Odd S. Beverfjord.
-------------------------
Keiserens frø
Det var en gang for lenge, lenge siden, kanskje for to tusen år siden, da var det en keiser i Det Fjerne Østen, som var iferd med å bli gammel.
Han visste at det var tid for å velge en etterfølger, en som skulle bli keiser etter ham. Men i stedet for å velge en av sine hoffmenn, eller en av sine sønner, slik som var vanlig, så bestemte han seg for å gjøre noe helt annerledes. Han kalte unge gutter i riket sammen en dag. Da keiseren hadde kalt dem sammen, sa han:
- ”Det er på tide for meg å gå av som keiser og velge den som skal bli keiser i riket etter meg. Jeg har bestemt meg for å velge en av dere."
Ungene var sjokkerte! Men keiseren fortsatte å tale, og sa:
- "Jeg kommer til å gi hver og en av dere et frø i dag. Det er et veldig spesielt frø. Jeg vil at dere skal plante frøet dere får, vanne det, og komme tilbake hit til meg etter ett år fra i dag, og ta med dere planten dere har fått til å vokse av frøet. Jeg vil deretter bedømme plantene som dere kommer med, og den jeg velger, vil bli den neste keiseren!"
En gutt som het Ling var der den dagen, og han fikk også et frø, slik som de andre guttene. Ling dro hjem og var veldig spent da han fortalte alt til mamma’n sin, om frøet han hadde fått og hva keiseren hadde sagt.
Mamma’n hans hjalp ham med å finne en blomsterpotte og fylle den med jord, og viste ham hvordan han skulle plante det. Og Ling plantet frøet og passet nøye på å vanne det. Hver dag vannet han det og så spent etter om det hadde begynt å spire.
Da tre uker var gått, begynte noen av de andre guttene å snakke om sine frø og plantene som hadde begynt å vokse. Men Ling hadde ikke fått til noen plante.
Ling fortsatte å se om hans frø begynte å spire og bli til en plante, men det hendte ingenting. Det var ikke noe som kom opp av jorden i potten og begynte å bli til en plante.
Det gikk tre uker, fire uker, fem uker. Fortsatt hendte ingenting. Nå snakket de andre barna om sine planter, men Ling hadde ikke en plante, og han følte seg som en mislykket gutt, og var veldig lei seg.
Seks måneder gikk. Fortsatt skjedde ingenting i blomsterpotten til Ling. Han var helt sikker på at han hadde drept frøet sitt, på en eller annen måte. Alle andre hadde høye og fine planter, men han hadde ingenting. Likevel sa ikke Ling noe til sine venner. Han bare fortsatte å vanne frøet og ventet på at det skulle begynne å spire og vokse til en plante.
Til slutt var det gått et år, og alle guttene i riket skulle ta med sine planter til keiseren, for at han skulle se på dem og velge den flotteste. Ling sa til mamma’n sin at han ikke ville reise, for han ville ta med en tom potte og komme til keiseren uten noen plante. Men hun oppmuntret gutten sin til å dra avsted, og ta med den tomme potten, og oppfordret ham til å være ærlig og forklare hva som hadde hendt.
Ling følte seg kvalm i magen, men han visste at mamma hadde rett. Enda så lei seg som han var, så tok han den tomme potten sin og dro av sted til keiserens palass.
Da Ling kom, ble han overrasket og forundret over alle de store og fine plantene som de andre guttene hadde dyrket. Det var vakre planter, i alle former og størrelser. Ling satte sin tomme potte på gulvet, og mange av de andre barna lo av ham. Noen syntes synd på ham. Noen gjorde narr av ham og sa: “Hei! Et godt forsøk!"
Da keiseren kom, så han seg rundt i rommet og hilste de unge guttene. Ling bare prøvde å gjemme seg helt bakerst, bak alle de andre, for at keiseren ikke skulle se ham.
- "Det er store og flotte planter og blomster dere har dyrket frem,” sa keiseren. "I dag vil en av dere utvelges til å bli den neste keiseren i riket!”
Men så, plutselig, fikk keiseren øye på Ling helt bakerst i rommet, der han stod med den tomme potten sin og håpet på at keiseren ikke skulle få øye på ham. Keiseren ga sine vakter ordre om å føre Ling fram til ham.
Ling var livredd. "Keiseren vet jeg er en mislykket gutt! Kanskje han vil ha meg drept!" tenkte Ling og var forferdelig redd.
Da Ling var kommet helt fram og sto foran keiseren, spurte keiseren om hva han het.
- ”Hva er ditt navn?” sa keiseren.
- "Mitt navn er Ling,” svarte Ling.
Alle barna lo og gjorde narr av Ling. Men keiseren ba strengt alle om å være stille. Han så på Ling, og deretter ropte han ut til folkemengden,
- ”Se her, deres nye keiser! Han heter Ling!"
Ling kunne ikke tro det. Ling kunne ikke engang få frøet til å vokse til en plante. Det hadde ikke blitt noe av det frøet som han fikk for et år siden. Hvordan kunne han bli den nye keiseren?
Da sa keiseren, ”For ett år siden i dag, da ga jeg alle dere som er her, et frø. Jeg ba dere ta frøet, plante det, vanne det, og bringe det tilbake til meg i dag. Men jeg ga dere alle et kokt frø, som ikke kunne vokse til plante. Alle dere, unntatt Ling, har brakt meg store planter og blomster. Når dere fant ut at frøet ikke ville vokse, byttet dere ut frøet som jeg ga dere med et annet frø. Ling var den eneste av dere som var ærlig, og som var modig og tapper nok til å ta med til meg en potte med mitt frø i den. Derfor er han den gutten som skal bli den nye keiseren!"
Hvis du planter ærlighet, vil du høste tillit.
Hvis du planter ydmykhet, vil du høste storhet.
Hvis du planter godhet, vil du høste venner.
Hvis du planter utholdenhet, vil du høste seier.
Hvis du planter arbeid, vil du høste suksess.
Hvis du planter tilgivelse, vil du høste forsoning.
Hvis du planter åpenhet, vil du høste intimitet.
Hvis du planter tålmodighet, vil du høste framgang.
Hvis du planter tro til Kristus, vil du høste visdom og forstand.