 |
Av Dan Odfjell.
Oljesmurt norsk selvforherligelse og godfjottsliberalisme er noe vårt kjære land dessverre er blitt til del. Uansvarlig fremmet av et ukritisk riksmedia som slik har tillatt oss underlagt tildels farlige fremmede krefter - krefter som misbruker «menneskerettigheter» til fortrengning av vår kristne og gamle kultur. Og jeg tenker også på Norge dirigert fra Brussel, og derfra oppmuntret til mottak av ikke-vestlige inntrengere. Dette står globalistene for; her eksemplifisert kun ved to blant de mange fedrelands-forfeilede, nemlig Jonas Gahr Støre og Knut Arild Hareide.
Men når selv våre biskoper faller oss i ryggen (som «bitt» av sosialismen) er jeg, som har vært en optimist helt til mitt nå 80ende år, blitt pessimistisk. Der finnes nemlig ikke et eksempel på en eneste vellykket sosialist-stat i verden, ei heller på en islamistisk sådan. Og derfor, at noen virkelig kan tro at kombinasjonen sosialisme og islamisme vil bli vellykket, faller på sin fatale enfoldelighet - og noe som bare kan forklares politisk gjennom elite-maktens kyniske hensynsløshet, like egoistisk og hensynsløs som Putin med tidligere kommunist-pamper. Som er som reddiken, bare rød på utsiden - men hvit og alt mulig annet på innsiden... Altså, makt og privilegier lokker, og trumfer ideologier og de fleste menneskelige hensyn.
Jeg utfordrer herved landets biskoper, adressert ved preses Helga Byfuglien Haugland, å besvare min enkle påstand om kristendom og sosialisme som uforenelig. Før valget fikk Hareide den utfordringen, men han svarte ikke.. Jeg er verken teolog eller ateist, men finner moderne menneskerettighets-snakk som forfeilet. Biskopene bør uttrykke klar sannhet, eller trekke seg som hyrder; nå i navnet bare, ikke lenger i gavnet. Hvor er deres fedrelands samvittighet blitt av, i dette året for Luthers 500 års feiring?
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.