Våg å stå som Daniel!

Andakt av Sølve Salte.

Mange av oss kjenner historien om Daniel i løvehulen (Dan kap 6). Før han havnet blant løvene var Daniel blant kong Dareios mest betrodde embetsmenn med en fremtid som «statsminister» i vente. 

Daniel havnet i en fryktelig vanskelig situasjon da Kongen vedtok en ny lov. Han påbød alle sine undersåtter å kun be til kongen og ingen annen gud i de neste 30 dagene. De som ikke ville bøye seg for den nye loven skulle kastes i løvehulen.

Det fantes mange «gode» grunner for Daniel til å ligge lavt i terrenget de neste 30 dagene. Han hadde kongens gunst og var respektert av folket. Han var i en posisjon hvor han kunne utøve stor makt og innflytelse. 

Han kunne ha tenkt: «Det er jo bare 30 dager det er snakk om, tenk på alt jeg kan utrette for Gud om jeg bare overlever den neste måneden! Jeg kan sette min tro og overbevisning på vent. Jeg vil holde meg borte fra kongen en stund, slik at jeg ikke trenger å falle på kne og tilbe han. I stedet vil jeg bli travelt opptatt med viktige saker rundt om i provinsene! Hva tjener det til at jeg forsetter som før og havner i løvehulen? Alt jeg har oppnådd går tapt. Tenk hva jeg kan bety for Gud når jeg blir utnevnt til statsminister! Jeg kan sikkert få innført en del bibelundervisning og være et levende vitne for hoff og embetsverk.» 

Heldigvis resonnerte ikke Daniel slik. Han valgte å bekjenne sin tro på Gud selv om det virket som en «tapt» kamp og et forgjeves prosjekt. Det samme valget stilles du på i den pågående vigselstriden. Vil du bøye deg for «kongens nye lov» eller vil du våge å stå som Daniel?

Bøy av eller bekjenn!
Det er for tiden et massivt press for å få oss til å godta en ny vigselsliturgi. Vi vet godt hva Gud har sagt og mener om saken, men som i Daniels tid krever «kongens nye lov» lydighet og tilslutting fra alle «innbyggere» i riket! Mange fristes til å gå på akkord med sin tro – det er jo bare 30 dager, det er jo bare en vigselsliturgi! Frykten for løvehulen og tanken på alt vi kan miste får mange til å bøye av. 

Noen tenker på den gode kontakten de har fått med folk, - tenk for noen vitner vi kan være, ja i det lange løp tjener det nok evangeliet best at vi gir tapt i denne saken. Andre igjen tenker det er best å tie så vi ikke mister politisk velvilje til kirkebygg og prestelønn. Om vi bøyer oss her kan vi jo stå opp for resten av Bibelen! Noen prester leger seg på en defensiv «det blir ikke så ille i min tid» linje. De tier og forsetter som før å tjene Gud og mennesker, og håper at pensjonsalderen når dem før «kongens nye lov» krever aktiv deltakelse fra deres side.

Kong Dareios nye lov var et angrep på Bibelens første bud om at en ikke skal ha noen annen gud enn Gud. Loven erstattet Guds ord, og kongen tok Guds plass. Likt er det i våre dager. En vigselsliturgi for likekjønnede erstatter Guds ord, og mennesket tar Guds plass som lovgiver. Valget vi stilles ovenfor er det samme som i Daniels dager: Vil vi følge Guds ord eller menneskers ord, vil vi dyrke Skaperen eller skapningen? Daniel valgte ikke å være strategisk og taus. Da hadde han fornektet sin tro og sin Gud! Slik er det også for deg og meg. Du må velge side, enten bøy av eller reis deg og bekjenn!

«Løvehulen»
Daniel ble kastet til løvene, det slipper vi! Våre dagers «løvehule» er den allmenne mediedekning av vigselstriden. «Bitene» penner og «skarpe» kronikker venter den som våger å stå som Daniel. Svært få har så langt havnet i «løvehulen», for mange lar seg skremme til taushet av «løvebrølet» som konstant runger. Brølet forkynner for «alt folk» at motstandere av liturgi for likekjønnede er trangsynte mennesker som heldigvis er en «utdøende» rase. De som ikke vil bøye seg for «kongens nye lov» er dømmesyke, kjærlighetsløse og diskriminerende! Mange bøyer av og gir opp. Det virker som en tapt kamp som en umulig kan komme «helskinnet» gjennom. Det nytter ikke å diskutere med løver, for dine ord og gode hensikter drukner i lyden av løvebrøl.

Ingen av oss kan vinne kampen i løvehulen. Gud forventet ikke at Daniel skulle lukke munnen på løvene selv, det gjorde Gud. Den kamp Daniel måtte vinne var kampen mot sin egen frykt for løvene. 

Daniel vant da han falt på kne og ba foran et åpent vindu. Da bøyde han seg for Gud og bekjente offentlig sin tro for mennesker. Slik reiste han seg mot Kongens nye lov. Nå ber Gud deg om å gjøre det samme: Bekjenn din tro og stå opp for sannheten! Daniel hadde vunnet sin kamp da han havnet i løvehulen! Slik blir det også for oss!

«Våg å stå som Daniel!»
Til alle som ikke tror på «kongens nye lov» - våg å stå som Daniel!

Ikke bagatelliser alvoret i situasjonen med å si: det er bare «30 dager», det er bare en liturgi! En liturgi uttrykker hva vi tror på. Bruken av en liturgi er en måte å tjene og å dyrke Gud på. Dersom innholdet ikke er fra Gud, men går mot Gud, så er ikke bruken av en slik liturgi en tjeneste for Gud (Gudstjeneste), men en «messe» for mennesker!

Kong Dareios forsto at han var blitt lurt av dårlige rådgivere (teologer), og han innså sin urett. Han hentet Daniel opp fra løvehulen og opphevet den lov han selv hadde vedtatt. Daniel fikk økt innflytelse i kongeriket når han valgte å være trofast mot Gud og var villig til å miste alt. Vær ikke redd for alt du kan miste dersom du bekjenner din tro! Gud er den samme i dag! Et ord til alle prester og deltakere på vårens kirkemøte: Dere må ta et valg, hvem vil dere følge, Guds ord eller «kongens nye lov»? Våg å stå som Daniel, selv når det virker som en tapt kamp og en uklok strategi, så våg! For i Guds øyne er det et klokt og framtidsrettet valg!

Som barn lærte du kanskje sangen «Våg å stå som Daniel». Den kan forsatt gi mot og vise vei!

«Våg å stå som Daniel, hjelp fra himmelen vent! Sett deg for et hellig mål, åpent det bekjenn! Stå i rekken fast som stål og kjemp som Daniels menn!»

Sølve Salte