 |
| Foto: Norvald Aasen |
Verdinøytral er et ord som stadig blir brukt i debatter vedrørende forholdet mellom kirke (religion) og stat. I
forholdet til religion skal de institusjonelle organer og offentlige
institusjoner være nøytral.
I undervisnignssektoren skal det være verdinøytralitet. Det vil si at alle religioner skal
betraktes som likeverdige. Den ene religion skal betraktes som like mye “verd”
som den andre. Ingen religioner skal favoriseres av styresmaktene. Det er
filosofien.
Ordet nøytral har vi fra det latinske ordet neuter med
endingen –alis. Nøytral (lat. neutralis) betyr ”ingen av delene”
eller ”hverken det ene eller andre”. Betegnelsen ”verdinøytral” betyr at
objektet det referes til ikke representerer noen sosialetisk eller moralsk
standard (verdi) tilknyttet noen religion. Men det sekulære lovverket er i seg
selv en etisk og moralsk normgivende standard. Det nærmeste vi kommer
"verdinøytral" i politisk og kulturell sammenheng er et
anarkistisk samfunn. Men også et slikt samfunn har visse normer og
retningslinjer (naturretten) som regulerer forholdet mellom mennesker.
Når det snakkes om religion har man vanligvis
i tankene et trossystem
knyttet til troen på en gud eller
guder og forestillinger om årsak, natur, kontekst, universet, verdensbilde , og hensikten
med livet. Tro på Gud inkluderer
vanligvis en moralkodeks som regulerer
forholdet mellom mennesker og beskriver hvordan folk
skal oppføre seg og hva de skal
gjøre med sitt
liv for å bli godkjent og akseptert av den aktuelle guddom. Deltakelse på møter og aktiviteter i
et gudshus, som kirke,
tempel, moské,
synagoge, etc., og utføre ritualer, delta i sakrale handlinger og seremonier, blir ofte oppfattet som religiøsitet.
Ordet religion kommer fra det
latinske religāre, som betyr å
binde (binde sammen med, binde til, forplikte). Man kan være bundet til en
pakt eller avtale, en ideologi, et lovverk, moralske kodekser, politisk
partiprogram, etc., etc. Tro på og hengivenhet til slike beskrevne (eller
uskrevne) idéer og kodekser er religiøsitet. Således er hvert eneste menneske,
som er medlem av et samfunn regulert av lover, avtaler og moralske kodekser, i
mer eller mindre grad religiøst, i.e. ”bundet til”, i den grad han/hun
forholder seg til slike lover, kodekser, etc. Det engelske ordet rely er også avledet av det latinske
religāre. Rely betyr å ha tillit til
eller tro på. Det man lar seg binde til eller knyttes til, det setter man sin
lit til og har tro på. Tilknytning, tro og tillit er religion.
Nasjonalflagget
Flagg, våpenskjold, ikon, logo eller merke av noe slag som representerer
og/eller symboliserer idéer og kodekser eller tro, er et religiøst symbol.
Det norske nasjonalflaget kommuniserer kjernen i evangeliet om Guds
frelseverk i Kristus Jesus på Golgatas kors – Jesus død og oppstandelse og vitner
om at Norge er en kristen nasjon, grunnlagt på kristne verdier.
Nasjonalflagget har ikke annet enn kristne symboler. Det er har ingen
”nøytral” eller sekulær symbolikk.
Den samme symbolikk og de samme farger finner vi
i alle de nordiske lands nasjonalflagg, selv om elementene i det evangeliske
budskapet og symbolfargene er betonet og arrangert ulikt.
Det norske nasjonalflagg
viser et kors og har fargene rødt, hvitt og blått.
Korset er et (liggende) latinsk kors som symboliserer Kristi død for
menneskenes synder på Golgata for at vi skulle lære frelse å kjenne ved
syndenes forlatelse og bli ikledd Guds refferdighet ved Jesu oppstandelse.
Den røde fargen symboliserer offer, blod og død, men også barmhjertighet,
kjærlighet og liv (Joh 3:16). Det er Kristus som er påskens offerlam, "i
hvem vi har forløsningen, syndenes forlatelse".
Den hvite fargen symboliserer renhet og Guds rettferdighet. Den som har
lært frelse å kjenne ved syndenenes forlatelse er ”vasket ren i Jesu blod” og
blitt ikledd Guds rettferdighet i Kristus.
Kom, la oss
gjøre opp vår sak med hverandre, sier Herren [Yahweh]. Om deres synder er som
purpur, skal de bli hvite som sne, om de er røde som skarlagen, skal de bli som
den hvite ull. (Jes 1:18)
Blått er lovens farge (2Mos 24:10). Moses så Gud sitte på stener av
safir (blå). På disse blå stenene ble loven skrevet. Men blått er
også himmelens farge, og den blå himmel symboliserer den evige Guds trone og
hans rike. (Jobs Bok 35:1-5) Lovens hensikt er å beskytte og bevare. Loven er
ikke til for å tjene seg selv. Den er til for å tjene mennesker. (Job 35:6-8; Mark
2:27)
Korset er gitt lovens farge, blått. For ”vedtektenes håndskrift” (Kol
2:14), d.v.s. lovskriften med anklagepunktene mot oss, ”det tok han bort idet
han naglet det til korset” og ”utslettet skyldbrevet mot oss” (sml. Kol 2:14 og
Gal 5:22,23).
Med flagget vitner vi om frelsens
evangelium, om den kristne arv, kultur og sivilisasjon, om de verdier vår
Grunnlov er tuftet på og det demokrati, den forfatning og den frihet vi har
fått i Kristus, i hvem i har forløsningen, syndenes forlatelse.
Odd S. Beverfjord