Destruering av sannhet og veien til slutten av den vestlige sivilisasjon
Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert! Jes 5:20
Når man begår handlinger som den gjeldende moralske standard definerer som galt, får man skyldfølelse. Andre menneskers fordømmelse forsterker skyldfølelsen. Lovverket er med på å skape en slik normgivende standard. Lovverket bestemmer således hva som skal være rett og hva som skal være galt, og dermed hva som skal gi skyldfølelse eller ikke. Det samme gjør de ti bud og andre etiske standarder som definerer rett og galt.
Løsningen på å unngå skyldfølelse er da å forandre standarden og gjøre godt til ondt og ondt til godt. Dermed unngår man å få skyldfølelse. Man går inn i et selvbedrag og får seg selv til å tro at det er en ”legning” og ikke noe man trenger å skamme seg for. Til slutt får de den lovgivende forsamling til å bestemme at det skal være normalt. Og de som sitter i Stortinget lar seg påvirke. For de er kun opptatt av stemmer og makt. Spørsmål om rett og galt, sannhet og løgn blir avgjort gjennom stortingsvedtak.
Vi har sett det samme når det gjelder skilsmisse. For femti år siden var det en skam å være skilt. Det var strenge regler for å bli skilt. De skilte var i mindretall, de var en minoritet. Men ”felles skjebne er felles trøst”. Det gjaldt da å få så mange som mulig til å skille seg. Når ”alle andre” gjør det så trenger man ikke å ha skyldfølelse. Man forandret lovverket og gjorde det lettere å bli skilt. Så ble det allminnelig og akseptert som det normale. Det samme forholdet finner vi når det gjelder enslige mødre. I gamle dager var der en stor skam å få barn utenom ekteskap. Kvinnen kom ”i oløkka” og barnet var ”uekte”.
For å gjøre det lettere for kvinner som var kommet i ”oløkka” forandret man den normgivende standard som definerte rett og galt. Det ble ikke lenger noen skam å få barn uten å være gift med barnefaren. Da var alt i orden. Til slutt begynte staten å premiere enslige mødre ved diverse økonomiske og sosiale støtteordninger. Utenomekteskapelie forhold og hor ble det normale, og den sekulære staten sørget for at det ikke fikk noen negative økonomiske eller sosiale konsekvenser for kvinnen som hadde valgt å bli mor uten ektemann. Man kunne ha samleie i hytt og pine og få barn utenom ekteskap så mye man hadde lyst. En mann kan ha så mange friller og barn utenom ekteskap som han ønsker, men kan ikke være gift med mer enn en av frillene sine av gangen. Forvirringen (eller skal man si idiotien?) blir enda større når disse som støtter en slik (u)kultur opponerer til muslimenes flerkoneri!
De fleste som sitter på Stortinget ønsker at samfunnet skal bli moralsk degerert, fordi de selv vil ha en normgivende standard de kan forholde seg til som ikke gir dem skyldfølelse. De foretar ingen konsekvensanalyse før de vedtar lover som degraderer mennesket og demoraliserer samfunnet og avkristner nasjonen.
Hva og hvem er det som skaper ideologier og holdninger som bryter ned samfunnet? Det mye og de er mange, og den kontrollerende innflytelse og makt de destruktive ideologiene har som er blitt lansert av noen filosofer har vært så sterk at det har gjennomsyret helt vår tids tenkning. Deres ideogi har blitt den underliggende referanseramme for vår tids historiske, utdannende, filosofiske, sosiologiske, psykologiske, religiøse, økonomiske og politiske holdning. Disse personene har ført folks tenkning bort fra definitive og evige sannheter til rettsløshet og moralsk degenerasjon og forfall fra fundamentale etiske verdier. Dissse djevelens tjenere som har lansert idéer og teorier og manipulert mennesker og påvirket samfunnet, har tegnet kart og endret terrenget for at det skal passe med kartet. De spiller gud.
En kort analyse av noen av disse filosofene og trendsettere er gitt i det følgende. Det viser hvordan de sekulære filosofier er koblet sammen. Felles for alle filosofene og idéoppfinnerne er at de ønsker å føre mennesker bort fra Evangeliet. Det har gjort opprør mot Gud. Det er det samme som skjedde da Lucifer falt og fikk mange engler med seg. Historien gjentar seg. Det er intet nytt under solen. Ondskapen og løgnen er den samme, men etiketten skifter stadig utseende.
Kant (1724-1804); Empirisk forståelse
Friheten ligger i lydighet til den moralske loven som taler til oss inni oss.
Empirisk betyr at erfaring og opplevelser er det som danner grunnlag for å avgjøre hva som er sannhet. De falske filosofers raljeringer blir gjerne ikledd en akademisk språkdrakt med masse fremmedord og faguttrykk for å få folk til å tro at deres intellektuelle røl og akademiske rap er ”vitenskapelig” og fremstå som kloke og intelligente ord og imponere uvitende med sin kunnskap (”gnosis”, 1Tim 6:20).
Immanuel Kant hevdet at individets frihet ligger i lydighet til en moralsk lov som taler til oss inni oss – dvs. samvittigheten. Men vår samvittighet sier oss ingen ting om Evangeliet. Den forteller oss ikke at Kristus ble korsfestet for våre synder. Den forteller oss ingen ting om skapelsen og syndefallet.
Inntil Kants filosofi begynte å påvirke datidens intellektuelle, var klassisk filosofi basert på prosessen årsak og virkning (antitese). Ifølge klassisk filosofi var verdier absolutt. Hvis A er sant da kan ikke noe som ikke er A være sant. Før Kant kunne en resonnere og diskutere på grunnlag av årsak og virkning. Absolutter var akseptert i forhold til både kunnskap og moral.
Men Kant og i sine skrifter begynte å spørre om mennesker faktisk kan godta ting som var utenfor deres fem sanser. Han mente at ekstern og intern erfaring og opplevelse var tilstrekkelig fundement for individets virkelighetsforståelse. (Maurice Merleau-Pony, The Structure of Behavior)
I sin analyse av tankeprosessen foreslo Kant at ingen kan vite noe bortsett fra egen erfaring (”empiri”) og friheten ligger i lydighet til den moralske loven som taler til oss inni oss, i.e. den personlige, moralske normgivende standarden individet selv lager. Og idet Kant ikke fant noe personlig grunnlag i samvittigheten for å akseptere absolutter, lanserte han idéene som skulle resultere i filosofien som Hegel introduserte – relativisme.
Hegel (1770-1831); Relativisme
Dess mer utdannet folk ble, dess mer forkastet de Guds absolutter, sannhet og moral.
Georg Wilhelm Friedrich Hegel tok Kants idéer og begynte å videreutvikle dem og presset den på akademia og samfunnet. Han etterlot en arv av brutal og voldelig nedfall som har invadert hele den vestlige verden.
Hegel lærte at et faktum eller idé (tese) som går mot et annet faktum (antitese ) ville produsere et nytt faktum (syntese). Denne filosofien var basis for de kommunistiske politiske og økonomiske idéer til Karl Marx kommunisme og Adolf Hitlers nasjonal-sosialisme.
Hegel forherliget staten. Han lærte at staten ikke trenger å adlyde moralske lover, heller ikke trenger regjeringer å holde avtaler. Adolf Hitler og nasjonal-sosialistene fulgte denne filosofien til fullkommenhet. Hegelianske politikere er ikke moralsk forpliktet til å holde (valg)løfter. De kan regjere og herske og lyve for folket, uten noen moralsk referanseramme. Lovgiverne er ikke forpliktet til selv å holde de lover de vedtar for folket. De er hegelianere. Kommunistene og sosialistene kaller dette å ”tjene folket”.
Ifølge Hegels tanke var alt relativt. Dette ga mennesket en tilnærming til sannheten og livet i en virkelighet med bare relativite betingelser og ingen absolutter. Sannheten er pluralis - ulike syn kan være like sanne. Begynnelsen kan ha skjedd mer enn én gang, på flere måter, i flere tidsrammer, og i forskjellige sekvenser.
Når Hegel introduserte det filosofiske grunnlaget for relativ tenkning og avviste absolutter, forandret han fremtiden og verdens retning. Absolutter er uforanderlige sannheter som en kan resonnere med fra årsak til virkning. I relativ tenkning arbeider en med subjektive tanker der årsak og virkning ikke har noen plass. Relativitet er basert på foranderlighet. dvs. det beror på hva mennesket ønsker å tro, uavhengig av faktiske forhold og historien, som for eksempel skapelsen.
Mennesket lager sin egen normgivende standard. Også de som kaller seg kristne overser, omtolker eller omskriver bibelvers som ikke passer det de ønsker å tro eller ikke tro. De skaper sin egen gud som tillater dem å gjøre det de har lyst til. Synd blir et relativt begrep. Det er som i eventyret om bonden som skulle lage en klopp og tok med seg en målesnor ut i skogen for å finne trestammer som passet. Men hvor lenge han enn lette så fant han ikke noen stammer som var lange nok. Så kuttet han av på målesnoren og sa til seg selv at stammene passet. Slik er de som forsøker å rettferdiggjøre eller unnskylde sine synder. De kutter av på målestokken. Mennesket elsker selvbedrag. ”Tar du livsløgnen fra et menneske, tar du lykken fra ham med det samme.” (Ibsen i ”Villanden”)
Da Hegel gjorde seg av med årsak/virkning-logikk, var det ikke lenger behov for den ultimate sannhet. Med eliminering av en ultimat årsak eller sannhet, vil det ikke være nødvendig å tro på en Skaper og Gud.
Denne filosofien med relativ tenkning gjennomsyret snart de høyere utdanningssystemene i Europa og Amerika. Fremgangen deretter var enkel: Dess mer utdannet folk ble, dess mer forkastet de Guds absolutter, sannhet og moral. Selv de som hadde tro på Jesus Kristus ble svekket i sin tro på college.
Det var ikke så mye det at sannheten ble angrepet som selve det forutinntatte grunnlaget til sannhet. Dette var mye mer subtilt.
I dag tror ikke den gjennomsnittlige student på skapelsen og muligheten for absolutt sannhet, med mindre han er blitt gjenfødt åndelig gjennom troen på Jesus Kristus. Relativ tenkning er blitt plantet inn i undervisningssystemet helt ned til det tidligste nivået av elementær utdanning. Det er en trojansk hest som få foreldre forstår, enda mindre aktivt bekjemper.
Odd S. Beverfjord.