Av Axel Remme (fra bladet Bibelsk Tro).
Betraktning ut fra Joh. 1, 14:
”Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”
Julens budskap viser hvor nært Gud vil være menneskene. Det avslører at han ikke vil ha avstand, men nærvær. Han vil verken være langt borte eller utilgjengelig. Derfor kommer han til vår jord ved sin Sønn og tar ”bolig iblant oss”. Så nær, så sammen med oss og med oss.
Gud hos mennesket som menneske. For at mennesket skal kunne få samfunn med ham. Denne høytidens budskap er bud om den nære Gud.
Ingen ulykke for oss er større enn at Gud blir borte! Det er det virkelige onde. Ikke bare fordi det blir fattig, tomt og uttrykt uten ham. Men enda mer fordi det blir ondt og håpløst. Uten Gud er vi uten framtid med håp.
Vi er skapt til å ha samfunn med ham, til å være ham nær og høre ham til. Skjer ikke det, er det viktigste i tilværet borte. Alle forsøk på å erstatte sitt gudsbehov med den tilfredsstillelse eiendom, arbeid og framgang gir, svikter. Jesus ga drastiske eksempler på slike bedrag å sette sin lit til det man eier. Skyves Gud bort fra livet, blir resultatet åndelig armod og fortapelsens gudsforlatthet.
Det viste Jesus med beretningen om den rike bonden, som avslutter med ordene: ”Slik er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud.” (Luk 12,21). Brudd med Guds vilje og troen på Jesus Kristus, fører til totalt havari og fortapelse.
Hvor nær Gud vil være oss mennesket sies blant annet med dette bibelverset. Jesus kalles ”Ordet” her i Johannes-prologen. Ordet uttrykker hva som bor i mennesket. Jesus uttrykker hva som bor i Gud. ”I ham er hele gudsfylden legemlig til stede.” (Kol 2,9). Jesus er det fullkomne, evige utrykk av Guds vesen. Hebr 1,3 sier det slik: ”Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord.”
Kristus ble menneske. ”Ordet ble kjød”. Han ble legemliggjort, inkarnert. Ordet fikk en kropp, et legeme. Han ble menneske, fullt og helt. Kledd i vår skikkelse var han også sann Gud i verden.
Betraktning ut fra Joh. 1, 14:
”Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”
Julens budskap viser hvor nært Gud vil være menneskene. Det avslører at han ikke vil ha avstand, men nærvær. Han vil verken være langt borte eller utilgjengelig. Derfor kommer han til vår jord ved sin Sønn og tar ”bolig iblant oss”. Så nær, så sammen med oss og med oss.
Gud hos mennesket som menneske. For at mennesket skal kunne få samfunn med ham. Denne høytidens budskap er bud om den nære Gud.
Ingen ulykke for oss er større enn at Gud blir borte! Det er det virkelige onde. Ikke bare fordi det blir fattig, tomt og uttrykt uten ham. Men enda mer fordi det blir ondt og håpløst. Uten Gud er vi uten framtid med håp.
Vi er skapt til å ha samfunn med ham, til å være ham nær og høre ham til. Skjer ikke det, er det viktigste i tilværet borte. Alle forsøk på å erstatte sitt gudsbehov med den tilfredsstillelse eiendom, arbeid og framgang gir, svikter. Jesus ga drastiske eksempler på slike bedrag å sette sin lit til det man eier. Skyves Gud bort fra livet, blir resultatet åndelig armod og fortapelsens gudsforlatthet.
Det viste Jesus med beretningen om den rike bonden, som avslutter med ordene: ”Slik er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud.” (Luk 12,21). Brudd med Guds vilje og troen på Jesus Kristus, fører til totalt havari og fortapelse.
Hvor nær Gud vil være oss mennesket sies blant annet med dette bibelverset. Jesus kalles ”Ordet” her i Johannes-prologen. Ordet uttrykker hva som bor i mennesket. Jesus uttrykker hva som bor i Gud. ”I ham er hele gudsfylden legemlig til stede.” (Kol 2,9). Jesus er det fullkomne, evige utrykk av Guds vesen. Hebr 1,3 sier det slik: ”Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord.”
Kristus ble menneske. ”Ordet ble kjød”. Han ble legemliggjort, inkarnert. Ordet fikk en kropp, et legeme. Han ble menneske, fullt og helt. Kledd i vår skikkelse var han også sann Gud i verden.
Dette er Guds hemmelighet. Det mysterium vi ikke kan fatte, men må ha den klare troens bekjennelse om. Barnet i krybben i Betlehem, Kristus på korset på Golgata i Jerusalem, er Ordet fra Gud iblant oss. Skaperordet, frelse- rordet. Han kom ikke for å skape en ny verden. Det hører framtiden til. Men han kom som Guds skaperord for å gjøre nye mennesker med sin frelsesgjerning og sitt ”evige livs ord”. Han er Ordet fra Gud som skaper det det nevner. Det viste han ved sine under og ved den underfulle frelse alle får som tar imot ham.
Hva Jesu herlighet bestod i sies her med ordene ”nåde og sannhet”. (Ikke en sannhetsløs nåde, som verden vil ha!) Tre disipler hadde sett hans herlighet på forklarelsens berg. Alle hadde sett den i hans gjerninger og under, i hans omsorg, medlidenhet og barmhjertighet, og i hans vilje til å ofre alt. Det strålte av hans liv og ord.
Men apostelen Johannes samlet det hele i disse to ord: nåde og sannhet. Alt Jesus var og gjorde, ga og stod for, angikk disse grunn- leggende bibelske begrep. Begge deler kjenne- tegnet ham og skinte fra hans person og vesen. Det preget hans skikkelse. Ikke bare som en svak anelse eller et sjeldent uttrykk, men som et konstant tegn og en veldig mengde. ”Full av nåde og sannhet.” Han var rik på nåde, men gikk aldri på akkord med sannheten.
Det gjelder også for oss, at ”hans herlighet” blir sett. Den er ikke skjult, men åpenbart. Derfor kunne de første øyevitnene, si: ”Vi så hans herlighet”.
Troens erfaring gir oss blikk av Jesu herlighet. Den er ikke noen slags jordisk glans, men den herlighet som han hadde ”fra sin Far”. En herlighet som består av den uoppløselige forening av ”nåde og sannhet”. Det ufortjente og det eviggyldige.
Jesus sa til sine: ”Salige er de øynene som ser det dere ser!” (Luk 10,23). Ser ham som høytidsordet vitner om, er nær, nådig og sann.
Axel Remme (fra bladet Bibelsk Tro).
Hva Jesu herlighet bestod i sies her med ordene ”nåde og sannhet”. (Ikke en sannhetsløs nåde, som verden vil ha!) Tre disipler hadde sett hans herlighet på forklarelsens berg. Alle hadde sett den i hans gjerninger og under, i hans omsorg, medlidenhet og barmhjertighet, og i hans vilje til å ofre alt. Det strålte av hans liv og ord.
Men apostelen Johannes samlet det hele i disse to ord: nåde og sannhet. Alt Jesus var og gjorde, ga og stod for, angikk disse grunn- leggende bibelske begrep. Begge deler kjenne- tegnet ham og skinte fra hans person og vesen. Det preget hans skikkelse. Ikke bare som en svak anelse eller et sjeldent uttrykk, men som et konstant tegn og en veldig mengde. ”Full av nåde og sannhet.” Han var rik på nåde, men gikk aldri på akkord med sannheten.
Det gjelder også for oss, at ”hans herlighet” blir sett. Den er ikke skjult, men åpenbart. Derfor kunne de første øyevitnene, si: ”Vi så hans herlighet”.
Troens erfaring gir oss blikk av Jesu herlighet. Den er ikke noen slags jordisk glans, men den herlighet som han hadde ”fra sin Far”. En herlighet som består av den uoppløselige forening av ”nåde og sannhet”. Det ufortjente og det eviggyldige.
Jesus sa til sine: ”Salige er de øynene som ser det dere ser!” (Luk 10,23). Ser ham som høytidsordet vitner om, er nær, nådig og sann.
Axel Remme (fra bladet Bibelsk Tro).