Om vranglære og redelighet

Av Odd S. Beverfjord

Biskop Atle Sommerfeldt har i Dagen 25 januar et tilsvar til Dagens redaksjons artikkel om kirkemøtet. Sommerfeldts tilsvar har overskriften, ”Uredelig, Selbekk!

Biskop Atle Sommerfeldt hevder at ekteskapet er mellom  en mann og en kvinne har ingen forankring i Bibelen. Biskopen sier at kristne ikke bekjenner en slik tro om ekteskapet.

Underforstått, bibelen sier ingen ting om ekteskapet, ifølge Sommerfeldt. Når det gjelder ekteskap og kjønn står enhver kristen til å tro hva man vil. Derimot er et ekteskap mellom to av samme kjønn (homo-ekteskap) en bred og bibelsk forankret forståelse av ekteskapet.

I lederartikkel 25 januar gir Dagens redaksjon tilsvar på biskop Sommerfeldts anklager mot Dagens redaktør, Vedbjørn Selbekk. Tilsvaret har tittelen,  ”Når ubibelsk blir helbibelsk”. Her blir biskopens vranglære imøtegått på en utmerket måte. Men i tilsvaret konkluderer Dagens redaksjon med at Atle Sommerfeldt er en redelig person. Det fikk meg til å reagere og beveget meg til å sende noen begrunnede spørsmål til Dagens redaksjon. Hvordan vranglærere og forførelse kan oppfattes som redelige av edruelige kristne redaktører er for meg en gåte.

Min melding til Dagen med referanse til ovenfor omtalte lederartikkel posteres gjenpart av her:

Ref. Når ubibelsk blir helbibelsk

Dagens redaksjon opplever Atle Sommerfeldt som en redelig person.

Dagen hevder at biskop Atle Sommerfeldt på en utrolig måte klarer å få Bibelen til å si det motsatte av det den faktisk sier.

Dagen anfører at biskopen sammenligner samvittighets- og bibeltroskapsspørsmålet med uenighet om bruk av diverse musikkinstrumenter i gudstjenester og møter. Dagen karakteriserer biskopens sammenligning som forfall (apostasia), likegyldighet og ignoranse.

Sommerfeldt beskylder Dagens redaktør for å redusere det bibelske ekteskapssynet til et spørsmål om kjønnspolaritet. Dagen svarer med å understreke at det er Bibelen selv som polariserer.

Dagen hevder at Sommerfeldt snekrer sammen en ny liturgi for inngåelse av homo-ektskap og [bevisst og med vitende og vilje] finner bibelvers som egentlig handler om noe annet enn ekteskap. Ved å vri og vende på bibelversene får han dem til å passe inn i et homofilt vigselsritual.

Dagens redaksjon konkluderer med at Atle Sommerfeldt er en redelig person.

Spørsmål med referanse til det ovenfor angitte:

Hvilken etisk og moralsk normgivende standard er det Dagens redaksjon forholder seg til når de oppfatter biskop Sommerfeldt som en redelig person? Hvordan er det denne standarden definerer redelighet?

Hva er det som får Dagens redaksjon till å oppfatte Atle Sommerfeldt som en redelig person?

Hva er det som er så redelig ved å hevde at det er rett som Guds Ord sier er urett?

Hva er det som er så redelig ved å hevde at det som er ubibelsk er helbibelsk?

Er det redelighet med vitende og vilje å tegne et kart over et terreng som ikke finnes i den hensikt å føre mennesker vill? Er det redelighet å forføre kristne til frafall (apostasia)?

Med vennlig hilsen,
Odd S. Beverfjord

Atle Sommerfeldt skriver i artikkelen, ”Uredelig, Selbekk!”,

”Dette [å gjøre sidespørsmål til bekjennelsesspørsmål] har skygget for det som er kirkens oppdrag i verden: Å forkynne den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus til frelse, salighet og nestekjærlighetens tjeneste for mennesker og skaperverk. I en luthersk kirke er dette Skriftens nøkkel. Vi tror på en levende Gud som ble menneske og viste oss hvordan Gud er, og at loven er til for menneskets skyld og ikke omvendt. Hva dette konkret betyr i ulike tidsepoker har kirken diskutert og levd med i to tusen år, med mange forskjellige svar. Det er en samtale vi må holde levende i kirken, slik Kirkemøtets forventede vedtak legger opp til.”

Slik Sommerfeldt er å forstå så er det fritt frem for en hver å gjøre hva man vil. Vi kan designe Gud etter våre egne ønsker. Åndelig vekst og modning i Kristus finnes ikke i biskopens verden. Det er kirkemøtet og biskopene som avgjør hvordan Gud skal være og hva som er Guds vilje. Gud skal lytte til biskopene og ta til etteretning det som blir avgjort på kirkemøtet. Det er ikke Gud som sier hvordan mennesker skal leve, men mennesker som forteller Gud hva han skal mene og hvordan han skal være og hvordan han skal oppføre seg mot mennesker. Og siden loven er til for menneskets skyld og ikke mennekset for lovens skyld (noe som forøvrig er helt korrekt), så er ikke Guds Ord noe å bry seg om, mener tydeligvis biskopen. Alle kan tolke Guds Ord i samsvar ned sine egne lyster og kjødelige behov. Vi kan skreddersy vår egen etiske og moralske normgivende standard som passer for en hver anledning.

Atle Sommerfeldt stiller i klasse med en kjent avdød professor og dr.teol. som hevdet at Bibelen ikke berører spørsmålet om homoseksuell legning.

Professoren var en av de privilegerte som kan lese og forstå grunnteksten i Bibelen. Han hevdet at det som står i Bibelen om homoseksuell legning dreier seg om heteroseksuelle som begår homoseksuelle handlinger.

Om jeg forstod professoren rett så dreier det seg altså om normale mennesker som begår perverse seksuelle handlinger (to personer av samme kjønn har samleie). Det er altså dette Bibelen taler om. Den taler ikke om personer som begår seksuelle handlinger med en av samme kjønn, dersom begge føler at de har behov for en slik aktivitet. Heller ikke sier bibelen noe om to kvinner som har samleie med hverandre (hvordan nå det foregår) dersom tilfellet er at begge føler et sterkt behov og har veldig lyst.

La oss gå videre med en slik "tolkning" som teologen forfekter idet vi tar for oss andre synder som Bibelen taler om. Det står skrevet: "Men utenfor er hundene (jfr. Salme 22:17) og trollmennene (jfr. 5 Mos 18:10-14 og Esaias 47:12,13) og horkarlene og manndraperne og avgudsdyrkerne og enhver som elsker løgn og taler løgn." (Åp. 22:15)

Hva slags type trollmenn er det Bibelen taler om? Er det de som driver med astrologi på hobbybasis som dømmes mens yrkesokkultister og shamaner og profesjonelle satanister blir frelst? Og hva slags type horkarler? Er det bare de som har et sidesprang i ny og ne som blir dømt, mens de som har seksuelle forhold i fleng, fordi de er skapt slik(?) går fri? Og hva slags type drapsmenn? Er det bare de som dreper noen få mennesker i løpet av sitt liv som trenger omvendelse og syndenes forlatelse, mens det for yrkesmordere (for eksempel i kriminelle miljøer) blir lagt ut en rød løper uten at de trenger å vende om? Og hva slags type avgudsdyrkere? Her finnes et nærmest uendelig antall kategorier. Og hva slags type løgnere? Er det hobbyløgnere eller mennesker som har gjort løgn til en livsstil Bibelen snakker om? Hvilken kategori løgnere var det Ananias og Saffira tilhørte? (Ap.gj. 5:1-11). Er Gud blitt mildere stemt overfor løgnere i dag, eller er han den samme i dag som i går, ja, til evig tid?

Dersom jeg har forstått folkekirkens skriftforståelse rett, så taler ikke Bibelen i Åp. 22:15 om yrkesokkultister og shamaner og satanister, gifte menn og kvinner som har utemomekteskapelige seksuelle forhold i fleng fordi de er skapt slik, yrkesmordere, og mennesker som har gjort løgn til en livsstil.

Vel, jeg tror vi trygt kan kalle folkekirkens teologi og biskopenes lære for kvasiteologi og forførelse. Derfor er det på sin plass å minnes apostelen Paulus’ advarende ord i sin avskjedstale til de eldste fra menigheten i Efesus,

For jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden; ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene etter seg.” (Ap.gj. 20:29-30)

Det som skjer i Den norske bispekirken i dag er et endetidstegn, for det står skrevet at i de siste tider, før Antikrist trer frem på scenen, før Herrens dag, skal det skje et stort frafall fra troen (2 Tess 2:3). Det er dette vi er vitne til. Jesus kommer snart.

Odd S. Beverfjord