Kilde: VG
Mens biskopene diskuterer oljeboring og asylpolitikk blir kristne slaktet ned i Midtøsten.
I sin nyttårstale i 2016 tok Norges kanskje mest profilerte biskop, Atle Sommerfeldt, opp flyktningkrisen i Syria og klimakrisen. Han tok til orde mot prestasjonspress og mer nestekjærlighet.
Sommerfeldt er i det hele tatt kjent som en brennende samfunnsengasjert debattant. Men han fant ikke plass til å nevne fordrivelsen av de kristne i Midtøsten.
Nyttårstalen var ikke noe unntak. Generelt har det vært stille fra Den norske kirke om forfølgelsen og fordrivelsen av de kristne fra områdene urkirken etablerte seg. Til tross for at Paulus snakket om kirken som «Kristi kropp».
Men det er gode grunner til at fordrivelsen av de kristne bør engasjere både biskoper og politikere. Hele verdens øyne er nå rettet mot Mosul, der irakiske og kurdiske styrker kjemper for å frigjøre byen fra Midtøsten. I kjølvannet av at IS erobret byen i 2014 valgte de aller fleste av byens kristne å rømme. Nå er det ekstremistene som blir tvunget på flukt. Men det er liten grunn til å håpe at mange av de kristne som rømte fra byen vil vende tilbake.
I forbindelse med arbeidet med min nye bok «Siste jul i Kairo» snakket jeg med en rekke flyktninger som hadde rømt fra byen. De fortalte historier om hvordan de hadde måttet forlate alt de eide og hadde i frykt for de fremrykkende islamistene. Men også om hvordan de kurdiske peshmergasoldatene vendte dem ryggen og overlot de kristne til seg selv. Én eldre kvinne jeg snakket med kunne også fortelle om hvordan gamle naboer og venner i Mosul vendte seg mot henne og familien, straks Islamsk Stat hadde tatt over makten.
Les hele artikkelen i VG