Mange kristne støtter Israel fordi de, i god tro, mener at de hjelper Guds utvalgte folk til å reise tilbake til det lovede land. Det synes derfor viktig å minne om hvem som er Guds folk og hva som er det lovede land sett i lys av Evangeliet.
DET LOVEDE LAND
Det er ikke et land som av Gud er lovet bort til dagens israelere. Grunnen til det er følgende:
l) Det lovede land er et åndelig symbol, ikke en geografisk realitet.
2) Løftet ble gitt på visse betingelser.
LØFTET ER BETINGET
Gud fratok jødene arven allerede før Jesu komme. For landet ble lovet på betingelse av trofasthet mot pakten. Betingelsene ble ikke innfridd, og pakten ble på denne måten ødelagt av jødene, og ikke av Gud, som da forkynte opprettelsen av en ny pakt. Denne nye pakten blir fremdeles fornektet av jødene.
BETINGELSEN
Forutsatt at landet er geografisk, må vi ikke glemme at det er blitt lovet på bestemte vilkår. For Moses sa til jødene: Dersom du ikke gir akt på å holde alle ordene i denne lov da skal Herren sende uhørte plager over deg og uhørte plager over din ætt. Konjunksjonen "dersom" fastslår med tydelighet betingelsen. Moses tilføyet så: Dersom du ikke frykter dette herlige og forferdelige navn: Herren er din Gud… således skal Herren fryde seg over å utrydde dere og ødelegge dere. Og d ere skal bli revet bort fra det landet som du kommer inn i, for å ta det i eie (5 Mos. 28,58-63). I tilfelle utroskap er det klart at utkommet av løftet er helt annerledes, og det som da er lovet jødene er forferdelige plager for dem og deres slekt, såvel som fordrivelse fra landet. Dette er paktens vilkår.
FORRÆDERIET
Jødene overholdt ikke alle ord i denne pakten, slik Moses ba dem gjøre. Bibelen sier rett ut at de forrådte Gud ved å tilbe avgudsbilder fra nabolandene, som ikke kjente Gud. De etterlignet til og med deres skikker og ofret sine barn til disse gudene, istedenfor å prise Gud. Salme 106 forteller om de mange utslagene av Israels utroskap: De gjorde en kalv ved Horeb… De glemte Gud, sin frelser… og de bandt seg til Baal- … de blandet seg m ed hedninger og lærte deres gjerninger, og de tjente deres avguder og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene (dvs. avgudene), og de utløste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod. Dette er grunnen til at profetene ropte ut sin fordømmelse av forræderiet og kunngjorde Guds vrede over Israel: Hør nå dette, dere overhoder for Jakobs hus og dere herskere over Israels hus, dere som regner den rette dom for en styggedom og forvrenger alt som er rent, dere som bygger Sion med blodsutgytelse og Jerusalem med misgjerning….. og sier: Er ikke Herren midt iblant oss? Derfor, på grunn av dere skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem skal bli til ruinhauger og tempelberget som høydene i skogen (Mika 3,9-12). Jesaja profeterte også mot Israel ved å si: Hør, du himmel og du jord, legg øret til! For Herren har talt: Barn har jeg oppfostret og oppdratt, men de har gjort opprør mot Meg. En okse kjenner sin eier, og eslet sin herres krybbe. Men Israel skjønner ikke , Mitt folk er uten forstand. Ve deg, du syndige folkeslag, et folk tynget av skyld, avkom og ugjerningsmenn, fordervelsens barn! De har forlatt Herren, de har foraktet Israels hellige, de har vendt Ham ryggen (Jesaja l.2-4).
AVSKAFFELSEN AV DEN GAMLE PAKT, OG OPPRETTELSEN AV DEN NYE PAKT:
Etter å ha fordømt Israels forræderi, erklærte Gud, ved å tale gjennom Jeremia, at pakten var opphevet av jødene, og forkynte opprettelsen av en ny pakt. Den skulle ikke være lik den gamle, siden den troendes del er Gud selv, og ikke noe land: Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil slutte en ny pakt med Israels hus og med Judas hus, ikke som den pakten jeg sluttet med deres fedre på den dag jeg tok dem ved hånden for å lede dem ut av landet Egypt. De brøt Min pakt, sel v om jeg var deres ektemann, sier Herren. Men dette er den pakten jeg skal slutte med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg skal legge Min lov i deres indre og skrive den på deres hjerter. Jeg skal være deres Gud, og de skal være Mitt folk (Jeremia 31, 31-33). Det er helt tydelig at denne nye pakten er forskjellig fra den som ble avskaffet, siden den ikke ville være "som den pakt jeg opprettet med deres fedre". Forskjellen ligger i den kjennsgjerningen at den nye pakten ikke lover jødene noe geografisk land. Istedet kommer hvert menneske som tror på Jesus, grunnleggeren av den nye og universelle pakt, til å få del i Gud.
DET UTVALGTE FOLK
Guds valg falt aldri på den jødiske nasjon som mange fremdeles tror. Bibelen sier i virkeligheten at Gud valgte en mann, Abraham som var araméer, for det fantes ikke noen israelsk nasjon før Abraham. Det er derfor galt å tro at judaismen er en rase. Moses understreket dette ved å si til jødene: "Du skal svare og si for Herren din Guds åsyn: ”Min far var en araméer, som holdt på å gå til grunne"….(5 Mosebok 26.5). Meningen med Abrahams kall var dannelsen av et sosialt miljø for å ta imot Messias. Guds mening var ikke å velge et folk av politiske grunner, men for å sende Messias, "som kom til sitt eget", og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn (Joh. l. 1 l- 12).
Fredsriket