Ja, for av globalister og sosialister kalles vi "rasister" selv om vi ærlig slåss for å beskytte vårt dyre fedreland. Syndebukker? Dette er blitt en noe uvirkelig verden, spesielt for oss eldre ikke-ekstremister som husker 2. verdenskrig. Ordet "høyre-ekstremister" er nemlig et annet mye brukt skjellsord av riksmedia. Dette er ren anti-fedrelands-forkjemper-propaganda. Det føles islam-defaitistisk eller venstre-ekstremistisk.
Måtte de virkelige ekstremistene, svikerne, eventuelle egohumanister blant oss, de som villig tillater "oss andre nordmenn" underlagt de fremmede, få smake sitt eget bitre brygg. Men dessverre, det brygget blir oss alle uvegerlig å drikke etterhvert - om denne galskapen tillates fortsette. De som ikke allerede lider av Stockholm syndromet (som en slags overlevelses-strategi), må alle snarest komme til sans og samling, før det er for sent.
Dette med Stockholm-syndromet tror jeg ikke alle har fått med seg: Kort fortalt gjelder dette oftest "ofre" for kidnappinger og bortføringer som utvikler en slags sympati for sine kidnappere, selv voldtektsmenn. Dette må ingenlunde forveksles med eventuelle eldre kvinner som får seg takknemlige asylsøker-gutter til bruk mot husvær.
Fra Wikipedia siterer jeg: "Dette er et psykologisk fenomen, der forbryteren og ofrene får sympati med hverandre, og der ofrene til slutt utvikler negative følelser overfor politiet som forsøker å redde dem ut av situasjonen. Gislene opplever at livene deres ligger i gisseltakerens hender, og at de er under en viss beskyttelse hos denne personen. Mens det er politiet og myndigheter som nekter å etterkomme forbryterens krav, som setter gislenes sikkerhet på spill. I de periodene politiet ikke forhandler med gisseltakeren, blir det tid til samtaler mellom ofre og overgriper. Det snakkes om familie, om barn, om gleder og bekymringer. Slik knyttes det følelsesmessige bånd, og etter hvert får alle parter en felles interesse av å komme ut av krisen uten at noen blir skadet. I utgangs-punktet er relasjonen mellom forbryter og offer preget av et maktforhold i disfavør offeret, men gjennom å nærme seg forbryteren og ta dennes perspektiv oppstår en følelse av at makt-forholdet jevnes ut."
La oss tilslutt ta en titt på hvem som er de egentlige rasistene; en del av våre "nye nordmenn". De vet å fremstille seg som ofre. Norge har tatt imot dem som politiske flyktninger, mens mange er alt annet. De har lurt oss, de fleste hater oss; dette er alvorlig og farlig rasisme. For religiøst preget hat er mye farligere enn det å mislike. Og dette er altså takken for at vi sterkt har understøttet dem. Ikke vil de la seg integrere, for vi er vantro i deres øyne. Og de som respekterer oss, tør ikke engang stå opp for oss. For da blir de utstøtt og/eller straffet av sine egne. For ikke å snakke om de muslimske frafalte, de blir gjerne en fatwa-dødsdom til del.
Politikere og andre, slutt all nytteløs islam-tilpasning. Nye nordmenn, kom dere i ærefullt arbeid.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.