Norge har
sanksjonert Den europeiske menneskerettskonvensjonen (menneskerettsloven
av 21.05.1999)
Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms
Section I - Rights
and freedoms
1. Everyone's right to life shall be
protected by law. No one shall be deprived of his life intentionally save in
the execution of a sentence of a court following his conviction of a crime for
which this penalty is provided by law.
2. Deprivation of life shall not be
regarded as inflicted in contravention of this article when it results from the
use of force which is no more than absolutely necessary:
a.
in defence of any
person from unlawful violence;
b.
in order to effect
a lawful arrest or to prevent the escape of a person lawfully detained;
c.
in action lawfully
taken for the purpose of quelling a riot or insurrection.
Norsk oversettelse
Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter
Del I - Rettigheter og friheter
Artikkel 2. Retten til liv
1. Retten for enhver til livet skal beskyttes ved lov. Ingen må med hensikt
bli berøvet livet unntatt ved fullbyrdelse av en dom avsagt av en domstol etter
å være funnet skyldig i en forbrytelse som loven bestemmer denne straff for.
2. Berøvelse av liv skal ikke anses å være skjedd i strid med denne
artikkel når den er en følge av en bruk av makt som ikke går lenger enn
absolutt nødvendig:
a. for å forsvare
en person mot ulovlig vold;
b. for å foreta
en lovlig pågripelse eller for å hindre en person som holdes i lovlig forvaring
i å flykte;
c. å slå ned
opptøyer eller opprør på lovlig måte.
Norge har, gjennom Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, godtatt at en tiltalt kan dømmes til døden og henrettes dersom en domstol har ”funnet tiltalte skyldig i en forbrytelse som loven bestemmer [dødsstraff] for”.
Norsk lov gir ikke
domstolene adgang til å idømme dødsstraff, men det er helt i orden dersom det
skjer i andre land, forutsatt at loven i vedkommende land gir adgang til det. Norge
anerkjenner m.a.o. at muslimske land har dødsstraff for frafall fra islam og
for andre forbrytelser, for eksempel for å ha sex utenom ekteskap og for å ha
blitt voldtatt. Det er altså ikke av frykt for at utviste Mulla Krekar vil bli
henrettet som hindrer norske myndigheeter fra å sende ham tilbake til hjemlandet,
idet Norge har skrevet under på at man godtar dødsstraff.
Vi bør også ha i
minnet at UDI/UNE og norsk domstol ikke har betenkeligheter med å sende kristne
asylsøkere tilbake til det islamske landet de flyktet fra, for å bli torturert
og henrettet for sin kristne tro.
Så hva er der da som hindrer myndighetene fra å sende slike som Mulla Krekar tilbake til hjemlandet? Har myndighetene inngått en spesialavtale med Mulla Krekar som allmennheten ikke skal ha kjennskap til?
Artikkel 2, punkt 2. Dersom
politiet dreper en person under arbeidet med å slå ned opptøyer eller
opprør, ref. bokstav c., så skal det ikke betraktes som berøvelse av liv ”i
strid med denne artikkel”. Med andre ord, et slikt drap må forstås som autorisert, regelrett henrettelse.
Det står faktisk at
den utøvende makt (politiet) har rett til å ta liv (drepe) når det slåes ned på
opptøyer eller opprør på en lovlig måte. Men de har ikke rett til å drepe dersom
de gjør det på ulovlig vis. Det skulle vært interessant å få klarlagt hva som
menes med å drepe på ulovlig vis når det slåes ned på opptøyer og opprør.
Norge og Europa oversvømmes i disse dager av
muslimer og styresmaktene fortsetter islamiseringen og avkristningen.
Kulturkollisjonen kan føre til at etniske nordmenn og européere gjør opprør mot
det de ser er maktelitens vei mot diktatur og undertrykkelse. Forbereder
politikerne en snarlig total islamisering av Europa?
Vi skal ikke
undervurdere våre politikeres intelligens. De vet hva de gjør. De vet at det de gjør er ondt. De vet at de bedrar og fører folk bak lyset.
Er artikkel 2 i Den
europeiske menneskerettskonvensjonen utarbeidet med sikte på å kunne slå
ned et tenkt opprør mot islamiseringen og innføring av islamofascistisk
diktatur?
Odd S. Beverfjord