Åpent brev til Landinfo
Utlendingsforvaltningens
rådgivende enhet
2. oktober 2016
Spørsmål omkring Landinfos kunnskap og rådgivende virksomhet
I en artikkel i Dagen for 29. sept 2016 blir det rettet kritikk mot Landinfos praksis vedr. innhenting av informasjon om forfølgelse av minoriteter. Særlig gjelder dette islamske staters forfølgelse av kristne som har konvertert fra islam og søker flyktingetatus i Norge. Jeg velger å anta at Landinfo er kjent med at islamske stater med sharia-lovgivning har grunnlovsfestet diskriminering av ikke-muslimer. Ref. vedlegg, Rettigheter for ikke-muslimer i en islamsk stat.
På Landinfos hjemmeside går det frem at forvaltningsenheten er en kunnskapsenhet med rådgivende funksjon innen utlendingsforvaltningen og er administrativt underlagt Utlendingsdirektoratet (UDI). Sammen med UDI administrerer Landinfo (som forvaltningsorgan) lover og forskrifter som regulerer bl.a. innvandring og oppholdstillatelse, herunder asyl- og flyktningestatus.
Spørsmål 1
Grunngivelse: På
Landinfos hjemmes heter det at enheten er faglig uavhengig, og kan ikke
instrueres i faglige spørsmål hverken av
ansvarlig departement, UDI eller UNE.
Spørsmål: Betyr dette at Landinfo ikke kan holdes ansvarlig for den raadgivinging de formidler til andre forvaltningsorganer (storting, departement, UDI) og konstitusjonelle institusjoner (domstoler)?
Spørsmål 2
Grunngivelse: Landinfos
arbeid består i å samle inn og vurdere landinformasjon som norsk
utlendingsforvaltning trenger. Jeg antar at informasjonen angår i forfølgelse av
minoriter i land som asylsøkere har flyktet fra og som legges til grunn for UDI’s
vurdering av behovet for beskyttelse og flyktningestatus. Landinfos
medarbeidere formidler det som etter deres vurdering er relevant landkunnskap.
Spørsmål: Hvem eller hva er kilden/kildene som gir Landinfo informasjon om forfulgte minoriteters/enkeltindividers situasjon i de aktuelle land og som i neste fase gir grunnlag for UDI’s avgjørelse om flyktningestatus eller tilbakesendelse?
Spørsmål 3
Grunngivelse: Landinfos
medarbeidere møter som sakkyndige vitner i retten, men ifølge enhetens
hjemmeside har medarbeiderne ingen innflytelse på hvordan den informasjonen de
formidler anvendes (av retten). Det som
avgjør en rettssaks utfall er bevisføringen. Som bevis regnes bla.a. dokumentasjon,
vitneutsagn og sakkyndiges forklaring.
Spørsmål: Hvordan kan Landinfos medarbeidere vitne i retten uten at deres vitneforklaring og sakkyndighet får noen som helst betydning for rettens begrunnelse og avgjørelse?
Spørsmål 4
Grunngivelse: Hver dag, over hele verden, lider kristne
døden for sin tro på Jesus. Hundre millioner kristne over hele verden
blir idag forfulgt for sin tro. Forfølgelsene tar form av fengsling, voldtekt,
tortur og henrettelse. Forfølgelsen av kristne er størst i islamske stater med
sin sharia-lov, samt i Nord Korea. Men forakt for kristendommen er økende også
i den tradisjonelt kristne del av verden. Både i Europa og USA blir nå kristne
diskriminert og trakassert, særlig innen den akademiske og offentlige sektor.
Kristne asylanter og flyktninger er ikke ønsket og blir stadig sendt tilbake
til forfølgelse, fengsel, tortur og død. Det er mange kristne
misjonsorganisasjoner som arbeider i land hvor kristne er forfulgt. Noen av
disse er,
Open Doors;
World Watch Monitor;
Voice of the Martyrs;
Christian Solidarity Worldwide.
Vedlagt finnes World Watch List (WWL) 2015 fra Open Doors som viser de land hvor forfølgelsen av kristne er verst.
Spørsmål: Har Landinfo kunsultert noen av de ovenfor nevnte organisasjoner for informasjon om forfulgte minoriteter i muslimske land?
Spørsmål 5
Grunngivelse: Utlendingsnevnda
(UNE) vedtok ifjor at en iraner, som hadde konvertert fra islam til kristendom
(i 2004) og bodd i Norge i 13 år, skulle sendes tilbake til Iran. Vedtaket
ble anket. Den gikk for Borgartings 9. og 10. Desember 1015. I en dom den 18 des 2015 ga lagmannsretten UNE
medhold i avgjørelsen om utsendelse. I
domsbegrunnelsen heter det at ”det er svært liten sannsynlighet for at et
’vanlig’ medlem av en iransk hjemmekirke vil kunne bli utsatt for andre inngrep
fra iranske myndigheters side enn kortvarig fengsling med forhør, og at de vil
kunne risikere å måtte erklære at de frasier seg sin kristne tro før
løslatelsen.” (Sic)
Spørsmål: Vitnet Landinfos medarbeidere i denne rettssaken?
Spørsmål 6
Grunngivelse: I
domsslutningen går det frem at retten ikke var i tvil om at iraneneren var
kristen og at han etter rettens vurdering ville bli forfulgt og fengslet for
sin kristne tro. Artikkel 18 i FN’s Menneskerettighetserklæring (UDHR)
og Artikkel 18 og 27 i FN’s International Covenant on Civil and Political
Rights (ICCPR) slår fast at enhver har rett til tanke-, samvittighets- og
religionsfrihet, og at denne retten omfatter frihet til enten alene eller
sammen med andre å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning
og praksis, både offentlig og privat. Borgarting lagmannsrett har, i forakt for grunnleggende menneskeretter,
med vitende og vilje sendt en kristen tilbake til et land hvor det er dødssstraff
for å konvertere fra islam til kristendom.
Spørsmål: Har Landinfos ledelse og medarbeidere samme innstilling til UDHR og forfulgte kristne som UDI/UNE og Borgarting lagmannsrett har?
Spørsmål 7
Grunngivelse: En asylant
fra Iran, Jemal Ekkasi kom til Norge i 2010. Han ble kristen og døpt den 30. oktober
2011. UNE ville sende ham tilbake til Iran hvor han ville bli henrettet
etter landets lover om frafall fra islam. I forrige måned ble imidlertid ble UNE’s avgjørelse av lagmannsretten kjent
ugyldig etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a.
Spørsmål: Har Landinfo bistått UNE med rådgivende informasjon i saken mot Jemal Ekkasi for å få den kristne iraneren tilbakesendt til Iran for fengsling, tortur og henrettelse?
Som skattebetaler og dermed en av de som bidrar til å betale lønnen til Landinfos medarbeidere og finansiere enhetens aktviteter, krever jeg et klart, presist og tydelig svar på hvert enkelt av de ovenfor grunngitte spørsmål.
Med vennlig hilsen,
Odd S. Beverfjord