Hva er årsaken til at menneskesynet og virkelighetsoppfatningen stadig forandres? Hva og hvem er det som skaper menneskers etiske og moralske normgivende standard? Og hvem er det som stadig forandrer den? Mennesker som lyver, bedrar, dreper uten å oppleve å komme i konflikt med sin samvittighet og føle skyld og anger - hva slags åndsmakt er de dirigert av, og hvilken etisk og moralsk normgivende standard forholder de seg til?
Svaret er selvsagt ikke lett å besvare, og det får ikke plasse på et A4-ark. Det er mange kilder mennesker søker opp og hvorfra de henter sin ondskap. Men på kvinnedagen kan det være på sin plass å se på noen aspekter ved feminismen og de åndsmakter som dirigerer kvinnebevegelsen. To av feminismen produkter er fosterdrapsloven og den ny ekteskapsloven. Den første er det som har bidratt sterkest til å redusere menneskeverdet.
Kampen for kvinners rettigheter i Norge strekker seg tilbake til midten av 1800-tallet da Camilla Collet (Henrik Wergelands søster) kjempet offentlig for kvinners frigjøring. Camilla Collet kjempet ikke for politiske reformer, men for respekt og likeverd. Men i dag er feminismen noe helt annet enn det den var på Collets tid. Feminismen, eller kvinnebevegelsen, har fått gjennomslag for det viktigste – menns og kvinners likeverd og respekt for kvinner. Nå har kampen gått over til pur ondskap og menneskeforakt – hvor abortloven, som er lov om kvinners rett til å drepe fedrenes barn før barnet blir født, er det tydeligste og mest uhyggelige eksempel.
Et eksempel: Associated Press meldte (10. Okt. 2012) om en kvinne som var gravid og skulle gifte seg og ble funnet drept dagen før bryluppet skulle finne sted. Det het i AP-meldingen at det ikke var klart hvor lenge hun hadde vært død da hun ble oppdaget. Hennes gutte-baby overlevde ikke (”Her baby boy did not survive”). Det var altså et barn som befant seg i livmoren – ikke et foster.
Når kvinnen ønsker barnet heter det barn. Når kvinnen har bestemt at barnet skal drepes ved provosert abort, da heter det foster. Da er det ikke et barn som blir drept, men et svangerskap som blir avbrutt ved at et forster blir fjernet. Slik brukes euphemisme både i lovverket og i dagligtale for å unngå at lovgiverne, dommerne, legene og kvinnen får skyldfølelse for slaktingen og barne-mordet. En eufemisme er et sminkeord, en forskjønnende omskrivning for å skjule ubehagelige faktiske forhold, i dette tilfellet barnedrap og folkemord.I Norge blir 16 tusen ufødte barn drept hvert år. Fosterdrapsloven heter "Lov om svangerskapsavbrudd" (LOV 1975-06-13-50). Formuleringen, "svangerskapsavbrudd" er her eufemisme for barnedrap. Loven gir kvinner rett til å drepe fedrenes barn etter eget forgodtbefinnende, og leger som har motforestillinger blir tvunget til å utføre henrettelsen og udåden skal skjønnmales med sminkeord for at politikerne, domstolene, legene og kvinnen ikke skal bli plaget av skyldfølelse og anger. Det riktige ville være å kalle loven, ”Lov om kvinners rett til å drepe fredrenes barn”. At dette er et satanisk lovverk kan ikke tilbakevises. I førkristen tid ble uønskede barn satt ut i skogen for at de skulle bli drept og spist av rovdyr. I vår tid med avkristning og tilbakevending til hedenskapen er det abortlegene ved våre sykehus som med hjemmel i fosterdrapsloven gjør denne jobben for kvinner som ikke ønsker barnet. Henrettelsen av de ufødte barna er finansiert av skattebetalerne, som om svangerskap er en sykdom.
Dersom loven hadde påbudt barnets mor å bære barnet frem til fødselen og gi det til barnets far, i de tilfeller hvor hun selv ikke ønsker det eller ser seg i stand til å ta seg av farens barn, mens barnets far ønsker barnet og er i stand til å ta seg av omsorgen for sitt barn, ville antall aborter synke til et nærmest absolutt minimum. Undersøkelser utført av Guttmacher Institute har vist at en prosent (1%) av antall utførte ”svangerskapsavbrudd” skyldes påvirkning og/eller press fra barnefaren, mens 70 prosent ble gjort av bekvemmelighetshensyn. Altså, sytti prosent av kvinner som ikke ønsker sitt barn foretrekker å drepe farens barn ved provosert abort, fremfor å gi det til faren og betale bidrag eller la det bli adoptert. Det avslører en nærmest ufattelig menneskeforakt. La men tilføye at politikere som vedtar slike lover er ikke skikket til å ta ansvaret for og oppdra barn. Med slike ”kloke” samfunnsledere og lovgivere er det ikke å undres over at barnemishandling, ungdomskriminaliet, narko,- og alkoholmisbruk, selvmord, depresjon og fattigdom og øker.
Skal vi ha respekt for slike lovgivere, domstoler og leger – som bruker sminkeord for å dekke over mord på forsvarsløse og uskyldige barn? Nei! Så absolutt ikke! Slike politikeres, lovgiveres, domstolers og legers holdninger og menneskesyn skal møtes med avsky og forakt. De har absolutt ingen krav på respekt. De påkaller kun forakt. Noe annet har de heller ikke gjort seg fortjent til.
Den standard feministene i praksis forholder seg til beskriver mannen som intet mere enn et eregert fallos og anonym sædgiver, et vegeterende vesen uten sjel og uten følelser ovenfor kjønnsorganet. Ved utenomekteskapelig svangerskap har kvinnesaksforkjemperne oppfordret sine medsøstre til ikke å oppgi hvem som er barnets far for å redusere mannen til et kjønnsobjekt og undergrave familien som samfunnets kjernecelle.
Det er disse kvinner som i dag besitter offentlige stillinger som tar avgjørelser i saker som gjelder familie, fedre og barn. Disse kvinner betrakter barnet som en ting, en personlig eiendom som de kan gjøre som de vil med, drepe det eller la det leve. Disse kvinners sinnssyke maktbegjær og menneskeforakt og forakt for barn og fedre kjenner ingen grenser.
Kvinner (og menn) som går i demonstrasjonstog 8. mars, kvinnedagen – på hvilket mentalt og åndelig modningsnivå befinner de seg? En av parolene for kvinnedagen 2017 var, ”La fitta flagre fritt!” De befinner seg på det mentale stadiet som uskikkelige guttebarn er i når de ennå ikke har vokst fra trassalderen og opplever det spennende å skrive tabuord på offentlige dovegger. La meg innskyte at at også statskanalen NRK’s underholdningsavdeling befinner seg på det mentale og intellektuelle stadiet. Darwinister og evolusjonister pastår at mennesket utvikler seg og blir klokere og mer intelligent med tiden. Her ser det ut som tilhengere av evolusjonsteorien har et forklaringsproblem.
Videre beskriver disse kvinners etiske standard kvinnen som en som kan gjøre seg selv til gud og bestemme om fedrenes barn skal drepes før fødselen eller få leve. Spørsmålet om å bære barnet frem til fødselen og gi det til faren, eller la det bli adoptert, kommer ikke på tale. I første tilfellet måtte barnets mor i så fall betale bidrag til barnefaren. Dyr har større kjærlighet til sine barn enn slike kvinner.
“Onde mennesker skjønner ikke hva rett er, men de som søker Herren, skjønner alt.” Ordrsp. 28,5
La oss se på hva slags åndsmakt som står bak nyhedenskapen og den nye gudstroen som feministene nå har innført og det nye menneskesynet kommer fra. Det som her følger er et oversatt utdrag av et essay av Alan Morrison, ”DAUGHTERS OF BABYLON - Rebellion, Witchcraft and Women's Liberation”.
Kvinnebevegelsen har ingen sentral organisering; heller ikke noen vedtekter, men har fanget opp ambisjonene til kvinner fra alle samfunnslag som føler at de lever i en verden som er dominert og styrt av menn. De hevder at hovedresultatet av denne situasjonen har vært gjentatte kriger, vold, undertrykkelse, utnyttelse (særlig av kvinner), forurensning, økende umoral og materialisme. Feminister er overbevist om at det er nettopp fordi verden har blitt styrt og dominert av menn at disse problemene eksisterer, og at en endring fra vår nåværende patriarkale samfunn til et matriarkalt (moderlig), som mange feminister mener var det rådende mønster i gamle kulturer, vil resultere i en mer human, medfølende og fredelig verden.
Nå er det vel riktig å si at vi lever i det som synes å være en mannsdominert kultur - en kan også si en manns-sjåvinisk kultur. Og denne mannlige dominans har ofte en tendens til å uttrykke seg på en måte som strider mot det som var Herrens mening da han skapte oss som mann og kvinne og tildelte oss våre kjønnsroller. Det kan også være rimelig å si, på noen måter, at de som har formulert en filosofi om kvinners frigjøring hadde legitime grunner til det. De har med rette observert at det er noe fundamentalt galt med denne verden, og med svært mange av de mannlige/kvinnelige relasjoner innenfor den – hvor kvinner ofte blir behandlet som om de var lavere enn dyrene, noen ganger slått og utsatt for grov seksuell utnyttelse og manipulasjon. Det er et beklagelig faktum i denne verden at mange menn mener at kvinner er naturlig ute av stand til noe annet enn rengjøring og barnepass, og føler seg truet av ethvert forsøk fra kvinnens side på å gjøre noe annet. Det er faktisk en utbredt undertrykkelse av kvinner som ikke kan forsvares ut fra Skriften, enten vi liker å innrømme det eller ikke.
I mange år betraktet de politiske og psykoåndelige vinger av feminismen hverandre med gjensidig mistenksomhet. Den førstenevnte betraktet sistnevnte som noe ullent religionisme; sistnevnte så den førstenevnte som altfor materialistisk og politisert. Men mot slutten av 1970-tallet fant det sted en kryss-befruktning som fullstendig endret sammensetningen av kvinnebevegelsen.
Den første møtepunktet mellom disse to fløyene var deres felles holdning til menneskelig seksualitet. De politiske feministers advokater for homofili og opphøyelse av status for kvinnelighet blandet seg godt med de psyko-åndelige feministers behov for å finne et passende religiøst system som tilfredsstilte de prinsippielle kravene for kvinners frigjøring. Med andre ord, de søkte et religiøst system som ville opphøye kvinners åndelighet utover de tradisjonelle religionene, som de oppfattet som noe som primært tjente menns eksklusive interesser og ansvarlig for alt som var galt i verden.
Som en uunngåelig følge, idet de søkte en passende refleksjon av opphøyet kvinnelighet, fant feminismen sitt åndelige motstykke i den gamle religionen med tilbedelse av Gudinnen, og manifesterte en retur til de religiøse forholdene i bibelsk tid - en gjenfødelse av fruktbarhets- og gudinne-kult i opposisjon til Yahweh (gjennom forsøk på å undergrave Guds utvalgte folk, Israel) slik nedskrevet i det gamle testamente og hvis konfrontasjon med den kristne urkirken er godt illustrert i Apostlenes gjerninger og i epistlene. Sammenslåing av de tidligere uforenlige politiske og psykoåndelige vinger av kvinnebevegelsen fikk nå beseglet, slik at yppersteprestinne Z. Budapest så tidlig som i 1980 kunne si:
"Ikke lenger er Gudinne tilbedere spottet like dumt i den feministiske bevegelsen, ikke lenger blir vi sett på som truende skyer på den politiske horisont, men som selve essensen av kvinne-politikk". ( Z. Budapest, The Holy Book of Women's Mysteries, Part II (Susan B. Anthony Coven No.1, USA), p.219)
Denne gjenopplivingen av gudinnen er den nye heksekraft. Miriam Simos (alias Starhawk ) er en lisensiert prestinne i The Covenant of the Godess (Wicca) - en juridisk anerkjent kirke i USA, og hovedsponsor for Parliament of the World's Religions (Verdensreligionenes parlament) i Chicago, 1993. Starhawk sier det slik:
"Gudinne-religionen er ufattelig gammel, men moderne hekseri kunne like presist kalles den nye religionen. The Craft [hekseri] i dag gjennomgår mer enn en vekkelse, det er en opplevelse av renessanse, en rekreasjon. Kvinner ansporer denne fornyelsen, og aktivt gjenoppvekker Gudinnen, symbolet for legitimitet for kvinnelig makt og dens velgjørenhet". (Starhawk, The Spiral Dance: The Rebirth of the Ancient Goddess (Harper & Row, New York, 1979), p.8)
Slik ble Feminist Witchcraft Movement (Feministers hekseri bevegelse) født, og den gamle gudinne-religionen ble gjenopplivet. Gjennom denne utviklingen ble kvinners nye syn på verden til – et nytt livssyn som endret kvinnebevegelsens ansikt og formål og fødte en ny generasjon av kvinnelitteratur til støtte for saken. Et godt eksempel er, "The Women's History of the World" hvor forfatterinnen, Rosalind Miles setter seg fore å bevise at Gud var opprinnelig en kvinne, og at guddommen ble mannlig idet et mannsdominert landbruk overtok fra kvinners hagebruk. (Rosalind Miles, The Women's History of the World (Paladin, 1989), p.64) Hun skriver:
"I begynnelsen, da menneskeheten dukket opp fra forhistorien mørke, var Gud en kvinne". (Ibid., p.36) Videre sier hun, "det oppstod en tro på at kvinnen var guddommelig, ikke menneskelig, begavet med det mest hellige og med betydelig makt i verden, og slik ble tilbedelsen av den store Mor født". (Ibid., p.39)
Kanskje kan vi nå kan forstå hvorfor Gud har satt restriksjoner på kvinner, både i hans dom i kjølvannet av syndefallet (1Mos 3:18) og gjennom hans apostler i oldkirken (1Tim 2: 9-15). Akkurat som Eva tok ledelsen i Eden og kuppet mannens posisjon, slik har kvinner forsøkt å gjøre det siden den gang, og som kulminerer i dagens feministiske bevegelse.
[La meg innskyte her at da jeg for en god del år siden foretok en undersøkelse i forbindelse med en ”avhandling” om New Age, ble jeg kjent med at ved et tilfeldig valgt offentlig bibliotek var det (anslagsvis) en tredjedel kvinner blant de som lånte litteratur om parapsykologi og ditto bøker om okkult makt. --O. Beverfjord]
.
Inntil relativt nylig var den lesbisk fløyen av feminisme ansett som ekstremister, selv av andre feminister; men tidevannet har snudd, og det er åpenbart at en anti-heterofil filosofi har fått stadig mer innflytelse , både innenfor kvinnebevegelsen og utenfor den. På overflaten utviklet de to fløyer av feminisme sin lesbiskhet fra ganske forskjellige perspektiver. De politiske feminister kom inn homobevegelsen for å lage en politisk uttalelse om sin uavhengighet av menn, mens de psyko-åndelige feminister ble lesbiske som en religiøs uttrykk for ren kvinnemakt.
En av de radikale effektene av denne anti-heteroseksualitet var at mange kvinner kom til å bli forvirret vedrørende sin seksuelle legning. En kvinne uttrykte patetisk denne forvirringen i et brev til det eksklusive Feminist-magasinet "Spare Rib":
"I det siste har jeg tent mye på spørsmålet om hvorvidt feminisme og heteroseksualitet er kompatible ... Jeg er for tiden bosatt i denne verden som en heterofil (lever med en mann, men med nesten ikke noe seksuelt forhold på grunn av min forvirring om ovenstående problem). Jeg er spør nå alvorlig om hvor mye lenger jeg kan gjøre det, og jeg går til mange sosiale sammenkomster med kun kvinner/lesbiske for å finne ut om jeg ønsker å være en lesbisk." (Spare Rib, No.155, June 1985)
Sammenhengen mellom bevegelsen for "kvinners rettigheter" og den for hekseri, må forstås ut fra et okkult standpunkt hvis det skal bli helt ut forstått. Som feminist-heks skriver Starhawk:
"'Den feministiske bevegelsen er en magico-åndelig bevegelse, samt en politisk bevegelse. Den er åndelig fordi den er adressert til frigjøringen av den menneskelige ånd, å helbrede vår fragmentering, til å bli hel. Den er magisk fordi det endrer bevisstheten, den utvider vår persepsjon og gir oss en ny visjon. Den er også magi ved en annen definisjon: kunsten å forårsake endring i samsvar med viljen". (Starhawk, op. cit., p.196)
Dette utsagnet viser tydelig den okkulte bakgrunnen for feminisme. De fire utrrykkene, ”endrer bevisstheten”, ”utvider vår persepsjon”, ”ny visjon” og ”endring i samsvar med viljen” representerer muttere og bolter til neognostisismen som er i hjertet av den kultur som vi nå ser trer frem på scenen, og former sinn og hjerter til en økende mengde av menn og kvinner som entusiastisk har omfavnet en satanisk innvielse. Dermed kan vi se hvorfor denne samme heks, Starhawk , kan være slik en populær gjesteforeleser ved den anglikanske St. James 'Church, Piccadilly i London. Og det er i denne prosessen med "endring av bevissthet", kombinert med bruk av "vilje" for å få til denne endringen, at vi finner de gode tilkoblingspunkter mellom kvinners politikk og magi eller trolldom.
Salige er de som tvetter sine kjortler, så de må få rett til livsens tre og gjennem portene komme inn i staden. Men utenfor er hundene og trollmennene og horkarlene og manndraperne og avgudsdyrkerne og enhver som elsker og taler løgn. Åp 22:14-15
Som høyesteprestelig leder av feministisk teologi, Naomi Goldenberg , sier stolt:
"For hekser er magi evnen til å få til endring i verden".
For en feminist spiller det ingen rolle om forandringen er politisk eller religiøs. Goldenberg fortsetter:
"I heksekunst er en kvinnes vilje hellig. Når hun har lært å visualisere sine ønsker, bruker en heks sin vilje til å virkeliggjøre dem."
Denne visualiseringen som hun refererer er en av de mest populære praksiser i neo- gnostisismen, og har endog invadert mange kristne menigheter i dag som synes å være uvitende om dens okkulte opprinnelse.
Så tidlig som i 1976, fikk flere hundre kvinner som deltok på en konferanse i Boston UK om "kvinners åndelighet" høre at "'Hekser fungerer som profeter ... De begynte en storstilt religiøs bevegelse som har som mål å styrke sinn og vilje til hver kvinne i den vestlige sivilisasjon". (N. Goldenberg, op. cit., p.96)
Verden søkt å finne løsninger på dette "kamp mellom kjønnene" - løsninger som er essensielt humanistisk. Men som vi har ofte hevdet, enhver form for politisk eller personlig reformasjon i et gudløst samfunn, selv om det ofte har et skinn av humanitær godhet, fører på lang sikt til økt ondskap (se Luk 11:24-26; Matt 12:43-45).
At dette har vært tilfelle med utviklingen av feminismen kan vi nå se. Det vil si – den som vil se det – han ser det. (overs. komm.)
- - -
Come down, and sit in the dust, O virgin daughter of Babylon, sit on the ground: there is no throne, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called tender and delicate. Sit thou silent, and get thee into darkness, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called, The lady of kingdoms. Isaiah 47:1,5
For thou hast trusted in thy wickedness: thou hast said, None seeth me. Thy wisdom and thy knowledge, it hath perverted thee; and thou hast said in thine heart, I am, and none else beside me. Therefore shall evil come upon thee; thou shalt not know from whence it riseth: and mischief shall fall upon thee; thou shalt not be able to put it off: and desolation shall come upon thee suddenly, which thou shalt not know. Stand now with thine enchantments, and with the multitude of thy sorceries, wherein thou hast laboured from thy youth; if so be thou shalt be able to profit, if so be thou mayest prevail. Isaiah 47:10-12
Thou art wearied in the multitude of thy counsels. Let now the astrologers, the stargazers, the monthly prognosticators, stand up, and save thee from these things that shall come upon thee. Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: there shall not be a coal to warm at, nor fire to sit before it. Thus shall they be unto thee with whom thou hast laboured, even thy merchants, from thy youth: they shall wander every one to his quarter; none shall save thee. Isaiah 47:13-15
Odd S. Beverfjord