 |
| Bashir Ahmad fra Pakistan jobbet i 1970 i oppvasken ved Blindern studenthjem i Oslo, sammen med tre kollegaer fra Marokko. Foto: Ivar Aaserud/Aktuell/NTB scanpix |
Det er gått rundt 40 år siden (2010) de første pakistanere kom til Norge. Menneskets hukommelse er i enkelte tilfeller svært kort. Dermed har tiden kommet for at en del miljøer, enkeltpersoner og interesser forvrenger sannheten om fremmedinnvandringens historiske fakta, slik at den passer inn i den politiske korrekthet.
Pakistanarane har frekt og freideg bite seg fast her. Elles kan eg nemne at då Willock vart statsminister rundt 1980 tok han opp dette med at pakistanarane i hundretalls hadde kome inn ulovleg. Han tilbaud då amnesti om dei vedgjekk at dei hadde kome ulovleg. Dei nekta å gå med på dette, dei fekk likevel vere.
I boka til Magnhild Ullsvik Hansteen kjem det fram mykje meir om denne innvandrarbylja, men eg har ikkje kunne ta med alt i artikkelen. M.a sa dåverande kommunalminister Odvar Nordli at han var uroleg for at vi skulle få inn innvandrarar som skapte sosiale problem. Det torer han ikkje å seie i dag. Kan også nemne at Gro Harlem Brundtland fekk pris frå den pakistanske velferdsforeininga i Norge, (VG-12.08. 1993). Det var vel ikkje så rart, ho hadde jo støtta galskapen med si stortingsmelding nr 74 frå 1979.
Her tek eg fram det utrulege; at NOU-utredning rett og slett lyg om det som skjedde på den tida då pakistanarar, marokkanarar og tyrkane begyndte å strøyme hit. Når feilinformasjon kjem fra ein offentleg innstans er dette svært alvorleg.
I Norges offentlige utredning – (NOU 1995:12):
”Opplæring i et flerkulturelt Norge”, kan vi lese følgende i kapittel 1:
”På slutten av 1960- og begynnelsen av 70-tallet rekrutterte norsk industri i samarbeid med norske myndigheter arbeidskraft fra land som Pakistan, Tyrkia og Marokko, nettopp til lavtlønnsyrker som ikke krevde fagutdanning – arbeidsplasser som kvinner tidligere for en stor del hadde dekket”.
Dette ble skrevet av et utvalg nedsatt i 1994 av ”Det kgl. kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet”. Det er uvisst hva slags bakgrunnsmateriale utvalget hadde tilgang til for å kunne skrive som de gjorde.
Vil også minne om hva som egentlig skjedde da den fremmedkulturelle innvandringen startet på 1970- tallet.
Avisen Verdens Gang skrev den 14.juli 1970 dette:
”Det foreligger ingen analyse av behovet for fremmedarbeidere i Norge …. I dag har de fleste større land i Europa skjerpet reglene for innvandring og ved Statens Utlendingskontor og arbeidskraftmyndighetene gjør det gjeldende en viss frykt for at Norge skal bli hjemsøkt av utenlandsk arbeidskraft som ingen andre vil ha og som vil føre med seg betydelige sosiale problemer … Både fra LO og arbeidskraftmyndighetene fremheves det som naturlig at en først søker å utnytte landets egne ressurser av arbeidskraft før en går til en organisert import…”
Dagbladet 8. juni 1971:
Ingen kan hjelpe pakistanerne i Oslo.
”Ikke et eneste menneske – ikke en eneste organisasjon, absolutt ingen! – kan hjelpe de stakkars pakistanske ”turister” i Oslo”. Sosialrådmann i Oslo, Hans Cappelen sier til avisen: ”Problemet er jo nettopp dette at de pakistanske mennene som daglig vandrer rundt i Oslos gater befinner seg her som ”turister".
Vil til slutt minne om at i 1975 vedtok Stortinget Innvandrings-stoppen. Hvorfor ble dette gjort hvis det var slik at Norge hadde stort behov for fremmed arbeidskraft?
I en publikasjon fra Statistisk sentralbyrå:
”Innvandring og Innvandrere 2002” er den totale befolkning i Norge pr. 1/1 2002 oppgitt til 4 503 436, hvorav personer med utenlandsk bakgrunn utgjør 505 868, altså ca 11 %. Fra 1977 til 2002 har det blitt innvilget 147 357 statsborgerskap. Av disse er 123 348 til personer fra ikke vestlige land og 22 395 til personer fra vestlige land.
Kilder:
Boken ”Norge for alle?” (Kjøp boken)
NOU 1995:12.
Bladet "Nytt og kommentarer."
Statistikker fra Statistisk sentralbyrå.
Norvald Aasen
6983 Kvammen.