Hvem er Jesu minste søsken i Mat. 25? Del 1

Av David Lindhjem. 

Lignelsen om dommen i Matteus 25 er noen av de mest missforståtte og feilsiterte versene i det Nye Testamentet.

De alvorlige ordene blir ofte brukt for å motivere kristne til å hjelpe folk som opplever nød og trengsel. Hvem har ikke hørt avsnittet sitert i en kollekt tale for misjon i Afrika eller andre steder. I disse dager brukes avsnittet til å vekke kristne i forhold til krigen i Syria.

La meg understreke at det er Guds vilje at kristne skal hjelpe mennesker som er i trengsel rundt om i verden, uten unntak. Men når vi leser lignelsen der Jesus skiller sauene fra geitene i sin rette sammenheng, ja så er dommen langt mer konkret en som så.

Det er viktig å huske på at Mat. 24 og 25 er èn og samme tale, de hører sammen. Kapittel inndelingen lager i denne sammenheng en kunstig splittelse. Begge kapitlene er fra talen på Oljeberget hvor Jesus snakker om hva som vil skje ved hans gjenkomst ved tidens ende:

"Når dere ser at det motbydelige som ødelegger, det som profeten Daniel har talt om, står på hellig sted – la den som leser opp, tyde det!  – da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.... Men be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten.  For da skal det komme en trengselstid så stor som det aldri har vært fra verdens begynnelse og til nå, og som det heller aldri skal bli.  Om disse dagene ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal disse dagene forkortes."  (Mat.24:15-16 og 20-22)

Jesus sier at han kommer tilbake for å stoppe historiens største trengsel for Israel, det betyr at det blir mer intens enn i år 70, ja til og med verre enn Holocaust. Det første som skjer når han åpenbarer seg er dette:

"Så snart denne trengselstiden er over,.....skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, da skal alle folkeslag på jorden bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet.  Når basunen lyder, skal han sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra den ene enden av himmelen til den andre."  (Mat.24:29-31)

Jesus tar makten i verden

Det er helt åpenbart at selve sammenhengen for hendelsene er i Israel ved Jesus gjenkomst.
Kapittel 25 er avslutningen av den samme talen og omhandler dommen Jesus holder etter at han har grepet inn og forkortet historiens største trengsel for Guds folk:

"Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre." 
Når Jesus har kommet tilbake og stoppet redslene og kastet Satan i fengsel for tusen år, så skal han dømme folkeslagene fra sin trone i Jerusalem:

"Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ 

Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke?  Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ 

Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’ (Mat.25:31-40)

Det store spørsmålet er da: Hvem er Jesu minste søsken i denne sammenhengen? Jesus kalte sine disipler for søsken, de som gjør hans vilje. Men hvem er det han kommer for å redde slik at de ikke blir utryddet?

Jesus sier at folkene i Judea må flykte opp i fjellene og at de må be om å få slippe å flykte på sabbaten. Jesus er derfor veldig konkret, han er selv jøde og referer til sine søsken i Israel.

Og Jesus sier følgende til de som ikke kommer inn i hans rike:

"Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans." 

Videre så forklarer Jesus på hvilket grunnlag de blir dømt:

"For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’  Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’

Kan du se for deg hvordan Jesus peker på sine søsken, jødene, som han har reddet fra total utslettelse når han sier:

Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’  Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv." (Mat.25:41-46)

Faktum er at Jesus dømmer folkene på grunnlag av behandlingen av Israel. Og legg merke til at han ikke fordømmer folk for hva de gjorde, men for hva de ikke gjorde. Det er fordi de som gikk til krig allerede er blitt utryddet av Jesus:

"Og jeg så himmelen åpen, og se! – en hvit hest. Han som satt på den, heter Trofast og Sannferdig, for han dømmer og kjemper rettferdig.... Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.  Himmelens hærskarer, kledd i hvitt og rent lin, følger ham på hvite hester. Ut av munnen hans går et skarpt sverd; med det skal han slå folkene. Han skal styre dem med jernstav og tråkke vinpressen fylt av vredesvin, av Guds, Den allmektiges harme." (Åp.19:11 og 13-15)

Så snart nådens tidsalder er over, når den første oppstandelse og opprykkelsen har skjedd, stiger Jesus ned til jorden for å knuse de som går til krig mot Jerusalem. Deretter skal de overlevende av jordens folk dømmes etter hvordan de har forholdt seg til jødene som var i trengsel.

Med andre ord så handler ikke dommen i Mat. 25 om hva folk har gjort for hedninger i Midtøsten og Afrika nå i denne tid, men hvordan de forholder seg til jødene under den store trengsel ved tidens ende.

Jesus oppfyller løftene til Israel

Herren gav Abram følgende løfte:

"Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne." (1 Mos.12:3)

Vi ser faktisk at det er her Herren oppfyller løftet han gav Abram:

- Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.

- Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans.

Jesus velsigner dem som velsignet løftes folket og forbanner dem som forbannet dem.

Dømt medskyldig

Dommen som Jesus forkynner minner meg om en drapsdom som ble forkynt i Sverige. En mor hadde misshandlet sitt fosterbarn til døde i sitt hjem hvor også ektemannen befant seg. Retten slo fast at den grusomme misshandlingen hadde foregått over lengre tid og at ektemannen som var i huset derfor har måttet hørt og forstått hva som skjedde.

Vedkommende ble dømt medskyldig i drapet til tross for at han hverken deltok i selve handlingen eller befant seg i rommet hvor misshandlingen foregikk. Han ble dømt skyldig fordi han ikke brydde seg og forsøkte å stoppe den langvarige piningen som etter alt å dømme kunne høres i naborommet.

Hva da med folk som gir sin sympati til Israels fiender, de som har forsøkt å utslette dem gang på gang og som har terrorisert Israel i snart 70 år? Hva da med nasjonene som gir sin støtte til det palestinske lederskapet som lønner terroristene etter hvor mange jøder de har lemlestet og drept, og som har programfestet at de vil utrydde dem?

Det sier seg selv, Jesu ord om dommen forkynner at folk vil bli dømt medskyldige for å være på lag med Israel fiender.

Konklusjon

Mat. 24 og 25 lærer oss følgende:
- Jesus kommer tilbake for å redde sine minste søsken, jødene, fra total utslettelse.
- Jesus vil dømme folk og nasjoner etter hvordan de har forholdt seg til Israels trengsel.
- Jesus oppfyller alle sine løfter til Israel og styrer verden fra Jerusalem i riket for Israel i tusen år.

David Lindhjem.

Kommentarer