”Dere fikk jo ikke trælldommens ånd, så dere atter skulle frykte, men dere fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader! Ånden selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn.” Rom 8:15-16
”Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!” Gal 4:6
Det er kanskje flere enn undertegne som har deltatt i en bønnegruppe hvor en som ber sier i sin bønn til Herren Jesus at han har tro for dette eller hint og antar at han vil bli bønnhørt på grunn av sin sterke tro, eller mengde av tro. En slik kristen har selvsagt ikke bruk for Herrens nåde, idet det er troen og som utfører mirakler – ikke Gud (cf. Matt 7:21-23). Det er verktøyet, sagen og hammeren, som gjør arbeidet – ikke snekkeren. Og Gud kan manipuleres ved hjelp av tro.
Hvor mye tro må vi ha for at Gud skal høre våre bønner? Hvordan måles troen – i watt, joule, mol, ampere, newton, pascal – eller annet?
For noen år siden hørte jeg i nyhetene om en spansk turist, en ungdom på 20 år, som ble reddet fra å drukne i elven Sjoa i Norge under rafting. Han takket det profesjonelle redningsmannskapet for redningen. Trodde han at redningsmannskapet kunne redde ham? Spurte redningsmennene om han trodde at de var i stand til å utføre redningsabeidet? Var disse spørsmålene i det hele tatt oppe til drøftelse mens redningsoperasjonen ble planlagt?
Hva om turisten hadde sagt til redningsmennene at han var i tvil om de kunne redde ham fordi redningsoperasjonen virket umulig å gjennomføre på grunn av omstendighetene? Ville det profesjonelle redningsteamet svart at siden han er i tvil om de kan gjennomføre redningen så vil de heller ikke forsøke, men la ham drukne? Det kunne være til pass for hans vantro.
Ville redningsmannskapet ha sagt som så at siden den forulykkede ikke tror nok og er i tvil om de kan klare det – ja, så kan han bare ha det så godt og drukne? Nei, det ville de ikke sagt. De ville heller ikke spurt om han som ropte om hjelp hadde tro. Den som var i nød, ropte om hjelp – og redningsteamet rykket ut og reddet ham. Så enkelt er det. Den som var i nød overlot alt til redningsmennene.
Bær fram takksigelse til Gud og innfri dine løfter til Den Høyeste, og kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg. Salme 50:14-15
Da Jesus reiste Lasarus opp fra døden (Joh 11:1-45), hadde Lasarus tro? Lasarus hadde vært død i fire dager, og kroppen hadde begynt å gå i oppløsning. Var Lasarus overbevist om at Jesus kunne gjøre ham levende igjen? Trodde han, uten snev av tvil, at Jesus kunne vekke ham opp ham fra døden?
De tok bort steinen fra stedet hvor den døde Lasarus lå. Og Jesus løftet sine øyne og takket Faderen for at han hørte ham. Han sa at han visste at Faderen alltid hørte ham, men for folkets skyld som stod omkring ham, sa han det, for at de skulle tro at Gud hadde utsendt ham. "Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!" Da kom Lasarus ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og svededuk om ansiktet. Jesus sa til dem, "Løs ham og la ham gå!"
Konteksten viser at Marta og Maria, hans disipler og resten av de som var vitne til Guds verk gjennom Jesus var svært skeptiske. De trodde da de fikk se Lazarus komme ut fra graven levende. De som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham. De trodde fordi de hadde sett og visste at det var sant.
I evangeliet etter Markus leser vi at Jesus helbredet en mann som var døvstum. Men i Rom 10:17 står det at troen kommer av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord. Hvordan kunne en som var døv ha hørt forkynnelsen av evangeliet og kommet til tro på Jesus?
Og den blinde mannen i Johannes' kapittel 9 som Jesus helbredet, visste ikke hvem Jesus var. Han hadde ingen tro på Jesus for han kjente ham ikke. Men Jesus ga ham synet.
Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn; og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss fordi den ikke kjenner ham. 1Joh 3:1
Ingen far som elsker sitt barn ville finne på å si til sin sønn eller datter: ”Siden du ikke tror at jeg er i stand til å kjøpe klær til deg så kan du bare gå naken og fryse i hjel,” eller ”Hvis du ikke tror at jeg vil eller kan sørge for din utdannelse så trenger du ikke renge med noen finansiell støtte fra meg til dine studier.” Ville det være kjærlighet? Selv om barnets far ville bli skuffet over at sønnen eller datteren viste slik mistillit så ville han ikke forkaste barnet av den grunn. Men slik er det faktisk mange som bekjenner seg som kristne som oppfatter Gud – vår himmlske Far i Kristus. Det kan se ut som de tror de må produsere en viss mengde tro for å bli bønnhørt, og at bønnhørelsen er en belønning fordi man har vært så flink til å produsere tro, kanskje ved hjelp av posthypnotisk selvsuggesjon eller andre teknikker og/eller anstrengelser eller religiøse aktiviteter. Når de ber sier de ofte til Gud at de har tro til dette eller hint. Det kan se ut som de tror de må fortelle Gud at de har tro, som om den allvitende Gud – han som ransaker ”hjerte og nyrer” (Salme 139:1) ikke vet det. De tror de kan manipulere Gud, Herren ved å smigre ham ved å vise til hvor mye tro de har å komme med, eller tvinge ham, den suverene, allmektige Gud, til å gjøre dette eller hint for dem ved å vise til ”åndelige lover i universet” eller noe i den dur. En slik lære kaller Bibelen for djevlers lærdommer (1Tim 4:1). Den kommer fra hinduisme og buddhisme og kan føres tilbake til det gamle Babylon. I den vestlige verden er den videreført i New Age-læren og okkulte trosteknikker (witchcraft, jfr Åp. 22:15)
Når kristne tror at de må anstrenge seg for å tro på et løfte Gud har gitt dem, for at Gud skal holde sitt løfte, hvor er da Guds nåde? Slike kristne tilber en svært upålitelig gud. De tror Gud er et upålitelig og svikefullt menneske som dem selv. De har skapt Gud i sitt eget billede. En slik gud er det all grunn til holde seg unna.
Men hva sier Guds Ord? Jesus taler i Bergprekenen og sier: ”Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord [vain repetitions, KJV] likesom hedningene, for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. Vær ikke som dem! For deres himmelske Fader vet hva dere trenger til før dere ber ham.” Matt 6:7-8 ”Eller er det vel et menneske iblant dere som vil gi sin sønn en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når da dere, som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da deres Fader i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!” Matt 7:9-11
Gud vet hva vi trenger og han svarer før vi roper – d.v.s. han har forberedt bønnesvar og frelsen før vi kommer i nød. ”Og det skal skje: Før de roper, skal jeg svare, mens de ennå taler, skal jeg høre.” Jes 65:24
Om høvedsmannen i Matt 8:5-13 sa Jesus at han ikke hadde funnet noen I Israel som hadde så stor tro. ”Da Jesus hørte dette, undret han seg og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg dere: Ikke hos noen i Israel har jeg funnet så stor tro!” Matt 8:10
Ordet som er oversatt til ”tro” i Matt 8:10 er pistis, som kommer fra verbet “peitho”, som på engelsk heter persuasion, i.e. credence. (Strong's) Pistis har tre forskjellige grunnleggende betydninger:
1) moralsk overbevisning (om åndelige sannheter, eller Guds eller en åndelig leders pålitelighet) særlig tiltro til Kristus for frelse. 2) vedvarende tilstand av overbevisning og bekjennelse som følge av oxerbevisningen (troen). 3) i utstrakt betydning: selve systemet av religiøs tro, d.v.s. tiltro til trossamfunnets lære, som tilsvarer tro på et politisk program, ide, ideologi, system, etc. (sml tro på Evangeliets sannhet)
Troen (pistis) kommer etter at man er blitt overbevist ved ”peitho” (overtalende eller overbevisende argumentasjon og/eller bevisførsel). Guds Ord beskriver prosessen slik i Rom 10:17 (sml. Rom 16:25 og 2Tim 4:17): ”Så kommer da troen (overbevisningen) av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.” Legg merke til at det er ved Kristi ord – ikke menneskers ord! Det er altså Guds Ånds kraft, Sannhetens Ånd (Joh 14:17; 15:26; 16:13; 1Joh 4:6), som overbeviser om sannheten.
Troen som Jesus taler om i Matt 8:10 er altså overbevisning, det vil si tiltro, p.g.a. overtalelse og/eller bevisførsel. I Joh 20:25,29 sier disiplene til den vantro Tomas at de hadde sett Herren. Men Tomas svarte dem, ”Dersom jeg ikke får se naglemerket i hans hender og stikke min finger i naglegapet og legge min hånd i hans side, vil jeg ikke tro!” Da Jesus like etter viste ham naglemerkene og sårene, sa han til Tomas, ”Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.”
I Matt 8:10 talte ikke Jesus om at den romerske offiserens (centurionens) tro skulle være avgjørende for resultatet. Oversettelsen her når det gjelder offiserens tro vil være moralsk overbevisning om Evangeliets sannheter og Jesu pålitelighet, og tiltro til Kristus som Frelser (her: frelse, i.e. helbredelse fra sykdom – ikke frelse fra evig fortapelse. For frelse fra evig fortapelse må vi gå gjennom korset. Der går ingen vei til frelse utenom Golgatas kors. Der, ved korset, får vi syndenes forlatelse og den tro som frelser fra evig fortapelse på grunn av forløsningen i Kristus Jesus.
Den romerske offiserens tro var den samme tro som vi har når vi går til en lege. Vi tror legen vil kunne klare å få oss friske, derfor går vi til legen. Vi tror ikke at legens faglige kvalifikasjoner og evne til å utføre sitt fag og operere, foreskrive medisiner osv. er avhengig av vår tro, at man må ha en viss porsjon tro for at legen skal kunne foreskrive de rette medisiner for influensa eller bihulebetennelse. Vi tror ikke at vi må ha en sterkt tro mens vi ligger bedøvet på operasjonsbenken for at kirurgen skal kunne foreta inngrepet og fjerne den betente blindtarmen. Vi sier heller ikke til kirurgen at vi har tro for at han skal greie det, for å forsikre oss om at han blir i stand til å utføre en vellykket operasjon, eller for å blidgjøre ham og gjøre ham villig til å hjelpe oss. Vi tror ikke at helbredelse for kreft og andre alvorlige lidelser krever enormt mye tro før legen skal kunne klare å gjøre jobben.
Jesus sa til de som fulgte ham, etter at de hadde forsøkt å drive ut en demon uten å lykkes (det går frem at de trodde de skulle klare det, ellers hadde de nok ikke forsøkt), og spurte Jesus hvorfor de ikke klarte det:
Han sa til dem: For deres vantros skyld! Sannelig sier jeg dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg. Og ingen ting skal være umulig for dere. Matt 17:20:
Altså, vi trenger omtrent ikke tro i det hele tatt for å komme til Jesus. Vi trenger bare å tro at han er Yahweh og at han belønner den som kommer til ham (Heb 11:6).
Legen helbreder oss med forskjellige midler og metoder, medisin, operasjon, eller annet, uten at vi trenger å hjelpe til med vår tro. Ligger vi for eksempel på operasjonsbenken bevisstløs etter bedøvelse så er troen helt uten relevans. Vi trenger ikke kjenne legen i det hele tatt. Han kan utføre jobben sin likevel, så sant vi er villig til å la ham gjøre det. Vår tro eller mangel på tro påvirker ikke legens kvalifikasjoner.
Men uten tro (pistis) er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham. Heb 11:6
Vi må tro at Gud er til, står det. Det er vel få som vil reise til et sted som de ikke tror eksisterer. Når vi nærmer oss Gud med en slik tro som forfatteren av Hebreerbrevet taler om så er dette en tro som er gitt oss av Gud ved Den Hellige Ånd. For det er Den Hellige Ånd som overbeviser oss om at vi trenger å lære frelse å kjenne ved syndenes forlatelse. Det er altså Gud selv som fører oss til Jesus.
Alle de som Faderen gir meg [ved Den Hellige Ånd], kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg ikke støte ut. Joh 6:37
Den som trer frem for Gud må tro at han er den han utgir seg for å være – det vil si, vi tror det evangeliet og Guds Ord forkynner – det vi har hørt.
Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord – og livet ble åpenbaret, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbaret for oss – det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus. 1Joh 1:1-3
Når vi er syk og trenger en lege, så må vi må tro at legen er til og at vi kan finne ham på den oppgitte adressen hvor han driver sin praksis. Hvis ikke så skal det godt gjøres at vi går til legen, med mindre vi er bevisstløse og blir kjørt til legen eller til sykehuset av andre.
Slik overesetter Strong ordet være til behag i Heb 11:6,
euaresteo; to gratify entirely: å gjøre helt glad, å glede (Gud) helt
”Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud [være til behag, euaresteo = gjøre helt glad]. For den som trer fram for Gud, må tro at han er [til] og at han lønner dem som søker ham.” (Heb 11:6) Slik kan dette bibelverset parafraseres: Uten at vi viser legen tiltro, eller viser ham mistillit eller forakt, er det umulig å glede legen helt. For den som søker legen, må tro at han er den han utgir seg for (vedr. utdannelse, praksis, spesialitet, etc.), og at han er lege og driver praksis på den oppgitte adresse, og at han er i stand til å lege sykdommen eller operere eller hva det nå måtte være, slik at den syke blir frisk.
Guds adresse står i Jesaia 57:15, ”For så sier den Høye, den Opphøyede, han som troner evindelig, og hvis navn er hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyet i ånden, for å gjenopplive de nedbøyedes ånd og gjøre de sønderknustes hjerte levende.”
Og veibeskrivelen står i Jer 29:11-13, ”For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren, fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp. Og dere skal påkalle meg og gå avsted og be til meg, og jeg vil høre på dere, og dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte.” Og i 5Mos 4:29, ”Der [blant hedningefolket] skal du søke Herren din Gud, og du skal finne ham når du søker ham av alt ditt hjerte og av all din sjel.”
Belønningen er altså at vi får oppfylt våre bønnebegjær så sant de er i samsvar med Guds vilje (1Joh 5:14). Legen vil jo ikke bli særlig glad dersom vi sier at vi ikke har tiltro til ham. Det vil ikke bli det lege/pasient-forholdet som legen ønsker.
I Gibeon, da Salomo skulle ofre, viste Herren seg for ham i en drøm og sa: Be om det du vil jeg skal gi deg. 1Kong 3. Slik ba kong Salomo da han svarte Gud:
Du har vist stor miskunnhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt åsyn i sannhet og rettferdighet og med et oppriktig hjerte overfor deg. Og denne store miskunnhet mot ham har du holdt fast ved, og du gav ham en sønn som skulle sitte på hans trone, og gjort meg til konge etter ham, slik som det er i dag. Nå har du da, Herre min Gud, gjort din tjener til konge i min far Davids sted. Men jeg er bare en ungdom, og ofte vet jeg hverken ut eller inn. Og din tjener står her midt iblant ditt folk, det som du har utvalgt – et folk så stort at det ikke kan regnes eller telles, så stort er det. Herre Gud, så la nå ditt ord til min far David bli sannhet! For du har gjort meg til konge over et folk som er så tallrikt som støvet på jorden. Så gi da din tjener et lydhørt hjerte til å dømme ditt folk, til å skille mellom godt og ondt! Gi meg nå visdom og kunnskap, så jeg kan være leder og fører for dette folk. For hvem kunne ellers dømme dette ditt folk som er så tallrikt?
”Så gi da din tjener et lydhørt hjerte til å dømme ditt folk, til å skille mellom godt og ondt! Gi meg nå visdom og kunnskap, så jeg kan være leder og fører for dette folk.” Det var godt i Herrens øyne at Salomo hadde bedt om dette. Og Gud sa til ham:
Fordi det var dette som lå deg på hjerte, at du har bedt om denne ting og ikke bedt om et langt liv og ikke om rikdom og heller ikke om død over dine fiender, men har bedt om visdom og kunnskap, og forstand til å akte på det som rett er, så vil jeg gjøre det du ber om. Jeg vil gi deg et vist og forstandig hjerte, så det ikke har vært din like før og ikke vil komme din like etter deg. Og det du ikke har bedt om, vil jeg også gi deg, både rikdom og ære, og skatter, så det ikke skal være din like blant kongene alle dine dager. Som ingen av de kongene som har vært før deg har hatt, og heller ikke de som kommer etter deg, kommer til å få. Dersom du vil vandre på mine veier, så du holder mine lover og mine bud, som din far David gjorde, så vil jeg gi deg et langt liv.
Hvis du ikke har noen tro, påkall Herrens navn! Hvis du tviler, påkall Herrens navn! Hvis du mener Gud har forlatt deg eller sviktet deg, fortell det til ham i bønn! Fortell Herren akkurat hva du føler og hva du synes om ham og si din hjertens mening. Hvis du ikke liker hans løsning og avgjørelser, si det til ham! Han blir ikke overrasket og han blir ikke sint. Han er ingen tyrann og lider ikke av sykelig maktbegjær. Han er ikke ute etter å ta rotta på deg og ”does not fool around with you”. Han kjenner alle våre svakheter og synder. Han vet hva vi tenker og mener. Han kjenner alle våre tanker. Det Gud vil er at vi er ærlige og oppriktige når vi ber og ikke hykle. Gud vil vi skal være ærlige og oppriktige for oss selv, for Gud, og for mennesker. Da vil Gud åpenbare seg for deg og gi deg Kristi tro og tillit til ham. Tro er en gave fra Gud (Ef 2:8). Da vil han lære oss å vandre i sannhet.
Se, du har lyst til sannhet i hjertets innerste; så lær meg da visdom i hjertets dyp. Salme 51:8
Lær meg, Herre, din vei. Jeg vil vandre i din sannhet. Gi meg et udelt hjerte til å frykte ditt navn. Salme 86:11
La meg høre din miskunnhet om morgenen, for til deg setter jeg min lit. Vis meg den vei jeg skal vandre, for til deg oppløfter jeg min sjel. Salme 143:8
Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger meg, og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Joh 10:27
Nåde, miskunn og fred fra Gud Fader, og fra Jesus Kristus, Faderens Sønn, skal være med oss og hver den som tror, i sannhet og kjærlighet.
I Herrens tjenste for Golgatas skyld,
Odd S. Beverfjord