Jeg leste boken om Kristoffer to ganger og som så mange andre ble jeg rystet i min sjel over den tragiske historien.
Det som sjokkerte meg like mye var at alle snudde ryggen til den lille gutten og unnlot å gjøre noe, inkludert hans nœrmeste “familie”.
Jeg har lest flere avisartikler om denne gutten som ble pint ihjel av sin stefar og det har kommet frem at en representant fra barnevernet var til stede i hjemmet til Kristoffer og at denne representanten var meget behjelpelig med å nekte hans biologiske far enhver kontakt med sin sønn.
For en tid tilbake skrev jeg et brev til statsminister Erna Solberg med disse ord:
“DEN SISTE DAGEN i Christoffer Kihle Gjerstads liv har få lyspunkter. Den starter ille og blir bare verre. Selv om vi ikke kan fastslå hva som skjer med åtte-åringen denne dagen, 2. februar 2005, eller nettene forut, for skadene oppsto ofte etter leggetid, vet vi hvilke skader han senere på kvelden blir funnet med. De er massive, ifølge rettsmedisinerne som obduserte ham:
"Av tegn til vold er det påvist utbredte områder med blålig misfarging av huden i ansiktet, armene, skuldrene, høyre flanke, høyre hofte, samt på begge lår og legger. Flere steder går fargen over i rødt, grønt og gult. Det er hudavskrap i venstre tinning, på høyre panne/tinning, på begge skuldre, på innsiden av venstre overarm, på venstre side av lenderyggen, samt fortil på knær og venstrelegg.» Og: Mønsteret i hudavskrapet kan ligne mønsteret i tapetet på barnerommet.”
En annen tragisk historie utspilte seg på Stord der en liten gutt på 3 år ble drept av sin fosterbror, også her var barnevernet til “stede”.
Drapsofferet (3) hadde bodd i fosterhjem hos familien på Stord siden mai i år. Rusproblematikk hos de biologiske foreldrene var årsaken til at barnevernet noe tidligere fjernet gutten fra hjemmet i en annen kommune. Før han ble plassert i fosterhjemmet på Stord, bodde treåringen i en periode i et beredskapshjem.
Fosterhjemsplasseringen ble vurdert som svært vellykket av retten, da foreldrene tidligere i år anket Fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse.
5 søsken ringte desperat til barnevern og politi for å få hjelp mot sin voldelige far, som stadig utsatte deres mor for vold. Ingen lyttet til dem før det grusomme skjedde at moren ble funnet død av sine barn. Verken faren eller andre ble straffet for dette.
Nå tror jeg og mange andre med meg at Kristoffersaken blir brukt for å kriminalisere biologiske foreldre, for det er ingen tvil om at det skjer en ”familielobotomering" samtidig som en brutal menneskehandel med små hjelpeløse barn, som er helt maktesløse i dette spillet, som pågår mens foreldre sitter maktesløse mot statlig terror.
Mange ser sammenhengen mellom de overgrep som foegikk mot Romanifolket der det anslåes at ca. 1500 barn ble tatt fra familiene uten lov og dom og det som skjer med familier som enten er aleneforsørgere eller har svak økonomi.
I 2010 var jeg tilstede på “Barnevernspanelet” der lederen uttalte at svak økonomi var omsorgssvikt, noe som er totalt uforståelig, når barn fra familier av denne kategori blir fjernet fra sine hjem til barnevernsinstitusjoner og fosterhjem som tjener seg søkkrike på andre menneskers “tragedier”.
Fram til 1980-årene var det ca. 3.6 barnevernssaker i domstolen på landsbasis.
Da den nye barnevernsloven kom i 1993 sammen med opprettelsen av fylkesnemdene som faktisk kun er et politisk forvaltningsetat og ingen domstol, så økte omsorgsovertakelsene med 400 %.
Er dette fordi alle biologiske foreldre med ett er blitt dårligere omsorgspersoner eller er det fordi at “PSYKONOMFORENINGEN” som er dommere, psykologer, fosterforeldre, barneevrnsinstitusjoner, politi og barnevernsansatte skal tjene penger.
Barnevernsjef Else Karin Bukkøy (61) i Time kommune skriver 17. november 2011, sitat (med vår utheving):
I denne tiden ble saksbehandlerne i det kommunale barnevernet utfordret av Bufetat til å søke i eget nettverk etter fosterhjem. Som om ikke saksbehandlerne hadde nok barnevern på arbeid om de ikke også skulle ha det i venneflokken på fritid.
Med det er vel katta ute av sekken og Barne- og familiedepartementet, Bufdir, Bufetat og barnevernet fremstår som løgnere ved å lage lovetekster og retningslinjer som forespeiler folket at man alltid søker etter fosterhjem i barnets storfamilie først og deretter er habile ved valg av fosterhjem. Bak ryggen på folk har barnevernet ansatte sin egen slekt, kollega og venner som fosterforeldre til barn som de har tatt fra familiene.
Sloss for bedre lønn til “fosterforeldrene”
Mange fosterforeldre tildeles årlig millionlønn og noen tar flere barn og belønnes enda høyere. Institusjonene nedlegges, samtidig med at private småinstitusjoner opprettes i “hjemmene”.
I 1996 kom Den europeiske menneskerettskonvensjon til at Den norske stat begikk en irreversibel krenkelse, da Adele Johansen ble fratatt sin nyfødte datter i 1989.
Har vi så lært noe av Adele saken?
Barnevernlovens bestemmelser må anvendes i samsvar med EMK artikkel 8 om respekt for familielivet. Det er ikke tvilsomt at foreldrenes rett til samvær med sine barn etter en omsorgsovertakelse, beskyttes etter bestemmelsen. Dette kommer altså klart frem i EMDs dom i saken Adele Johansen mot Norge. Det er også drøftet av Høyseterett i Rt.2004 s. 1046 og Rt. 2003 s. 425.
I Rt. 2003 s. 425 uttalte Høyesterett:
”I Adele Johansen-saken avsnitt 78, som er gjentatt i flere senere saker, tar domstolen utgangspunkt i at omsorgsovertakelse normalt bør være et foreløpig tiltak med sikte på gjenforening, og at det i gjennomføringen av tiltak må finnes en rimelig balanse mellom barnets interesse i å forbli i offentlig omsorg og forelderens interesse i å bli gjenforent med “barnet”.
Ingen har lœrt noe av overgrepene mot Romanifolket eller av Bjugn-saken, det hviler en hysterisk stemning vedrørende seksuelle overgrep og mistanke om at dette foregår innen den nœrmeste familie.
På åtti- og nittitallet opplevde vi en flodbølge av incestbeskyldninger i barnefordelingssaker. Mange foreldre fikk fengselsstraffer. Men i ettertid har det vist seg at flere saker ikke hadde noen forankring i virkeligheten. Den pensjonerte dommeren Trygve Lange-Nielsen gjenopptok mange saker, og bidro til oppklaring av 24 justismord.
Atle Joar Hage tok sitt eget liv etter å ha sonet en dom for seksuelle overgrep mot sine to barn, men ble 11 år etter sin død fullstendig renvasket i en gjenopptakelsessak som barna selv anla.
Lagmannsrettens enstemmige frifinnelse av Atle Joar Hage inneholdt sterk kritikk av de sakkyndige psykologene som var overbevist om at Atle hadde misbrukt sine barn. Hages eks-kone har rettet feilaktige incestbeskyldninger mot i alt tre menn: Atle Joar Hage, Per Borthen (andre ektemann), samt hennes og Atle Joars sønn. Kvinnen har utrolig nok ikke blitt stilt til ansvar for all elendigheten hun har forårsaket.
Anonyme bekymringsmeldinger blir brukt som bevis i fylkesnemda og domstolen uten å undersøke hvilken motivasjon som ligger bak anmeldelsen og bruk av udokumenterte psykiske diagnoser blir akseptert som sannhet.
DOKUMENTASJON PÅ OMSORGSSVIKT.
61 SAKER - 9 utredninger manglet totalt vurdering og beskrivelse av omsorgssvikt - det manglet konkrete påvisninger av hvilke belastninger barn hadde blitt utsatt for som defineres som omsorgssvikt - 2 utredninger baserte seg på hvilke behov barna trengte å få tilfredsstilt og hvilke ressurser som fantes hos barna og deres familier og nettverk.
37 UTREDNINGER - beskrivelse av psykiske personlighetsavvik - pesonlighetsforstyrrelse, asosiale trekk, ego-svake-narsissisme psykopati.
4 utredninger, basert på kognitive vansker - moderat/lettere utviklingsshemming- IQ-TESTEN "WAISS". Hovedkilden i disse utredningene: Patologiske beskrivelser - ett av hovedpremissene i fylkesnemda vedtak i 29 saker – påvisning av psykisk sykdom / lidelser etter standardiserte kriterier manglet i 27 utredninger.
Hovedkilden: Referanse til psykolog/psykiater - kun i 5 tilfeller hadde det blitt satt en psykiatrisk diagnose - preget av mangelfull, undersøkelses-basert-på omsorgskompetanse og observasjonsdata.
Alternative tolkninger.
Av 38 sakyndige utredninger - ingen begrunnelse til hvorfor opplysninger fra vitner til biologiske foreldre ikke er tatt med.
Opplysninger som belyser saken, men som blir utelatt bryter med forvaltningslovens bestemmelse for saksutredning og GOD SKIKK beskrevet i HÅNDBOK FOR SAKKYNDIGEUTREDERE (Backe Hansen og Øvrebø i “1999”).
May-Harriet