Av
Dr. Robert Morey
Yusuf Alis oversettelse og kommentar
Ref
– kilde:
Sura
2:60 – jødiske og arabiske legender
Sura
2:65 – jødiske legender
Sura
2:125, 158, 189, 194, 196, 197, 198, 200 – arabiske legender
Sura
2:259 – jødiske legender
Sura
3:49 – kristne legender
Sura
7:65, 73, 85 – arabiske legender
Sura
11:59 – arabiske legender
Sura
18:9 – kristen legende
Sura
18:110 – persisk kilde
Sura
74:32 – arabiske legender
Det
er således anstendig og på sin plass å anvende spørsmålene om
kilde på Islams gud.
Hentet
Islam sin gud fra åpenbaring eller fra allerede eksisterende kilder?
Generelle spørsmål
Spørsmål:
Er det mulig å tro at man tilber den sanne Gud når man faktisk
tilber en falsk gud? Svar: Ja.
Spørsmål:
Har de fleste religioner hellige bøker som gjør krav på at den Gud
eller de guder eller gudinner som er åpenbart i deres bøker er
sann? Svar: Ja.
Spørsmål:
Beviser det at man tilber den sanne Gud kun ved å påstå at man
tilber den sanne Gud? Svar: Nei.
Spørsmål:
Gjør Koranen krav på at Allah er den sanne Gud? Svar: Ja.
Spørsmål:
Kan det være mulig at Koranen tar feil og at Allah således er en
flask gud? Svar: Ja.
Spørsmål:
Kan det være mulig at Islam hentet navnet “Allah” fra
før-islamske kilder? Svar: Ja.
Spesifikke spørsmål
Spørsmål:
Forklarer Koranen ordet “Allah”? Svar: Nei.
Spørsmål:
Ble ordet “Allah” gjort kjent for første gang i Koranen? Svar:
Nei.
Spørsmål:
Antar Koranen at dens lesere allerede hadde hørt om “Allah”?
Svar: Ja.
Spørsmål:
Bør vi se til før-islamsk arabisk historie for å finne ut hvem
“Allah” var før Muhammed? Svar: Ja.
Spørsmål:
Ble Muhammed, ifølge muslimsk tradisjon, født i en kristen familie
eller stamme? Svar: Nei.
Spørsmål:
Ble Muhammed født i jødisk familie eller stamme? Svar: Nei.
Spørsmål:
Hva var hans families og stammes religion? Svar: Hedensk. (ikke
jødisk eller kristen)
Spørsmål:
Hva var Muhammeds fars navn? Svar: Abdullah (Abd + Allah)
Spørsmål:
Deltok Muhammed i de hedenske seremonier i Mekka? Svar: Ja.
Spørsmål:
Dyrket og tilba araberne i før-islamsk tid 360 guder? Svar: Ja.
Spørsmål:
Tilba araberne (i før-islamsk tid) solen, månen og stjernene? Svar:
Ja.
Yusuf
Ali: pgs. 1619-1623 "The Forms of Pagan Worship."
Det
kan observeres at solen og månen og de fem planeter ble identifisert
med levende guddom, gud eller gudinne, med sine egne særtrekk og
kjennetegn. Månedyrkelse var likeledes populært i forskjellige
former...Man legger merke til at månen var en maskulin guddom i
gammel tid i India; den var også en maskulin guddom i gammel
semittisk religion, og det arabiske ord for måne (qamar) er av
hankjønn. På den annen side er det arabiske ord for solen (shama)
av hunkjønn. De hedenske araberne så tydeligvis på solen som en
gudinne og månen som en gud. Dersom Wadd og Suwa representerte Mann
og Kvinne, så kunne de godt representere den astrale tilbedelse av
månen og solen...
De
hedenske guddommer best kjent i Ka’ba og omkring Mekka var Lat,
Uzza og Manat...De var feminine gudinner.
I
sin forklaring på hvorfor Koranen sverger ved månen i Surah 74:32,
kommenterer Yusuf Ali, ” Månen ble tilbedt som en guddom i mørke
tider” (fn. 5798, pg. 1644).
Spørsmål:
Bygde araberne templer for måneguden? Svar: Ja,
Spørsmål:
Ga de forskjellige arabiske stammene forskjellig navn og titler på
måneguden? Svar: Ja.
Spørsmål:
Hva var noen av disse navnene/titlene? Svar:
Sin, Hubul, Ilumquh, Al-ilah.
Spørsmål:
Ble tittelen ”al-ilah” (guden) brukt om måneguden? Svar: Ja.
Spørsmål:
Ble ordet “Allah” utledet av “al-ilah”? Svar: Ja.
Spørsmål:
Var den hedenske ”Allah” en høy gud i en panteon (samling av
guder) av guddommer? Svar: Ja.
Spørsmål:
Ble han (måneguden) tilbedt i Kabah? Svar: Ja.
Spørsmål:
Var Allah bare en av de mange mekkanske guder? Svar: Ja.
Spørsmål:
Plaserte de en statue av Hubul (måneguden) på toppen av Kabah?
Svar: Ja.
Spørsmål:
Var Hubul på den tiden betraktet som måneguden? Svar: Ja.
Spørsmål:
Var Kabah på den måten ”Månegudens hus”? Svar: Ja.
Spørsmål:
Ble navnet Hubul omsider erstattet med navnet ”Allah” som navn på
måneguden? Svar: Ja.
Spørsmål:
Ble Kabah kalt ”Allahs hus”? Svar: Ja.
Spørsmål:
Utviklet hedningene religiøse ritualer forbundet med tilbedelsen av
deres guder? Svar: Ja.
Spørsmål:
Praktiserte hedningene (araberne før islam) pilgrimsreiser, faste i
Ramadan, løpe rundt Kabah syv ganger, kysse den sorte sten, rake av
seg håret, dyreofringer, løpe opp og ned to åser, kaste sten på
djevelen, puste vann inn og ut av nesen, be flere ganger daglig
vendt mot Mekka, gi almisser, fredagsbønn, etc.? Svar: Ja.
Spørsmål:
Påbød Mohammed sine tilhengere å delta i disse hedenske
seremoniene mens hedningene ennå kontrollerte Mekka? Svar: Ja.
Spørsmål:
Adopterte Islam disse hedenske ritualene og fortsatte de å bruke dem?
Svar: Ja.
Hele
den hedenske pilgrimsferd ble åndeliggjort i Islam... (Yusuf Ali:
fn. 223 pg. 80).
Spørsmål:
Ble al-Lat, al-Uzza og Manat kalt ”Allahs døtre”? Svar: Ja.
Yusuf
Ali forklarer i fn. 5096, pg. 1445, at Lat, Uzza og Manat var kjent
som ”Guds (Allahs) døtre”.
Spørsmål:
Ba Koranen på noe sted muslimer om å tilbe al-Lat, al-Uzza og
Manat? Svar: Ja. (Surah 53:19-20)
Spørsmål:
Er disse vers blitt ”opphevet” og tatt ut av den nåværende
Koran? Svar: Ja.
Spørsmål:
Hva ble disse versene kalt? Svar: ”De sataniske vers”.
Spørsmål:
Var halvmånen et gammelt hedensk symbol på måneguden gjennom hele
den gamle verden? Svar: Ja.
Spørsmål:
Var den det religiøse symbol på måneguden i Arabia? Svar: Ja.
Spørsmål:
Ble likeledes stjerner brukt som et hedensk symbol på Allahs døtre?
Svar: Ja.
Spørsmål:
Brukte jødene eller de kristne i Arabia halvmånen med flere
stjerner i den som symbol for deres tro? Svar: Nei
Spørsmål:
Adopterte Islam den hedenske halvmånen og stjerner som sitt
religiøse symbol? Svar: Ja.
Spørsmål:
Som Islam utviklet seg gjennom århudrene, adopterte den hedenske
seremonier, hedenske templer og hedenske symboler? Svar: Ja.
Spørsmål:
Er det mulig at de fleste muslimer ikke kjenner til den hedenske
opprinnelse til deres egen religions symboler og ritualer? Svar: Ja.
Spørsmål:
Blir de sjokkert over å oppdage deres seremoniers og historiers
kilder? Svar: Ja.
Spørsmål:
Kan Islam være Abrahams religion dersom den er avledet fra
hedenskap? Svar: Nei.
Spørsmål:
Hva er da Islam? Svar: En moderne versjon av eldgamle tiders
fruktbarhetskulturer.
Spørsmål:
Er Koranens ”Allah” den kristne Gud, Fader Sønn og Hellig Ånd?
Svar: Nei.
Spørsmål:
Sier jødene ar muslimenes ”Allah” er deres Gud også? Svar: Nei.
Overetters
kommentar: Det ville vel overraske de
fleste om jødene skulle hevde at de tilba en gud som hater dem og
vil la muslimene utslette dem. For det sier nemlig Koranens gud,
Allah at muslimene skal gjøre.
Spørsmål:
Hvems gud er så Allah? Svar: Hedendommens gud.
Dokumentasjon
De
følgende sitater avslører at det blant islamske lærde hersker
generell enighet om at Allah var en hedensk guddom før Islam ble
til. Han var kun en gud i en gudeverden bestående av 360 guder som
ble tilbedt av araberne. Selv om han til tider ble betraktet som en
”høy gud”, så betyr ikke dette at han var den ene sanne Gud.
Ordet
Allah ble avledet fra al-ilah som var blitt en generisk (fellesnavn)
tittel for en hvilken som heslt gud som ble betraktet som den høyeste
gud. Hver arabisk stamme brukte Allah som referanse til sin egen
bestemte høye gud. Dette er grunnen til at Hubal, måneguden, var
det sentrale fokus for bønn ved Kabah og folk ba til Hubal idet de
brukte navnet Allah.
”Historikere
som Vaqqidi har uttalt at Allah i virkeligheten var høvdingen for de
360 guder som ble dyrket i Arabia på den tiden Mohammed trådte frem
på scenen og ble betydningsfull. Ibn Al-Kalbi ga de før-islamske
guddommer 27 navn... Interessant nok, ikke mange muslimer ønsker å
akseptere at Allah var dyrket av arabiske hedninger og tilbedt ved
Kabah i Mekka allerede før Mohammeds tid. Noen muslimer blir sinte
når de blir konfrontert med dette faktum. Men historien er ikke på
deres side. Før-islamsk litteratur har bevist dette.
G.
J. O. Moshay, Who Is This Allah?, (Dorchester House, Bucks, UK,
1994), pg. 138.
“Islam
kan også takke de hedenske araberne for ordet “Allah”. Vi har
bevis for at ordet Allah fikk innpass i mange personnavn i nordlige
arabia og blant nabatianerne (et gammelt folkeslag som fantes i
nåværende Jordan og på Sinai). Det forekom blant araberne den
senere tid, i teoforiske navn og som enkeltstående.”
Ibn
Warraq, Why I Am Not A Muslim, (Prometheus, Amherst, 1995) p. 42.
”I
alle fall er det et særdeles viktig faktum at Muhammed ikke fant det
nødvendig å introdusere en helt ny guddom, men nøyde seg med å
hjelpe sine medfølgere til å kvitte seg med deres hedenske Allah
ved å la ham gjennomgå en slags dogmatisk renselse.”
Encyclopedia
of Religion and Ethics, I:664.
“Navnet
Allah, som Koranen selv vitner om, var velkjent i det før-islamske
Arabia. Ja, både det og dets feminine form, Allat, finnes ganske
ofte blant de teoforiske navn i inskripsjoner fra nord Afrika.”
Arthur
Jeffrey, ed., Islam: Muhammad and His Religion (New York: The Liberal
Arts Press, 1958), p. 85.
“Allah
er et særegent navn, anvendelig kun på deres [arabernes] særegne
Gud.”
Encyclopedia
of Religion and Ethics, I:326.
“Allah
er et før-islamsk navn…”
Encyclopedia
of Religion, I:117.
“Allah
er funnet…i arabiske inskripsjoner før Islam.”
Encyclopedia
Britannica, I:643.
“Før
Muhammeds tid aksepterte og tilba araberne på sett og vis en høyere
gud som ble kalt Allah.”
Encyclopedia
of Islam, eds. Houtsma, rnold, Basset,
Hartman (Leiden: E. J. Brill, 1913), I:302
“Allah
var kjent for de før-islamske araberne; han var en av guddommene i
Mekka.”
Encyclopedia
of Islam, ed. Gibb, I:406.
“Ilah.
. .fremtrer i før-islamsk poesi. . .Ved hyppig bruk, ble al-ilah
trukket sammen til allah, ofte bekreftet i før-islamsk poesi.”
Encyclopedia
of Islam, eds. Lewis, Menage, Pellat,
Schacht (Leiden: E. J. Brill, 1971), II:1093.
“Navnet
Allah går tilbake før Muhammed.”
The
Facts on File: Encyclopedia of World Mythology and Legend, ed.
Anthony Mercatante (New York, The Facts on
File, 1983), I:41.
“Opphavet
til dette (Allah) går tilbake til før-muslimske tider. Allah er
ikke et alminnelig navn som betyr ”Gud” (eller en ”gud”), og
muslimen må bruke at annet ord når han ønsker å vise til noen
annen enn hans egen særegne guddom.”
Encyclopedia
of Religion and Ethics (ed. Hastings),
I:326.
“Allah
var allerede kjent ved navn av araberne.”
Henry
Preserved Smith, The Bible and Islam: or, The Influence of the Old
and New Testament on the Religion of Mohammed (New York: Charles
Scribner's Sons, 1897), p. 102.
“Navnet
Allah fremgår tydelig også i arkeologiske og litterære levninger
fra før-islamske Arabia.”
Kenneth
Cragg, The Call of the Minaret (New York: Oxford University Press,
1956), p. 31.
“I
de senere år er jeg blitt stadig mer overbevist om at for en adekvat
forståelse av Muhammeds løpebane og Islams kilde, må betydelig
viktighet tilknyttes tilværelsen i Mekka for troen på Allah som en
”høy gud”. På en måte er dette en form for hedendom, men det
er så forskjellig fra hedenskap slik allment oppfattet at det må
gis særskilt behandling.”
William
Montgomery Watt, Muhammad's Mecca, p. vii.