennom Gro Harlem Brundtlands reformering av sosialdemokratiet til et markedsliberalt globalt orientert partivesen hvor alle land skulle integreres med hverandre. Nasjonen var noe gammeldags, som gradvis skulle «demonteres». At de såkalte borgerlige partiene også lot seg besmitte av sosialdemokratiets multikulturelle, liberal-marxistiske, kulturrelativistiske føringer viser bare hvor sterk denne påvirkning har vært som en form for «endelig sannhet – historiens ideologiske endepunkt»; hvor man ikke skulle sette spørsmålstegn ved «det grenseløse samfunn», OM man ville «det ultimate gode» (les; frelse verden gjennom det globale likhets-fellesskap).
Om man følger ABB sitt liv, så ser man ganske klart at han var (og er) et produkt av dette samfunnets (fragmenterte) tilstandsutvikling; det sosialdemokratiske samfunnet, hvor «alle skal med» uansett problemer dèt førte med seg. Og ABB var med, for så at ikke være med, og utviklet et abnormt patologisk hat mot AP som fikk utløp gjennom et massedrap som ikke noe annet kan sammenlignes med her i vårt land. ABB var og er noe for seg selv; en sinnsforvirret mann uten noe som helst ærefrykt for livets verdi i seg selv. – Derfor kan vi slå fast at Jonas Gahr Støre er en frekk og freidig overklassegutt som tror at han er noe gudbenådet, hvor han ut i fra sin noe narsissistiske personlighet tror at han kan pidestalls-moraliserende rette en pekefinger mot store deler av sitt eget folk. Men i virkeligheten, så er han en sleiphetens mester med talegaver for det sirkel-argumenterende «innholdsløse budskap» i en pseudo-filosofisk forpakning.
Jonas Gahr Støre er kun en farlig mann hvis man lar seg forføre av hans frasebefengte retorikk. For hans multikulturelle fanatisme, hans nese-gruse EU-beundring og global-entusiastiske livsanskuelse er vel kjent. Arbeiderpartiet kan kun fortsette med at opprettholde sin maktbase ved at fremmed-innvandringen fortsetter, samt parallelt at stats- og kommune-byråkratiet fortsetter at ese ut over alle grenser. Begge deler kjører naturligvis landet i grøften med tiden, så jeg er glad for at Støre fortsatt kun kan sjonglerer her og der, mens vi ennu har tid før valget om tre år, hvor vi trenger et nytt parti som avløser konsensus-veldet vi har i dag. For Jonas Gahr Støre er en leder vi faktisk ikke behøver her i landet, OM vi da ikke vil oss selv forferdelig vondt. -
***
For fire år siden, så skrev jeg følgende kommentar på Document i anledning signaturens Demosthenes fornøyelige post vedrørende riks-diplomaten Jonas Gahr Støres «Réndevouz»;
- «Og Jonas Gahr Støre stakkars - denne tidligere så oppadgående politiske ”wonderboy” - som nu også leker med personlige politiske ambisjoner for framtiden, flater ut. For karrieristen og diplomaten Støre hater av natur konflikter, som ikke kan løses med de evige kompromissers dialog og diplomatiske finesser for mellommenneskelige løsninger. Støre sitt «problem» er, at han hadde passet som teknokrat, byråkrat, diplomat eller utenriksminister hvor som helst innen tid og rom; Regimets politikk kan forklares og bortforklares uansett oppdragsgiveres politiske eller religiøse farge. - Det er denne «kunsten» det harseleres med i den eminente engelske komiserien ‘Yes – Minister’…
Så slike dyktige og intelligente menn som lyder ordre, trengs alltid for den byråkratiske stat – og er der alltid, uansett et regimets form og farge. Og nu for tiden er den norske stat styrt av det noe fallerte statsbærende enhetsparti AP – som et regjerende maktorgan for de selvbevisste av de siste dagers hellige; «vi alene vite». Tilfeldighetene gjør, at Støre nu er der... - men han kunne egentlig ha vært hvor som helst på den politiske stjernehimmel, og svaret ville alltid være det teknokratiske og monotont aksepterende til det øverste ledd; 'Javel - Statsminister'!
Din levende beskrivelse av champagnediplomatiet og pragmatikerens evige dilemma - er glimrende fremført, Demosthenes. – Så Takk!» -
# Demosthenes humørfylte innlevelse av en «historie» om system-superopportunisten i Støres skikkelse; som et talende eksempel på «den tidløse maktens trofaste tjener», kan leses her.
***
Snipp, snapp snute..: Jonas Gahr Støre vrir seg unna de folkelige sirkler; her tåles ingen nærkontakt med de sannhetssøkende frimodige skarer, men det er også andre som gjør dette av brød-politisk opportunisme, hvor man tekkes det mediale konsortium for at bli stjerneglanset (og mindre kritisert) mens man ignorer folkets røst og nasjonens basale problemer. Politisk leveregel for folk flest: En politiker som ikke rakrygget og forpliktet kjemper for sitt land og folk men heller vil favne all verden utenfor, skal man aldri stole på. For hva gagner det vel at vinne en hel verden, om man selv taper din sjel!
Pluto
Kommentarer
Legg inn en kommentar