Overskriften er kjent for Bibellesere. Den er hentet fra Galaterbrevet 4,4. Tidens fylde er den norske oversettelsen av grunntekstens «PLEROOMA TOU CHRONOU». Et oppslagsverk utdyper dette slik: En tidsperiode da alt som var tenkt for perioden, var fullført. Da Guds tidsplan var kommet til et bestemt punkt, sendte han Jesus.
Gud hadde tidligere, - gjennom profeten Daniel, angitt tidspunktet for når en Salvet, en Fyrste skulle stå fram. Jødene visste at en dag skulle Messias komme. De ventet ham.
Interessant er det å legge merke til at den samaritanske kvinne som Jesus møtte ved Sykars brønn, også kjente til Messias-forventningen. Hun sa: Jeg vet at Messias kommer – han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han forkynne oss alt (Johs. 4,25).
Døperen Johannes i fengslet sendte noen av sine disipler til Jesus med spørsmålet: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? Spørsmålet viser at jødene ventet på en som skulle komme.
Hans komme var forutsagt mange ganger og på mange måter i GT. Første Mosebok forteller at han kom fra Juda stamme, og at han skulle være konge og hersker, og folkene skulle bli ham lydige. Jesaja profeterte at Immanuel skulle fødes av en jomfru. En dag skulle folk som vandret i mørke se et stort lys. Jesaja 9:6 sier: For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste.
Mika profeterte hvilken by Messias skulle fødes i, nemlig Betlehem. Jesaja har også 4 sanger om Herrens tjener, henholdsvis i Jes.42,1-9 , Jes. 49,1-6, Jes. 50,4-9 og Jes 52,13-53,12. Det anbefales å lese disse sangene!
Så kom tidens fylde, og Messias ble født av en kvinne, født under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.
Det nærmer seg jul, og vi skal igjen markere hans komme til jord. Når det er jul, er det ett ord de fleste bruker mye, og det er ordet gave. Dette ordet er også et bibelsk ord. Jesus brukte ordet i samtalen med den samaritanske kvinne: Kjente du Guds gave,... Gave heter her DOREA på grunnspråket. I NT finnes tre ord for gave: DORON, DOREA og DOREMA. Det siste brukes bare to steder i NT, Rom. 5,16 og Jak. 1,17. Begge steder er Gud gavens giver. DOREA brukes også utelukkende om Guds gaver; av Johannes, Lukas (i Apostelgjerningene), Paulus og i Hebreerbrevet, til sammen 11 ganger. DORON brukes både om gaver fra Gud, og gaver i videre betydning.
Guds gave med stor G er Jesus selv. Det kjenner vi fra den lille Bibel: For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn… En gave kan vi enten ta imot eller avvise. Johannes forteller om konsekvensen av å ta imot gaven: Alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. Konsekvensen er altså at man blir Guds barn. Det var det Paulus også nevnte: ...så vi skulle få barnekår (Gal. 4,5).
Gaven gis gratis. Det er det som ligger i nådebegrepet. Gratis og ufortjent: For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave (DORON). Når Paulus i Rom. 3,24 sier: Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus..., så er uforskyldt en oversettelse av gresk DOREAN. Dette adverbet er avledet av DOREA. Så uforskyldt betyr at frelsen gis som en fri gave. Salig den som tar imot Guds gave.
Velsignet julehøytid!
Per Sverre Bårdsen