En takk til Olav Drange Moen for hans gode analyser vedrørende valget i USA og folkets mann; presidentkandidat Donald Trump på Document.no. – Voldsanvendelsen og forsøket på knebling av ytringsfriheten er opprørende lesning. Men slik er dessverre tilstanden over hele Vesten, og jeg vil forsøke å berøre dette «fenomenet» litt nærmere, og ikke minst hvorfor det skjer, om og om igjen. - Dette blir litt langt, men mye mere kunne det skrives om dette temaet. Her er min «kortversjon» av noen tanker i vår kaotiske samtid, hvor linjer og fronter blir klarere – men også spisser seg til dette ene: For eller mot et dysfunksjonelt multikulturelt paradigme her Vest, som i realiteten synger på sitt siste vers med tilhørende voldelige overtoner som det beste bevis på hvor rett vi alle har som forlengst har forstått det elementære; at dagens samfunnsødeleggende politikk må få en snarlig ende!
***
Et utopisk samfunnssystem som overkjører folkets frie vilje kan bare gjennomføres - og bibeholdes, ved vold. I et historisk perspektiv forteller all erfaring og empirisk viten oss dette faktum. Enten så går land og imperier under som et resultat av ignoranse og vanstyre, eller så reiser folket seg til motstand for å forsvare sitt kulturelle- og livgivende livsrom. Vi taler om det normale menneskets innerste lengsler for den fredfylte, vakre, harmoniske, nærings-givende og livsbejaende samfunnsorden, hvor naturinstinktet for overlevelse og selvforsvarlig nødverge-aktivitet for trygghet i eget livsrom vokser fram som livspresserende i brede lag av befolkningen.
På dette «utviklingsstadiet» er vi nå her i Europa og USA, hvor det politisk-korrekte paradigmet står for fall. For, når det gjelder kampen for en stadig trangere tilværelse, så vil historien alltid gjenta seg selv; fra forfall og kaos til orden, hvor normaliteten vender tilbake; om enn hardt og brutalt om nøden så krever, hvis mennesket ikke tillates at fritt kunne forme sin egen tilværelse på eget territorium (Folkestyre-prinsippet). –
Vold og atter vold som frykten og terrorens strategi er den marxifiserte venstresidens egenvirksomme instrumentale ulov - og i dagens politisk-korrekte vestlige samfunn utgjør disse undergravende krefter en form for statsstøttet selvtekt-virksomhet på vegne av en system-global maktkonstellasjon; for at påtvinge en tvangs-doktrinær ideologi som ikke kan fungere i virkelighetens verden, da disse subversive, apolitiske krefter vil fremtvinge livslovs-endringer som fullstendig bryter med naturens egen-evolusjonære dynamikk. Dagens likhetsparadigme er med andre ord naturstridig og derfor ved sin unatur menneske- og samfunnsfiendtlig.
Kun vold og terror kan opprettholde et diktat-styre (som ei heller er folkelig forankret gjennom legitime folkestyrte prosesser), før folke-reaksjonens rekyl med tiden slår kraftig tilbake for en gjenopprettelsens tilbakestillelse i pakt med naturens genuint evolusjonsbetingede orden. Uttrykket «i pakt med naturen» er blodig realitetsalvor når visse kategorier mennesket pseudo-intellektuelt på ramme alvor «leker seg bort» og tukler med naturen og dennes elementene som vi selv har utspring fra og er en evigvarende del av som biologisk styrte, sjels ervervede-skapninger med forstand og samvittighet.
Internasjonalismens ideologiserte perversjon av nihilisme, folkelig selvhat, selvoppgivelses-syndrom, verdirelativisme og materialistisk ånds forflatethet for den globale utopi for et slags «paradisiske én-verdens-prosjekt» er en orgie i lidelse, vold og død som verden aldri har sett over et så kort historisk tidsrom (de siste 100 år). Det særegne med kommunismens institusjonaliserte volds- og massemord-regimer er at det var den egne befolkning som har måttet blods-lide og bøte med sine liv. Akkurat som dagens ny-kledte internasjonalister; representert ved multikulturalismens selvmordsparadigme her i Vesten, som også vil bytte ut sitt eget folk med fremmede folkemasser fra andre kontinent, og hvor ekstremvenstre er globalismens nyttige gateramp i dette (destruksjons)ærende sammen med destruktive, kriminelt belastede fremmedelement.
***
Voldsvenstre er i virkelighetens global-systemets forlengede arm og således sin egen anti-tese om man skal følge den «kritiske teori» (Frankfurterskolen – kulturmarxismen/multikulturalismens opphav). - Den liberal-marxistiske livssyn strider med andre ord mot naturens egenfundamentale orden og dermed den kosmiske ordens-syklus som alt og alle på denne klode er underlagt. Å forbryte seg mot disse natur-universelle lover fører til katastrofal ødeleggelse og i verste fall; livets død i seg selv. Det er ved denne skillevei «det moderne mennesket» står her Vest – som det grunnleggende spørsmål: Skal vi falle og bli historisk liggende for alltid i en alt for tidlig evighetsgrav, eller skal vi reise oss fra dagens knestående slave-stilling, og befri oss selv ved at igjen bli herre i eget hus?! For der er vi nå, prekært og alarmerende, hvor vi må ta stilling til vår egen framtids være eller ikke være!
Den verdikonservative klassisisme, den kultiverte og bevaringsverdige, tradisjonsbundne grunn-idé er noe som ligger dypt forankret i mennesket helt uavhengig av stand og klasse. Man kan tale om en basal-genetisk arv som ligger i dypet av vår bevissthet fra tidenes morgen som et reproduksjonens overlevelses-instinkt. Folket vil med andre ord verne om seg og sitt, sine forfedres arv, og sikre sine etterkommere det man selv har fått inngitt gjennom slekters gang.
Når dette basale livsverk trues - som i dag - så vil folket i ytterste fall forsvare seg gjennom kontrær-aksjon (folkelig reaksjons- og selvforsvar) når voldspresset fra den politisk-korrekte venstresidens truer selve livets eksistens for den enkelte og dennes gruppe med bakgrunn i en politisk-korrekt «globalelites drøm» om en global-kapitalisert grenseløs utopi som truer med den totale tilintetgjørelse gjennom anarkiets dystopiske avgrunn. Stikkord her - som alt flere føler og kjenner på kroppen i USA og Europa - er den ekstremt tiltagende fremmedgjørings- og rotløshetsprosess som brer om seg, og som er menneskets verste fiende da samfunns-grunnlaget helt vil forvitre om dette normoppløsende forfall ikke stoppes!
Siden liberal-marxismen streber etter et globalt likhethetsvelde, hvor enhver personansvarlig individualitet og identitær gruppetilhørighet må gi vike – samt motarbeide egen nasjon- og folketilhørighet, så er denne voldsglobalisme ethvert folks naturgitte fiende på denne klode. Voldens sekulær-religiøse linje i moderne tid strekker seg fra den pre-kommunistiske franske revolusjon - via vold-anarkismen på slutten av 1800-tallet til kommunismens morderiske systemterrorisme fra begynnelsen av 1920-tallet. Motreaksjonen på bolsjevismens herjinger i Russland og dennes utbredelse i Europa skapte den tidens nasjonale- og sosial-konservative bevegelser som mot-reaksjonens massealternativ til «den røde fare». Det norske Fedrelandslaget, hvor en av stifterne var folkehelten, humanisten og polarforskeren Fridtjof Nansen, hadde 100 000 medlemmer på sitt høyeste. Den gang, da.
***
Etter 1945, så ble den seirende kommunisme og liberal-kapitalisme de to ledende ideologier som behersket verdenssamfunnet. Produktet av disse to materialistiske ideologiers totale dominans la grunnlaget for den norm- og samfunns-oppløsning som hele den vestlige sivilisasjon nu opplever i form av en massiv degenerering. – Nå, i dag, så ligger dette nyliberale- og nymarxistiske system-regimet på sotteseng, og dets krampetrekninger vil akselerere i en desperat aksjon mot den folkelige opposisjonen som nå reiser seg over hele den vestlige verden. Europa står framfor sin skjebnetime, som USA gjør det.
Det har ligget lenge i sakens politiske natur at folket tilslutt ville ta til motmæle, og det er det vi nå ser er i anmarsj; Folkestormen, som etterhvert vil vokse til en politisk-alternativ orkan mot dagens svikefulle system-klasse. - Donald Trump er i denne frigjørende sammenheng et omen, et forvarsel på, at Folket; arbeideren, bonden, den selvstendige næringsdrivende og den sunne ungdom – populært kalt «den tause majoritet», reiser seg mot det global-hegemoniske system som har holdt massen i et tvangslåst grep de siste 50 år. -
Det er verd at ha i minnet når voldsbermen bakkes opp av pk-media og etablissementets kosmopolitiske ledersjikt: Når argumentets rasjonale ikke finnes, og utgangspunktet er basert på forfeilet ideologi og ditto vanstyre, så vil nødvendigvis et regime bli både voldelig og tyrannisk despotisk for at beholde makt og kontroll, i motsetning til et sundt folkestyrt samfunn i harmoni med seg selv og sine omgivelser. Derfor er dagens politisk-alternative folkereaksjon i USA og Europa historisk- og kulturelt betinget som en legitim og livsnødvendig motkraftens konsekvens overfor et korrupt anti-folkelig systemklasse som har sveket sitt samfunnsoppdrag på vegne av oss alle!
Og når vi først taler om voldsbermen, la meg da nevne den frimodige journalisten og forfatterinnen; Bettina Röhl, som er datter av den venstreekstreme terroristen Ulrike Meinhof (=RAF; «Rote Armee Fraktion» også kjent som «Baader-Meinhof-banden») hvilket hennes private og offentlige liv har vært sterkt preget av. - Hun ble internasjonalt kjent under den såkalte «Joschka Fischer-affæren»*, og har vært en iherdig kritiker av 68-bevegelsen og alt dens (u)vesen. –
Venstreekstremisten Joseph Martin «Joschka» Fischer er medlem av den tyske variant av «miljø»-partiet «De Grønne»; Bündnis 90/Die Grünen, og var Tysklands visekansler og utenriksminister i den rød-grønne koalisjonen fra 1998 til 2005 og president Det europeiske råd 1. januar 1999 til 30. juni 1999. Han er også en nær venn av Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland. -
*«Joschka Fischer-affæren»:
- «Fischer var som ung medlem av organisasjonen ‘Revolutionärer Kampf’. Han deltok i voldelige demonstrasjoner og er fotografert i slagsmål med en politimann, noe han har erkjent. Fischer har ikke erkjent at han og vennen Daniel Cohn-Bendit skjulte våpen for RAF. Fischer har hevdet at han lånte ut bilen sin til Hans-Joachim Klein og at han først senere brakte i erfaring at den var brukt til transport av våpen stjålet av amerikanske styrker.» -
- «I begynnelsen av januar 2001 utløste Bettina Röhl en stor diskusjon om Joschka Fischers voldelige fortid og 68-bevegelsen. Hun publiserte fotografier som viser Fischer, den senere terroristen Hans-Joachim Klein og andre, som pryler politimannen Olaf Marx. Fotografiene var tatt av fotografen Lutz Kleinhans og allerede publisert i 1973, uten at noen visste hvem fotografiene viste. Röhl oppdaget fotografiene i 2000. I 2001 fant hun også en filmsekvens om den samme affæren, som viser Joschka Fischer som slår politimannen. Röhl produserte to filmer om Fischers militante fortid for fjernsynsmagasinet Panorama.»;
Pluto
Denne artikkelen ble først postet på document.no, 13 mars, 2016.