Vitenskapskomiteen for Mattrygghet skrev i sin rapport i 2013 at soppgifter i korn og kornprodukter har økt kraftig de siste 10 årene.
Det gjelder spesielt muggsoppgifter av slekten ”Fusarium”.
Fusarium nivale er årsak til snømugg i hvete, rug og gras, en alvorlig overvintringssykdom i Norge. Fusarium culmorum har mange vertplanter, av størst betydning er angrep på korn og mais. På korn gjør den mye skade ved angrep på røtter og nedre del av strået (Fusarium-fotsyke), synlig som et brunt parti, ofte med et lyserødt belegg av sporer. Strået blir gjerne hvitaktig, kort, og akset får liten eller ingen mating. Soppen kan også angripe i akset (aksfusariose), synlig som brune flekker på ytteragnene. De enkelte korn i akset kan bli helt ødelagt.
Bioforsk plantehelse mistenker at den sterke økningen skyldes endrede dyrkingsforhold og fuktige somre.
Muggsoppgiften DON får vi for mye av via brød og grøt.
Det er tidligere vist at konvensjonelt dyrket korn kan inneholde mer Fusarium og muggsoppgifter (mykotoksiner) enn økologisk dyrket korn. Økologisk korndyrking innebærer et gjennomtenkt vekstskifte, og det brukes ikke mineralgjødsel eller kjemiske plantevernmidler mot sopp eller ugras.
I vår undersøkelse finner vi at manglende vekstskifte og bruk av mineralgjødsel og plantevernmidler kan forklare et høyere innhold av fusariumsopp og muggsoppgifter i konvensjonelt dyrket korn. Når det gjelder klimafaktorer, ser det ut til at varm juli måned fremmer giftproduserende fusariumarter, mens kaldt og fuktig vær før korntresking er av særlig betydning for at soppen skal produsere muggsoppgifter.
Veterinærinstituttet har undersøkt 600 prøver av økologisk og konvensjonelt dyrket korn og fant at økologisk korn hadde lavest innhold av Fusarium-muggsopper og viktige muggsoppgifter som deoksynivalenol (DON) og HT-2 toksin. Slike muggsoppgifter kan være helseskadelige for dyr og mennesker.
Dyr kan få redusert fôrinntak og tilvekst, tarmskader og svekket immunsystem. Giftstoffene er også knyttet til alvorlige sykdomsutbrudd hos mennesker i Russland og Asia.
År etter år med korndyrking på samme arealer ser ut til å videreføre og forsterke smitten i jorda. Det viktigste bidraget til redusert innhold av Fusarium og muggsoppgifter i kornet viste seg å være vekstskifte med andre vekster enn korn.
Det er sœrlig barn som rammes mest helsemessig, fordi de har minste kroppsvekt å fordele hiften på.
Barn mellom 1-9 år får i seg opptil 350 % mere DON enn grensen som Mattilsynet har bestemt som tolererbart daglig inntak.
Det er hvetemelet som bidrar til overskridelsen.
HT-2 og T-2 er høyere enn ønskelig hos småbarn.
Giften som muggsopp etterlates i korn og kornprodukter.
Hverken i EUs regelverk eller i vårt nasjonalt regelverk er det fastsatt grenseverdier for T-2 og HT-2 i næringsmidler for humant konsum.
Nasjonalt har vi imidlertid siden mange år tilbake hatt veiledende grenseverdier for humant konsum som bl.a. Mattilsynet kan benytte i tilsynssammenheng. Mattilsynet har også gjennom mange år tatt prøver og analysert for mykotoksiner, herunder T-2 og HT-2. Analyseresultatene rapporteres til “EFSA”.:
Giften som muggsopp etterlates i korn, kan ikke sees, luktes eller smakes og den følger kornet som en blindpassasjer.
Veterinœrinstituttet har fastslått at produkter som pasta, brød, havregryn og kornblandinger er forurenset av DON og HT-2.
Muggsoppgifter kan utløse betnnelsesreaksjoner og over tid kan dette føre til kreft, leverskade, nyresykdom og redusert immunforsvar.
Det foreligger også fare for immflammatoriske sykdommer i tarmsystemet, bl.a ”Crohns syndrom". En kronisk betennelsestilstand som i perioder gir magesmerter, diaré og vekttap, avløst av perioder med få eller ingen symptomer. Sykdommen forekommer typisk i det siste stykket av tynntarmen (ileum) og/eller tykktarmen, men kan forekomme langs hele magetarmkanalen:
EU og Norge har fastsatt grenseverdier av muggsopp for griser, men ikke for mennesker.
Dataene viser at bruk av kjemiske sprøytemidler mot sopp, lettløselig nitrogengjødsel og liten grad av vekstskifte er de tre faktorer som bidrar til økningen av høyt innhold av muggsoppgifter i korn.
Nitrogengjødsel øker planteveksten, men gir samtidig kornet en svekket cellestruktur.
Økologisk korn har høyere verdier av viramin C, jern, magnesium og fosfor.
Planteforsker Kirsten Brandt påpeker at kunstgjødsling av hvete og bygg gir lavere innhold av fenolsyrer, som er kornets immunforsvar av soppangrep.
Av den grunn er det meget viktig å tilføre kroppen nœring for å styrke immunforsvaret.
Det er særlig innholdet av anioksidanter som fremheves, og man bygger det på vitenskapelige sammenligninger av 20 vanlige bær og frukter. Retorikken er spesifikt rettet mot blåbær, som inntil nå har sittet på sunnhetstronen. Det er også gjort forsøk som tyder på at aktivstoffene i solbær bidrar til å styrke immunforsvaret og bekjempe infeksjoner. Det er særlig to av antioksidantene (i tillegg til C-vitaminet) som forskerne interesserer seg for; flavanoider og anthocyaniner, som er det fargestoffet som gir solbærene den mørke fine fargen.
De sortene vi dyrker i dag, inneholder flere ganger så mye C-vitaminer og antioksidanter som de sortene vi dyrket for 30 år siden. Det er stor forskjell, og så har de en mye mildere smak, så de er gode å spise.
Solbær inneholder store mengder C-vitamin, 81 mg per 100 gram friske bær (Til sammenligning inneholder appelsin 54 mg pr 100 gram). i tillegg inneholder bærene mye av vitamin E.
Både E- og C-vitamin er såkalte antioksidanter som bidrar til å nøytralisere frie radikaler i kroppen, og dermed hindre at cellene skades.
Innholdet av antioksidanter i solbær henger nøye sammen med bærenes mørke farge. Et av de viktige antioksidantene i solbær, er de såkalte flavanoidene, fargestoffet som gjør solbærene så mørke.
Tatt regelmessig så kan solbærpulver gi deg en mengde helseeffekter, inkludert økt konsentrasjon, bedre immunforsvar, bedring av det kardiovaskulære systemet og forbedret muskelrestituasjon.
May