«Selvskryt skal man lytte til for det kommer fra hjertet».
Sitatet rinner oss i hu når vi leser Høyre-leder Erna Solbergs uttalelse i et foredrag for partiets sentralstyre søndag. Og sitatet tilhører en av hennes forgjengere, ingen ringere enn Carl J. Hambro – en av det forrige århundres mest betydelige norske politikere, stortingsrepresentant i 38 år, stortingspresident i 18 år og Høyres leder i 12 år.
Vi tviler ikke på at Erna Solberg mener det oppriktig når hun fortalte Høyres ledende kadre at Norge er blitt et tryggere land i hennes periode som statsminister, men er for vår del mer enn usikker på om Solbergs beskrivelse er i samsvar med virkeligheten. Riksrevisjonen stiller seg heller ikke bak statsministeren og rettet så kraftig kritikk for «alvorlige mangler» i sikringen av kritisk infrastruktur og bygninger at Regjeringen besluttet å hemmeligstemple revisjonens kritiske rapport. Det er pinlig for enhver regjering om folk skulle bli klar over hvilke usikrede liv de lever.
Politikerne, her bruker vi bestemt form flertall for det gjelder så godt som alle, har skapt et samfunn hvor det nå er nødvendig at politiet er til stede i rikt antall og med tohånds automatvåpen når statsministeren deltar på en barnefestival, slik tilfelle var i Oslo søndag. Da kongeparet og statsministeren overvar åpningen av Festspillene i Bergen nylig, var skarpskyttere utplassert på hustakene. 17. mai var sidegatene til Karl Johan avstengt med busser for å hindre at terrorister kunne kjøre lastebiler inn i folkemengdene.
I dagens politikerskapte samfunn må folk nå kaste et blikk bakover skulderen når de beveger seg i det offentlige rom – for sin egen sikkerhets skyld. Dette gjør noe med folk. Det tærer på tryggheten å vite at en er omgitt av elementer som ikke tar fem øre for å utøve terror. Når frykten biter seg fast og blir en del av hverdagen, har terroristene oppnådd et av sine mål: Å skremme folk og få dem til å oppføre seg slik terroristene vil. Da har ondskapens forvaltere nådd et delmål og er klar for trinn to.
Frykten er ikke ugrunnet. I april arresterte politiet på Grønland i Oslo en 17-åring av utenlandsk opprinnelse (hvem ellers?) med en hjemmelaget bombe. Dette var en innretning av enkleste slag, som kunne ha anrettet betydelig skade om den var blitt satt av. Gutten sitter fortsatt i varetekt, noe som understreker alvoret.
Politikerne har skapt et samfunn hvor overvåkings- og sikkerhetstiltak vil oppleves som plagsomme og som kan utfordre menneskerettighetene. Det er prisen en må betale for å beskyttes mot folk med uedelt motiv for sine misgjerninger.
Hittil har muhammedanske terrorister i Europa nøyd seg med skytevåpen, bomber og biler, men oppfinnsomheten er nok større enn som så. Sprenglegemer kan skytes flere hundre meter ved hjelp av såkalte potetkanoner. Dette er en enkel bombekaster som tilvirkes av plastrør og hvor drivkraften er komprimert luft eller drivgass fra bokser med hårspray. (Mer om byggemåten på You Tube).
Virkelig vei i vellinga blir det når terrorister går over til droner, som i vår tid er alminnelig handelsvare og lette å operere. Det fins knapt botemiddel mot angrep med talløse droner som hver slipper en ett kilos sprengbombe over Slottsplassen 17. mai.
Dette kan fort bli djevelsk virkelighet i et politikerskapt usikkerhetssamfunn.
Ragnar Larsen