Det var vår kjære "landsmoder" Gro Harlem Brundtland som la grunnen for et flerkulturelt og fler-etnisk samfunn. Det forelå faktisk konkrete planer om å forme Norge til det samfunnet vi har i dag helt tilbake til 70 tallet. Kanskje ikke ting har skjedd så plutselig og uventet som vi har blitt fortalt likevel? Inn kommer Stortingsmelding nr. 74 av 1979, skrevet av selveste Dr. Gro Harlem Brundtland.
Stortingsmeldingen går i korte trekk ut på å omgjøre Norge fra et etnisk homogent samfunn til et flerkulturelt og fler-etnisk samfunn. Det gis en detaljert plan for hvordan dette kan gjennomføres så smertefritt som overhodet mulig og kanskje mest skremmende; det gir en detaljert plan for hvordan barna skal læres opp gjennom omfattende «holdningskampanjer» i skoler, frivillige organisasjoner, idrettslag og fritidsklubber til å akseptere den totale omdannelsen av nasjonen Norge. Som Gro Harlem Brundtland selv skriver i Stortingsmeldingen: De voksne generasjoner er alt for fordomsfulle, framtiden ligger i barna og måten vi kan forme dem.
Norge innførte en såkalt innvandringsstopp i 1975.
Det hevdes i media og blant politikere at ingen kunne forutse den enorme migrasjonsbølgen som har rammet Europa og Norge. Likevel skriver Gro Harlem Brundtland i 1979 at Norge kommer til å bli et flerkulturelt samfunn. Stortingsmelding nr. 74 av Gro Harlem Brundtland er forløperen til mye av det tankegodset makteliten og den venstrevridde kultureliten har i dag. Stortingsmeldingen har lagt grunnen for det Norge som skulle utvikle seg fra 1979 og fram til i dag. Vi skal nå se litt nærmere på hva som faktisk står i Stortingsmelding nr. 74. Gro Harlem Brundtland slår fast at misnøyen mot de innvandrerne som hadde kommet til Norge fram til 1979 skyldtes: «til dels uvitenhet, feilinformasjon og misforståelser.»
Videre legger hun grunnen for all framtidig statlig engasjement når det kommer til innføringen av det flerkulturelle samfunnet: «Det er helt klart at de sentrale myndigheter har et ansvar her – for å motvirke og forebygge diskriminering og rasisme i befolkningen. Et av virkemidlene er klar, entydig og saklig informasjon og holdningsskapende virksomhet.» Sagt på en annen måte så skal det norske folk oppdras av staten til å ha korrekte holdninger.
Hun legger også psykiske lidelser til grunn for de som er imot omdannelsen av nasjonen Norge: «Ofte bygger diskriminerende holdninger på uklare følelser og angst for ukjente og fremmede ting, samt behovet for å ha syndebukker i nedgangstider da det er kamp om knappe ressurser f.eks. innen boligsektoren. Derfor er det viktig å finne metoder for å trenge gjennom psykiske og følelsesmessige barrierer for å nå fram med saklig informasjon og kunnskap.» Videre beskriver hun det å ta et oppgjør med innvandringsmotstandere i den politiske debatten som: «(..) i forbindelse med fordømmelsen av en persons vrangforestillinger(..)»
Innvandringsmotstandere har med andre ord vrangforestillinger. Hun slår også fast at hun ønsker at det skal settes i gang konkrete tiltak for å få nordmenn til å akseptere det nye flerkulturelle Norge. «Derfor er det viktig å få i gang konkrete tiltak i folks eget lokale miljø – enten det er blokka, oppgangen, småhusbebyggelsen, beboerforeningen mv.» Media må også med i dette fellesprosjektet for den totale omdannelsen av Norge: «De sentrale myndigheter og de politisk ansvarlige må til enhver tid påvirke massemedia som fjernsyn og radio til å drive opplysning og holdningsskapende virksomhet. Dette kan gjøres på mange måter, men det er ikke sannsynlig at oppslag og programmer om hvor mange problemer innvandrerne har osv. er det gunstigste utgangspunktet for forståelse.» Et fritt media som rapporterer uavhengig er altså ikke det Gro Harlem Brundtland ser for seg når det gjelder å lykkes i omdannelsesprosessen til et flerkulturelt samfunn.
Også barna skal med når det Nye Norge skal skapes: «Skolemyndighetene har påtatt seg et ansvar for at opplysnings- og holdningsdannende virke begynner med barn og ungdom.» Gro Harlem Brundtland konkluderer med at: «Det holdningsskapende arbeidet vil få stadig økt betydning, særlig i forbindelse med at annen generasjons innvandrere begynner å gjøre seg gjeldende. En bred og allmenn opinion mot diskriminerende holdninger og rasisme blir svært viktig. I denne prosessen og bevisstgjøringen er informasjonsspredning et nøkkelord.» For som hun skriver i Stortingsmeldingen: «Toleranse ser ikke ut til å være medfødt. Det er nødvendig med betydelig innsats av økonomiske og andre ressurser for å ta igjen og styre den utviklingen mot et flerkulturelt/pluralistisk samfunn som vi er inne i.»
Utviklingen skal styres mot et flerkulturelt samfunn slår Gro Harlem Brundtland fast i 1979. Det hersker heller ingen tvil om at det har hun fått til. Norge har vært styrt mot et flerkulturelt samfunn og vi har blitt omdannet til et flerkulturelt samfunn. Alt har vært politisk villet og styrt. Derfor bør det heller ikke lenger være noen tvil om hvem man kan rette en stor «takk» til når det gjelder å ha skapt det samfunnet vi har i dag. Gro Harlem Brundtland gikk forøvrig til en eksklusiv jobb i FN som generaldirektør for verdens helseorganisasjon etter at hun hadde overlatt stafettpinnen i Arbeiderpartiet til Jens Stoltenberg.
May Harriet Seppola