Jang-e Zargari er et persisk begrep som betyr pengevekslerne 'priskrig’. I gamle dager da kjøpmenn reiste til andre land, konspirerte pengevekslerne for å suge så mye penger dem ut av dem som mulig. De satte opp butikk i forskjellige hjørner av markedsplassen og ga inntrykk av å konkurrere med hverandre mens de i realiteten var medlemmer av samme familie. De reisende gikk fra den ene til en annen køpslo for å få den best mulige avtale, og gikk ofte lykkelig bort, men hele greia var rigget og samordnet pengevekslerne imellom. (rigge: bygge opp et system som gjør det mulig å manipulere massen svikaktig og bedragersk og føre folk bak lyset.) De reisende ble loppet med et stort smil om munnen.
Nå som du er på vei til å bli en lærd i persisk språk, la oss studere en side fra filosofi. Ifølge det 19. århundres tyske filosof Georg Wilhelm Friedrich Hegel, utviklet samfunn seg gjennom en form for dialektikk. Rådende ideer (thesis) vil ikke endres med mindre de blir utfordret av motstridende ideer (antithesis). Dette vil skape en konflikt. Motsetningen avstemmes deretter med en tredje proposisjon (syntese). Syntesen da vil bli den nye antitese inntil den er utfordret av en ny antitese, og prosessen vil gjenta seg selv vedvarende.
Slik er mekanismen som forandrer samfunnet. Verden forandrer seg stadig og normer må endres i tilsvarende (i.e. i samsvar med folkeviljen, jfr. famililoven og abortloven. --overs. anm.) Gamle forestillinger må forandres og der hvor det er ytringsfrihet vil sannhet til slutt seire (slik er filosofien, --overs. anm.)
Alternativet ville være å forby nye ideer og beskytte de gamle med makt. Samfunn som opererer under islamske lover følger denne sistnevnte modell. Lovene er gitt av en guddom, og ingen kan endre dem. Som et resultat er ovene i det 7. århundre Arabia kanonisert for evig. Under islamsk lov, vil kvinners rettigheter og deres mennesverd for alltid være halvparten av mennenes menneskeverd. De må tildekke seg, ikke gå ut av huset uten eskorte av ektemannen eller en nær mannlig slektning, og deres vitnesbyrd mot de som har voldtatt dem kan ikke aksepteres. Ikke-muslimer må være underdanige (subservient) til muslimer, aldri bekle overordnede stillinger hvor de kunne oppfattes som herskere. Homofile må drepes. De som forlater islam må drepes, ekteskapsbrytere skal steines og de som drikker alkohol eller spiser på offentlig sted under faste-måneden Ramadan må piskes.
I Hegels dialektikk utfordres tesen av antitesen, og etter at noen fornærmelser og beskyldninger er utvekslet og støvet har lagt seg, er utfallet av syntesen angivelig noe som er bedre for samfunnet enn det som var. Dette er sant kun dersom prosessen ikke er rigget. Du kan gå til markedet og få de beste prisene, men hvis markedet er rigget, kan det hende du tror du har et røverkjøp mens du i virkeligheten er blitt lurt.
Ideologienes markedsplass kan også bli kapret. Hvis du eier tesen og antitesen, styrer du syntesen. Det islamske regimet har gjort Iran om til et gigantisk fengsel. Landet som utstedte det første charter om menneskerettigheter, skrevet for sirka 2500 år siden (Kyros den store av Persia erobret Babylon i 539 f.Kr. Kyros befridde slavene, erklærte at alle mennesker hadde rett til å velge sin egen religion, og etablerte rasemessig likhet. Disse og andre forordninger ble tatt opp på en sylinder av bakt leire, kjent som kyrossylinderen, den første menneskerettighetserklæringen, jfr. Esra 1:1-5. –overs. anm), har de redusert til å bli den fremste overtrederen av menneskerettighetene med det høyeste antall henrettelser per innbygger og politiske fengslinger i verden. Så hvordan har et slikt undertrykkende regime kunnet overleve i nesten fire tiår? Gjennom jang-e zargari!
Hele det politiske systemet er rigget. Den Øverste Leder er den øverste leder. Han bestemmer for alle. Å opponere mot ham betyr fengsling, tortur og død. Men folk får en illusjon av frihet. Konservative og reformist-partier er skapt og hvert fjerde år blir det iscenesatt en jang-e zargari, et spill for galleriet, hvor partiene kjemper innbyrdes for å holde folk opptatt en stund mens de gir dem store løfter og falske forhåpninger og etter valget forblir alt det samme som før. Det ironiske er at folkemassene, eller bedre kalt stemmekveget, ikke innser at alt dette er iscenesatt. Det spiller ingen rolle hvem de stemmer, er den Øverste Leder har alltid kontroll.
Hvis du tror at du er heldig fordi du bor i et ekte demokrati, tar du alvorlig feil. Et land blir ikke demokratisk bare fordi innbyggerne får stemme. Mens diktaturet i Iran er mer iøynefallende, representert av en skjeggete fyr, er de i Amerika, Europa og andre vestlige land mer snikende og forrædersk, styrt av ansiktsløse moguler. I disse landene er politiske partier satt opp som representerer venstre, høyre, foran og bak, opp og ned - noen røde, noen blå, noen gule og litt grønt, og du får en illusjon av frihet og demokrati. Kriser blir produsert og løsninger foreslått, og det endelige målet er å ta bort din frihet.
Ta eksempelene med abort, homofile problemstillinger, våpenkontroll, eller til og med bruk av offentlige toaletter. Sannheten er at disse er alle distraksjoner. De eneste personene som vinner er de som kontrollerer den dialektikken eller diskursen. Tenk på milliardærer som George Soros, Warren Buffet, Michael Bloomberg, Koch-familien, og Anne Cox Chambers som støtter demokratene. Hvorfor? Hvis de virkelig bryr seg om arbeiderne, hvorfor ikke de deler ikke da (disse filantropene, --overs. anm.) sine egne penger med arbeiderne?
Til tross for deres påstand om at demokratene er arbeidernes talsmenn er det flere millionær blant demokratenes senatorer (37) enn hos republikanerne (30). I 2015 var gj.sn. nettoformue blant demokratsike senatorer 2,69 millioner dollar sammenlignet med 2,43 millioner for de republikanske.
Disse millionærene og milliardærene kunne ikke bry seg mindre om det arbeidende folk. De har ikke noen trang til å dele sin rikdom med deg, men for å ta bort din frihet. Deres løfter om likestilling er bare lokkemiddel. De spiller dette spillet for at de skan kunne kontrollere dialektikken, dvs. eie det ideologiske markedet. De introdusere krise og "aldri la en alvorlig krise gå til spille" slik at de kan presentere sin løsning (antitese ) og komme frem til den ønskede resultat (syntese). De er etter all makt og måten er å ta bort din. De sakene er jang-e zargari. Enten det er Clinton, Bush, Hussein Obama eller Mitt Romney, det er det samme. De som kontrollerer dialektikk kontrollerer de som er regjeringens ansikt, hvem enn de er.
Ta for eksempel den muslimske krisen. Dette er ikke et komplisert problem, og hvis det er en vilje til det kan den løses over natten. Hvorfor hater muslimer oss? Hvorfor de ønsker å drepe oss? Fordi det deres tro krever det. Det er skrevet i deres hellige bok. De sier det åpenlyst. Det er den hellige plikt for enhver muslim å bekjempe og å drepe ikke-muslimer. De som ikke kan føre jihad personlig, må delegere og finansiere noen andre, og hvis de ikke kan gjøre det, kan de føre jihad ved munnen dvs. lure ofrene, presentere islam som fredelig og seg selv som vennlig, slik at ofrene senke sin gard, og kan overvinnes og brakt til underkastelse på en forræderisk måte. Man trenger ikke å bli en islank skriftlærd for å få kunskap om dette. Disse læresetningene er kan leses i koranen og er tydelig oversatt.
Hva ville du gjøre hvis noen kommer hjem til deg og sier han ønsker å drepe deg? Du ville gjøre hva enhver levende vesen, fra insekt til reptil til fugl til pattedyr ville gjøre instinktivt. Du vil jage ham bort. Men dette er ikke hva som skjer. Millioner av muslimer strømmer nå inn i de vestlige land, mange av dem med den hensikt å drepe oss, og alle av dem har troen på at de er overlegne i forhold til oss. De tror at de er de beste av skapelsen, og at vi er de verste av dyrene. De tror at de er rene og edle mens vi er skitne på grunn av vår vantro, hatet av Gud og bestemt for helvetet. Alle av dem mener at vår rikdom tilhører dem og som de kan forsyne seg av som de vil, at våre kvinner tilhører dem for å voldtas, og at vi må slite og tjene dem som våre herrer. Påstanden om at ikke alle muslimer har slike holdninger er tull. Dette er hva deres religion lærer og muslimer tror på hvert ord i deres religion. De fleste er uvitende om læresetningene til sin tro, men det er neppe noen trøst. Vi kan ikke satse våre liv og livene til våre barn på deres uvitenhet.
Muslimer kan ikke bli våre venner fordi Koranen forbyr dem. De kan ikke integreres, heller ikke vil de noen gang akseptere våre lover fordi Koranen forbyr dem det. De kommer for å erobre, som de gjør overalt hvor de setter foten.
Odd S. Beverfjord.