Av Jan Hårstad.
Forbudet mot Burkinin.
Med sine 5 millioner muslimske innbyggere har jo lenge glupe folk i Frankrike forstått at et aggresivt militant islam truet samfunnets stabilitet. Men når man har kommet med tiltak som skulle reparere denne situasjonen, har dette vært av symbol-karakter, en kamp mot symptomer og ikke årsaker.
Det ga seg utslag i 2010 at man forbød niqab og burka i offentlige rom. Vel er det slik at mange muslimer demonstrer sin tilhørighet til islam ved å ikle seg disse plaggene, men dette endrer ingenting av tenkeviset inni burkaen. Forbudt eller ikke.
Nå er det allerede valgkampfeber i et Frankrike i en atmosfære av ekstrem polarisering. De ymse partiene ønsker å vise at de har muskler for å etablere det trygge samfunn, men tiltakene har fremdeles symptom-karakter.
Det er Burkini-krigen det nå handler om. Borgermesteren i Cannes innførte forbud, tre andre populære badesteder fulgte etter og på Sisco i Korsika kom det til regelrette sammenstøt mellom burkinimuslimer og lokalbefolkningen.
Den franske staten rykker da inn og støtter tendensen av Burkiniforbud og statsminister Manuel Valls sier:
"Burkini er slett ikke noen ny fashion innen svømmeklær. Det er heller et uttrykk for et politisk prosjekt, mot-samfunnet, som igjen baserer seg på undertrykkelse (enslavement) av kvinner. "
Alle inngrep for å stoppe radikalisering og islamisering av Frankrike har karakter av å reparere symptomer. Og faktisk er det slik at de som vil ha religionen Islam satt i sentrum for undersøkelse og debatt, fremdeles blir hundset med og forvist til de "islamofobes" søppelhaug.
I Norge er det slik at våre mediale/politiske elite tror ikke at de europeiske problemer, ja heller ikke svenske problemer a la Rinkeby og Malmø kommer til landet, for vi er særegent snille og arbeider for oppussing av Groruddalen. Alt er det mulig å finne på for å motta fremmedkrigere fra Lislebygata med varme, sosialomsorg og integrering. Den norske godheten redder Norge, så kom ikke i Frankrike eller Norge og snakk om Islam. Godhet frelser verden.
Så lenge dette tenkeviset rår, symtombehandling og "integrering", vil Europa bare gli lenger og lenger ned mot avgrunnen.
Tyrkerne utgjør det lengste muslimske samfunnet i Tyskland og da skulle de etter boka vært "integrerte" for mange år siden. Tall fra slutten av mai 2015 viste at av de 820 fremmedkrigere landet hadde, var 25% av de de tyske Islamsk Stat-krigerne av tyrkisk-tysk bakgrunn.
Politisjefen i Tyskland, Rainer Wendt, har kommet med en fersk bok som heter "Deutschland in Gefahr" som naturligvis beskjeftiger seg med the real things i landet. Allerede nå tyder det på at dette er en bok man ikke skal snakke om for den raserer mytene om det harmoniske globaliserte multikulturelle samfunnet som media opprettholder.
Det eneste som er interessant er hvor lenge denne absurde og komiske krigen mot symptomer kan fortsette. Høyst sannsynlig må Køln-katedralen og Nortre Dame brenne før den blir avskaffet som behandlingsmåte.
Faktisk hadde Marx helt rett når han skrev: De herskende tankene er den herskende klasses tanker. Alas.
Jan Hårstad
Forbudet mot Burkinin.
Med sine 5 millioner muslimske innbyggere har jo lenge glupe folk i Frankrike forstått at et aggresivt militant islam truet samfunnets stabilitet. Men når man har kommet med tiltak som skulle reparere denne situasjonen, har dette vært av symbol-karakter, en kamp mot symptomer og ikke årsaker.
Det ga seg utslag i 2010 at man forbød niqab og burka i offentlige rom. Vel er det slik at mange muslimer demonstrer sin tilhørighet til islam ved å ikle seg disse plaggene, men dette endrer ingenting av tenkeviset inni burkaen. Forbudt eller ikke.
Nå er det allerede valgkampfeber i et Frankrike i en atmosfære av ekstrem polarisering. De ymse partiene ønsker å vise at de har muskler for å etablere det trygge samfunn, men tiltakene har fremdeles symptom-karakter.
Det er Burkini-krigen det nå handler om. Borgermesteren i Cannes innførte forbud, tre andre populære badesteder fulgte etter og på Sisco i Korsika kom det til regelrette sammenstøt mellom burkinimuslimer og lokalbefolkningen.
Den franske staten rykker da inn og støtter tendensen av Burkiniforbud og statsminister Manuel Valls sier:
"Burkini er slett ikke noen ny fashion innen svømmeklær. Det er heller et uttrykk for et politisk prosjekt, mot-samfunnet, som igjen baserer seg på undertrykkelse (enslavement) av kvinner. "
Alle inngrep for å stoppe radikalisering og islamisering av Frankrike har karakter av å reparere symptomer. Og faktisk er det slik at de som vil ha religionen Islam satt i sentrum for undersøkelse og debatt, fremdeles blir hundset med og forvist til de "islamofobes" søppelhaug.
I Norge er det slik at våre mediale/politiske elite tror ikke at de europeiske problemer, ja heller ikke svenske problemer a la Rinkeby og Malmø kommer til landet, for vi er særegent snille og arbeider for oppussing av Groruddalen. Alt er det mulig å finne på for å motta fremmedkrigere fra Lislebygata med varme, sosialomsorg og integrering. Den norske godheten redder Norge, så kom ikke i Frankrike eller Norge og snakk om Islam. Godhet frelser verden.
Så lenge dette tenkeviset rår, symtombehandling og "integrering", vil Europa bare gli lenger og lenger ned mot avgrunnen.
Tyrkerne utgjør det lengste muslimske samfunnet i Tyskland og da skulle de etter boka vært "integrerte" for mange år siden. Tall fra slutten av mai 2015 viste at av de 820 fremmedkrigere landet hadde, var 25% av de de tyske Islamsk Stat-krigerne av tyrkisk-tysk bakgrunn.
Politisjefen i Tyskland, Rainer Wendt, har kommet med en fersk bok som heter "Deutschland in Gefahr" som naturligvis beskjeftiger seg med the real things i landet. Allerede nå tyder det på at dette er en bok man ikke skal snakke om for den raserer mytene om det harmoniske globaliserte multikulturelle samfunnet som media opprettholder.
Det eneste som er interessant er hvor lenge denne absurde og komiske krigen mot symptomer kan fortsette. Høyst sannsynlig må Køln-katedralen og Nortre Dame brenne før den blir avskaffet som behandlingsmåte.
Faktisk hadde Marx helt rett når han skrev: De herskende tankene er den herskende klasses tanker. Alas.
Jan Hårstad