Aftenposten
Andelen av verdens væpnede konflikter som foregår i muslimske land eller med islamistiske opprørere har økt kraftig.
Det internasjonale konfliktbildet er i økende grad preget av væpnede konflikter hvor muslimer er involvert på den ene eller den andre siden – eller begge.
Er muslimske land spesielt krigerske? Er det religionens skyld?
Trass i de mange dårlige nyhetene vi får gjennom massemediene hver eneste dag, er det mange positive trekk i det internasjonale konfliktbildet. Mens antallet pågående væpnede konflikter økte gjennom det meste av den kalde krigen, fikk vi en kraftig nedgang etter Murens fall. Nedgangen var enda sterkere om vi bare ser på konflikter som er store nok til å bli klassifisert som kriger (mer enn 1000 døde i krigshandlinger i et kalenderår).
Selv om tallet på konflikter går litt opp og ned hvert år, har det i all hovedsak vært stabilt etter 2001.
I gjennomsnitt døde om lag 300.000 personer i krig hvert år i det første tiåret etter annen verdenskrig. I de første ti årene av 2000-tallet var tallet sunket til om lag 44 000 pr. år, trass i at jordens befolkning var mer enn doblet i samme periode. I de siste par årene har ofrene igjen vært flere, i hovedsak på grunn av borgerkrigen i Syria. Men vi er fortsatt meget langt fra et nytt Korea eller et nytt Vietnam. Mellomstatlige kriger forekommer meget sjelden, de gjenværende krigene er borgerkriger.
Les mer i Aftenposten
Det internasjonale konfliktbildet er i økende grad preget av væpnede konflikter hvor muslimer er involvert på den ene eller den andre siden – eller begge.
Er muslimske land spesielt krigerske? Er det religionens skyld?
Trass i de mange dårlige nyhetene vi får gjennom massemediene hver eneste dag, er det mange positive trekk i det internasjonale konfliktbildet. Mens antallet pågående væpnede konflikter økte gjennom det meste av den kalde krigen, fikk vi en kraftig nedgang etter Murens fall. Nedgangen var enda sterkere om vi bare ser på konflikter som er store nok til å bli klassifisert som kriger (mer enn 1000 døde i krigshandlinger i et kalenderår).
Selv om tallet på konflikter går litt opp og ned hvert år, har det i all hovedsak vært stabilt etter 2001.
I gjennomsnitt døde om lag 300.000 personer i krig hvert år i det første tiåret etter annen verdenskrig. I de første ti årene av 2000-tallet var tallet sunket til om lag 44 000 pr. år, trass i at jordens befolkning var mer enn doblet i samme periode. I de siste par årene har ofrene igjen vært flere, i hovedsak på grunn av borgerkrigen i Syria. Men vi er fortsatt meget langt fra et nytt Korea eller et nytt Vietnam. Mellomstatlige kriger forekommer meget sjelden, de gjenværende krigene er borgerkriger.
Les mer i Aftenposten
Kommentarer
Legg inn en kommentar