 |
| Myrdal Sakene kan lastes ned gratis her. |
Den dømmende statsmakt - domstolene - skal kontrollere den utøvende statsmakt, for eksempel politiet. Der er grunnlovens system at statsmaktene skal kontrollere hverandre. Men mye tyder på at store deler av dommerstanden ikke forstår sin rolle. Tror for eksempel enkelte utnevnte høyesterettsdommere at deres oppgave er å dekke over feil som begås av deres politiske venner, i forvaltningen eller i politiet, inkludert riksadvokat-embetet?
Makt Myter Media (MMM) er en antologi som kom ut like før valget i 2013. Her ble det ovennevnte forholdet omtalt. Men boken, på samme måte som Hege Storhaugs bøker, ble aktivt søkt underkjent, ikke minst hennes "Islam, den 11. landeplage". Meninger og saker kveles politisk bevisst av noen - ikke av demokratiets sanne venner. "Det er mye verre enn du tror" var den megetsigende undertittelen til MMM boken. Jeg fryktet nemlig et sterkt politisk preget rettsvesen, som vi knapt kan stole på.
I ett av mine MMM kapitler "Tvilsom norsk rettssikkerhet" refereres kilder "med klart manglende stolthet" hva angår norsk strafferettspleie. I det følgende vil jeg konsentrere meg om et tilfelle jeg først nylig ble gjort meg oppmerksom på: Myrdal Sakene. I et stort hefte med denne tittel på over 100 sider har høyesterettsadvokat Erik Gjems-Onstad oppsummert saken, en beretning om merkelige for ikke å si mistenkelige omstendigheter. Om makten i kulissene som spiller på lag, men skjult. I Eirik Jensen-saken sa aktor nylig: "Politiet skal sikre spor, ikke fjerne dem".
Tilfellet her gjelder en mann, Arne Myrdal, som tidlig påpekte problemene med ikke-vestlig innvandring. Han sto politisk upopulært frem gjennom FMI (Folkebevegelsen mot innvandring) allerede på slutten av 80-tallet. Det fikk han i 1991 fengsel-straff for. Advokat Erik Gjems-Onstad engasjerte seg etter at dommen falt - for frikjennelse. De 100 sidene beskriver historien:
"Allerede 15. april 1989 møtte det opp flere hundre "antirasister" og besatte Arendal og ødela FMI's årsmøte der. Flere av møtedeltakerne ble slått, spyttet på og trakassert på det groveste mens politiet (bare) så på og ikke løftet en finger. Selv var jeg gjeste-invitert til Årsmøtet (etter tidligere å ha forsvart Vivi Krogh i Høyesterett - for hennes uttalelser om islamske innvandrere), men (jeg) ble overfalt av maskerte banditter utenfor Central Hotel hvor landsmøtet skulle holdes". Foto-beviser for dette foreligger.
Advokaten henvendte seg til Agder lagmannsrett og fikk kopi av rettsboken som ikke en gang var maskinskrevet og som sjelden kommer utenfor rettens kontor... Den manglet sågar opplysning om at en av fagdommerne nektet å godta juryens avgjørelse og stemte for at Myrdal måtte frikjennes.
Dette gjorde saken juridiske spennende og øket sjansen til å få dommen prøvet i Høyesterett. Men fengsels-dommen reiste mange spørsmål, blant annet om "provokatøren" Tom Krømcke (som skaffet våpen gjennom innbrudd av et heimevernslager) var et troverdig vitne - som sågar hadde kontakt parallelt både med Overvåkningspolitiet og lokal-politiet, som slik underhånden fikk vite om "Myrdal-planen". Men politiet valgte ikke å gripe inn...Dette lukter en felle, et justismord for å ta Myrdal. Krømcke-utsagn i avhør viste seg tildels som bløff. Det må også nevnes at sorenskriver Koch i forhørsretten fant Myrdal så troverdig og Krømcke så lite troverdig at han mente at det ikke forelå skjellig grunn til mistanke om noe straffbart fra Myrdals side.
Overvåkningspolitiets troverdighet? Advokaten gjør i detalj rede for diverse omstendigheter som det her vil føre for langt å gjenta. Han fant motstridende politi referater og uriktige opplysninger. At noen fra Blitz-miljøet ble "invitert" til Arendal for "antirasistiske forstyrrelser" synes sannsynlig.
For å korte ned "spoler" jeg direkte frem til Høyesterettsdommen hvor advokat Gjems-Onstad ikke fikk medhold. Han følte en helt uvanlig aggressivitet fra administratorens side. Saken gjaldt nemlig "om å gå imot det mange følte var myndighetenes politikk, og dessuten hvorvidt politiets opptreden var akseptabel". (Begge disse aspekter sitter "langt inne" her til lands, min påstand).
Advokat Erik Gjems-Omdal skriver: "Dommen bekrefter etter min mening at Høyesterett så absolutt er et politisk organ, og at politiske hensyn spiller inn ved avgjørelsene". Han publiserte samtidig et brev fra høyesterettsadvokat Johan Hjort datert 23/12/93 hvor sistnevnte påpekte: "Jeg husker at du ble avbrutt praktisk talt fra du åpnet munnen, og at det ble bortimot umulig for deg å gi en sammenhengende fremstilling og begrunnelse for anken." Han avsluttet slik: "Særlig overfor en part som Myrdal, som jo med eller uten grunn i den offentlige opinionen er et mobbeoffer er det viktig at domstolene er til det ytterste påpasselige med å gi ham en "fair trial".
Høyesterettsadvokat Gjems-Omdal fant både lagmannsretten og Høyesterett som blodig urettferdige. Og han valgte å innanke dommen for Europa-domstolen - ved å påpeke alle de feil og overgrep som var gjort fra politiets side. Både ved å gi uriktige opplysninger og, ikke minst om "samrøret" Krømcke og politiet imellom - som langt ut over det tillatelige.
Europa-domstolen svarte kort og konsist: " Declares the application inadmissible" dvs saken avvist.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.